Dyrevelferdsprogram

Det fjørfenæringa til nå har omtalt som helseovervåkingsbesøk av veterinær vil fra 2025 kalles dyrevelferdsprogrambesøk – eller DVP-besøk. Det vil dermed bli likt som for andre dyreslag som svin, storfe og sau. Veterinærbesøkene er en sentral del av dyrevelferdsprogrammene (DVP), og de skal først og fremst være et nyttig besøk for bonden. Se mer på animalia.no

Slaktekylling

Dyrevelferdsprogram slaktekylling ble iverksatt 1. juli 2013 og er obligatorisk for alle som har slaktekyllingproduksjon med dyretetthet over 25 kg/m2.

Programmet inkluderer krav om daglig registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, årsaker til dødelighet, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd.

Kalkun

Dyrevelferdsprogram kalkun ble iverksatt 1. januar 2017 og er obligatorisk for alle som har mer enn 200 kalkuner for kjøttproduksjon.

Programmet inkluderer krav om daglig registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, årsaker til dødelighet, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd.

Verpehøns

Norsk fjørfenæring er ambisiøs når det gjelder dyrevelferd, og har utviklet et eget dyrevelferdsprogram (DVP) for norske verpehøns, trådte i kraft 1. januar 2020.

Programmet inkluderer krav om registrering av produksjonsdata og velferdsregistreringer på gården, som antall dyr innsatt, daglig dødelighet, dødelighetsårsaker, luftkvalitet og andre hendelser knyttet til dyrehelse og dyrevelferd. Kun et fåtall av norske verpehøner sendes til slakt. De fleste blir avlivet på gården. Alle eggbønder skal derfor delta på kompetansekurs i avliving av verpehøns.