(Sist endret 18.03.24) Det er stort fokus på transportdyktighet hos dyr som transporteres til slakt, og Mattilsynet har derfor laget en veileder til bruk ved vurdering.

(06.03.24) Salget av gris og storfe er noe oppjustert fra siste prognose for 2024, og det ventes fortsatt jevnt uttak fra reguleringslager. Tilførslene av gris er også noe høyere, og det er nødvendig å redusere slaktegrisvektene ytterligere. For egg er det behov for noe økt produksjon.

(Sist endret 04.03.24) Lammingstida er ei travel tid som det er viktig å planleggja godt. Ein godt forberedt lammingssesong gir overskot til å berge fleire lam!

(Oppdatert 01.03.24) I dag er det ofte slik at sauebonden ikke klipper sauene sine selv. Gode klippere som kan gjøre jobben raskt og effektivt vokser ikke på trær i Norge, og utenlandske klippere blir derfor ofte en løsning. Disse er raske, arbeidsomme og kan faget sitt, men kan ha dårlig kunnskap om norsk sauedrift, og er ofte mest vant til å klippe tomme søyer om sommeren. Dette kan bidra til at klippinga gjennomføres på en måte som ikke passer ved klipping av høgdrektige søyer.

(Siste endret 01.03.24) Våren 2012 ble det gjennomført en feltstudie som viste at antall dødfødte lam hos søyer med tre eller flere lam ble redusert dersom søyene fikk ekstra E-vitamin de siste sju ukene før lamming.

(01.03.2024) Livdyrmarkedet i Nortura uke 10/2024

(Oppdatert 29.02.24) I forbindelse med klyppinga kan flere oppdage at sauen er i magreste laget.

(21.01.10, endret 29.02.24) Dette temaheftet har som mål å gi kunnskap om hvordan en kan redusere lammetapet fra fødsel og til lamma slippes på sommerbeite. Om lag halvparten av det totale lammetapet skjer i denne perioden.

(Sist endret 29.02.24) Sauekontrollen syner at tal totalfødte lam ligg stabilt på i overkant av to lam pr søye og tal lam om hausten ligg på mellom 1,6 og 1,7 lam pr søye. Det bør vera eit mål å redusere denne forskjellen. Forsking syner at det er lam frå store kull som er mest utsette for å gå tapt.

(Oppdatert 29.02.24) Eit overskotslam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at det får tilfredstillande tilvekst og blir difor teken frå søya og fôra opp på mjølkeerstatning, kraftfôr, grovfôr og beite. For å få økonomi i eit overskotslam-oppdrett, er det viktig at ein alt før lamming har tenkt igjennom korleis ein ynskjer å ta vare på overskotslamma.