Dyrevelferdsprogram

1. juli er fristen for DVP-besøk for mange slaktekylling-, kalkun-, oppals- og rugeeggprodusenter. Logg deg inn på Velferdsportal fjørfe og sjekk om dette gjelder deg. Gjelder det deg, ta snarest kontakt med din veterinær og gjør avtale om DVP-besøk. 

DVP-besøk står for Dyrevelferdsprogrambesøk og tok fra nyttår over etter det som tidligere het helseovervåkingsbesøk (HO-besøk) i dyrevelferdsprogrammene. Veterinærbesøkene er en sentral del av dyrevelferdsprogrammene (DVP), og de skal først og fremst være et nyttig besøk for bonden.

Se mer om flere indikatorer fra 2025 på animalia.no, og generelt om Dyrevelferdsprogrammet.

Slaktekylling

Dyrevelferdsprogram slaktekylling ble iverksatt 1. juli 2013 og er obligatorisk for alle som har slaktekyllingproduksjon med dyretetthet over 25 kg/m2.

Programmet inkluderer krav om daglig registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, årsaker til dødelighet, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd.

Kalkun

Dyrevelferdsprogram kalkun ble iverksatt 1. januar 2017 og er obligatorisk for alle som har mer enn 200 kalkuner for kjøttproduksjon.

Programmet inkluderer krav om daglig registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, årsaker til dødelighet, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd.

Verpehøns

Norsk fjørfenæring er ambisiøs når det gjelder dyrevelferd, og har utviklet et eget dyrevelferdsprogram (DVP) for norske verpehøns, trådte i kraft 1. januar 2020.

Programmet inkluderer krav om registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, dødelighetsårsaker, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd. Kun et fåtall av norske verpehøner sendes til slakt. De fleste blir avlivet på gården. Alle eggbønder skal derfor delta på kompetansekurs i avliving av verpehøns.