Smittevern i svinebesetninger

(16.06.20) 2020 blir året smittespredning, smittevern og immunitet er de mest omtalte tema i samfunnet generelt. Svineprodusenter er en gruppe som over mye lengre tid har hatt disse temaene langt fremme i bevisstheten. Det er likevel viktig å minne hverandre på viktigheten av god smittebeskyttelse.

Av: Annbjørg Nernæs, Spesialveterinær svin, Nortura

God helse er viktig for god dyrevelferd. Kommer ny smitte inn i huset står vi i fare for å påføre dyrene sykdom og lidelse. Det vil i tillegg resultere i nedsatt produksjon og økonomiske tap. Noen av smittestoffene vil også medføre restriksjoner på livdyrhandel og slakteleveranser, og i noen tilfeller nedslakting av hele besetningen.

Hva beskytter vi oss mot?
Bakterier, virus, sopp og parasitter som fremkaller sjukdom, kaller vi smittestoffer. Smittestoffene lever og formerer seg på og i grisen, i hunder, katter, fugler, rotter og mus, mennesker, gjødsel, strø, jord m.m. Sporedannende bakterier og parasitt-egg kan overleve lenge i miljøet.

Smittestoffene kan spres blant annet med livdyr, personer og utstyr, skadedyr og fugler, insekter, luft, transportmidler, husdyrgjødsel, strø, jord og grovfôr.

Smittestoff overlever generelt bedre i skittent og fuktig miljø enn i rent, tørt og varmt miljø.

Hvordan løse smittebeskyttelse i praksis?
Allerede når en planlegger fjøset må en har smittebeskyttelse i tankene. Planlegg plassering slik at du får definerte soner rundt fjøset og på tunet, slik at ren og uren trafikk kan holdes adskilt. Få til gode og praktiske inn- og utlastingsfasiliteter for dyr. Legg til rette for å sluse folk (gårdens egen og besøkende) inn på en god måte. I tillegg må fjøset planlegges slik at gnagere, fugler og andre skadedyr holdes ute fra fjøset.

I den daglige drifta har vi noen viktige punkter for å beskytte besetningen sin mot smitte utenfra:

Livdyrhandel:
Handle livdyr fra faste besetninger. Og få dyrene inn i besetningen på en smittesikker måte; det setter krav til både transport og mottaksforhold i fjøset.

Levering av slaktedyr:
Utlastingsforhold må legges til rette slik at du ikke risikerer å få inn smitte fra slaktebil og sjåfør.

Smittesluse:
Det viktigste punktet for daglig smittebeskyttelse i fjøset – den skal passeres flere ganger om dagen, og det er svært viktig at den fungerer som tenkt.

Det er et krav om smittesluse i forskrift om hold av svin, men forskriften definerer ikke detaljert hvordan en slik sluse skal være. Utform smitteslusa slik at den både er praktisk å bruke og at den blir smittesikker.

Viktige punkter om smittesluse

  • Inngangspartiet skal være rent, ryddig og oppvarmet.
  • Varmt og kaldt vann, såpe og papirhåndkle skal være lett tilgjengelig ved smitteskillet, slik at alle får vasket hender på vei inn og ut.
  • Det skal være en klart definert "ren sone", indre del av husdyrrommene og en "uren sone", ytre del.
  • Skillet mellom ren og uren del i inngangspartiet skal markeres med et tett, fastmontert skille, som hindrer skitt og fuktighet fra uren sone å komme inn på ren sone.
  • På hver side av skillet bør det være ei rist for å stå på uten sko.
  • Alle, inkludert gårdens egne folk, som passerer fra uren til ren sone, skal skifte til besetningens fottøy og kjeledress.
  • Det anbefales også at alle besøkende bruker munnbind, hansker og hårbeskyttelse.

Området før smitteslusa er urent område. Der vil det alltid kunne finnes smittestoffer som kan utløse sykdom i besetningen. Husk på at det i urent område kan være for eksempel dysenteribakterier som, om de dras inn med fottøy eller klær, kan påføre besetningen store tap i form av diaréer, behandling og sanering. Dysenteribakterien har en stor evne til å overleve lenge under skitne, kjølige forhold. Rent og tørt overlever bakteriene kort tid!

I SPF-besetninger blir det mer og mer vanlig med dusj-sluse i tillegg til den vanlige inngangsslusa. Dusjsluse anbefales for alle besetninger som skal bygge nytt, eller gjøre ombygginger i forbindelse med slusa. I en dusjsluse er prinsippet at en går fra uren sone, og direkte inn i dusjen for grundig vask, deretter ut på ren sone i fjøset, uten å gå tilbake i uren sone.

Besøksjournal er et KSL-krav. Alle besøkende skal kvittere ved inngang. Det setter fokus på at alle har et ansvar for at grisen skal forbli frisk, og er nyttig om det oppstår en situasjon hvor en må spore hvor smitte kan ha kommet fra eller er videreført.

Det er også en god idè å ha låste ytterdører, dette for å forhindre uvedkommende å gå inn uten å følge sluserutiner. Ha et "adgang forbudt"-skilt på ytterdøra, med telefonnummer.

Intern smittebeskyttelse:
I tillegg til smittebeskyttelsen ut mot omverdenen er smittebeskyttelse mellom avdelinger og dyregrupper også viktig.

Med gode rutiner for skille mellom aldersgrupper av dyr, alt inn- alt ut på avdelingsnivå og grundig vask, samt tomtid, klarer en å holde smittepresset nede for de smittestoffene som finnes i besetningen.

For de fleste smittestoff er smågris og ung slaktegris de største smittesprederne, siden de ennå ikke har et voksent immunforsvar.

Se Animalias nettsider for anbefalinger om vask av grisehus.

vask-og-desinfeksjon-av-grisehus_veiledningshefte_nov2019.pdf
 

Animalia har informasjon om god smittebeskyttelse på sine nettsider:

Smittebeskyttelse

Om MRSA testing