(16.03.21) Berre 10 mill. dekar eller 3 % av landarealet i Noreg er jordbruksareal. 45 % av landet er utmarksareal som kan brukast i matproduksjon, men haustinga kan berre gjerast av beitedyr. Skal vi ha eit landbruk basert på lokale ressursar må utmarka brukast. Denne ressursen kan ikkje sentraliserast – skal den nyttast må vi ha landbruk i heile landet.

(16.03.21) Parasitter (snyltere) kan deles i innvendige og utvendige parasitter. De innvendige parasittene holder til i indre organer som mage, tarm og lever, og de utvendige parasittene på huden og i ulla.

(16.03.21) Utover 2000-tallet var det en positiv stemning i sauenæringa, - det var underdekning på saue- og lammekjøtt og kjøttprisene steg. Dette førte til nyetableringer og utvidelser og modernisering av driftsapparatet hos mange bønder. Dyretallet økte og det ble flere store besetninger.

(16.03.21) Etter det vi kjenner til, er det få økonomiske analyser som er gjort for å kvantifisere den samla effekten av ulike driftsval i engdyrking, hausting, konservering og utfôring av grovfôr for sauebruk. Vi har rekna på denne totaliteten med å bruke ein vidareutvikla versjon av det økonomiske kalkyleprogrammet «Grovfôrøkonomi» som er eigd av NLR og TINE.

(16.03.21) Beiter kan vere så mangt, det kan vere alt frå fulldyrka jord som vert beita til skrinne fjell-/utmarksbeite. Eg skal i dag snakke om det som er midt i mellom: Innmarksbeite (kulturbeite på folkemunne).

(15.03.21) Utviklinga av elektronisk utstyr har ført til store framskritt på ulike område i samfunnet. Dette gjeld også innan landbruk og beitebasert husdyrproduksjon. Eg skal her sjå nærare på nyvinningar som er tatt i bruk eller er under utvikling innan dette feltet. Dette er berre meint som ei oppsummering av det som finst på marknaden, og litt om moglegheitene som ligg i bruken av desse produkta. Meir opplysningar om dei ulike produkta får ein hjå produsentane.

(15.03.21) Prosjektet «Fôring for livskraftige lam» pågikk fra 2014 til 2019 ved Norges miljø- og biovitenskapelige Universitet (NMBU) på Ås. Bakgrunnen for prosjektet er at dødfødsler og tidlig lammedød har vist en økende trend de siste åra, og det er særlig stor risiko i kull med trillinger eller flere lam.

(15.03.21) Hva er det ideelle grovfôret til sau? Definisjonen på det kan vel variere. Vi tar derfor utgangspunkt i et sauebruk, og kva grovfôrbehov det er på dette bruket. Hva er vel mer naturlig enn å la Kjell Erik Berntsen, selveste NSG sjefen, Nortura- sauebonde og flink grovfôrdyrker representere den norske sauebonden.

(Sist endret 02.03.21) Etter som lamminga går sin gang, blir mange sauefjøs fylt til randen. Mange dyr pr kvadratmeter i eit sauefjøs som kanskje i tillegg er varmt og dårleg ventilert, fører til stort smittepress på søyer og lam.