Grisene trives best i større flokker, viser forskningsprosjektet Griseløftet

(01.02.24) I Norge har det vært mer fokus på smågrisproduksjonen og purkenes velferd enn slaktegrisens behov. Dette ønsket Nortura, Felleskjøpet Fôrutvikling, Norsvin R&D, Fjøssystemer, sammen med FoU-partner Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), å gjøre noe med. Målet har vært å skaffe kunnskap og utvikle verktøy som fremmer dyrevelferden til slaktegrisen.

Marko Ocepek, Biovit, NMBU

Marko Ocepek, Biovit, NMBU presenterer resultat fra prosjektet Griseløftet der Ingrid Melkild fra Nortura er prosjektleder, også Odd Magne Karlsen og Eli Maria Stenklev fra Nortura er med i prosjektteamet

Hovedmålsettingen for forskningsaktivitetene i prosjektet var å kartlegge velferd og produksjon hos norske slaktegriser, med hovedvekt på faktorer som sosialt miljø i form av dyretetthet og gruppestørrelse, rutiner for strø og rotemateriale, bingedesign, og luftkvalitet. Gris-røkterforhold ble også noe berørt. I prosjektet er det også utviklet en brukervennlig og effektiv protokoll for registering av velferden til grisen. 

Prosjektet startet opp i 2019 og er støttet gjennom forskningsmidler for Landbruk og matindustri. Prosjektet har inkludert over 11 000 slaktegriser fra 87 besetninger fra ulike deler av landet for å sikre et representativt utvalg. I tillegg har prosjektet gjennomført kontrollerte forsøk på Mære landbruksskole og i en besetning. 

Viktig kunnskap fra prosjektet er:  

Heldekkende med strø på liggeplassen er storbetydning for velferd, og virker også positivt for luftkvaliteten og bidrar til rene dyr og rent golv. 

I tradisjonelle binger bør rotemateriale gis 2 ganger daglig i form av halm, høy, avis eller lignende –og gjerne kombiner med flere typer da dette oppleves mer stimulerende av grisene og de holder seg reinere og det er reinere i bingen. 

Tallebesetningene og utegrisbesetningene fikk best score på alle velferdsparametere, men kan være en utfordring med for mye ammoniakk og skitne griser på talle hvis mengde tilført strø ikke er tilpasset dyrebelegg (vanskelig å lage en god talle ettersom hvert innsett er relativt kortvarig).

Større grupper av slaktegriser hadde bedre velferd, men kan redusere tilvekst og fôreffektivitet er noe vist i feltdata, men ingen forskjell i forsøk. Større grupper muliggjør også andre måter å designe bingene på, med begrensede områder med dypstrø, områder med fôring og andre funksjoner som er plassert i avstand fra hverandre og med en hensiktsmessig plassering i rommet i forhold til dyreflyt og management. 

Positiv effekt på velferd ved å gi slaktegrisen større areal fra 1,0 til 1,5 m2, men ingen forskjell i tilvekst eller fôreffektivitet. Samtidig innebærer 50 % mer plass til grisen en halvering av inntektsgrunnlaget for bonden. 

Gjennom prosjektet har deltakerne satt søkelyset på å forbedre dyrevelferden til slaktegriser i Norge. Prosjektet har gitt verdifull praktisk innsikt i forhold som er viktig for velferden til slaktegrisen. Resultatene er blitt formidlet gjennom foredrag, internasjonale tidsskrifter og konferanser, og i møter med bønder som leverer gris til Nortura. 

Se også