Presentasjon av foredragsholdere på LAM 2026

Hvordan kan grovfôrkvaliteten påvirkes?

v/Produktsjef Jon Atle Repstad, Felleskjøpet Agri

Jon Atle har jobbet i Felleskjøpet i 28 år, hovedsakelig med såfrø og såkorn i ulike fagroller. Tidligere har han også jobbet i NLR og på NMBU.

Foredraget vil dreie seg om hvilke muligheter en har til å påvirke grovfôrkvaliteten. Hvordan påvirker artene i enga kvaliteten? Er det stor forskjell på de ulike sortene? Kan gjødsling og kalking ha betydning for mer enn avling? Slåtteregimet påvirker kvaliteten, men vil også påvirke engas holdbarhet.

Det vil bli sett på hva som er «teoretisk» ideelt, men også bli lagt vekt på de praktiske problemene som vær, vind og geografisk beliggenhet medfører.

The future is sheep – historia om hvorfor Skappel velger norsk ull

v/ Marthe og Dorthe Skappel

Dorthe Skappel er programleder i Tv2 og lidenskapelig strikker. I 2012 startet hun strikkebedriften «sister act» sammen med ektemannen og sine 2 døtre Marthe og Maria. Bedriften ledes i dag av Marthe Skappel som er utdannet innen markedsføring. Foredraget vil handle om veien fra et enkelt strikkeplagg som tok Norge med storm frem til hvordan de i dag jobber hardt for å fremme norsk ull. 

Myter og sannheter om metanhemmere

v/ forskerne Vibeke Lind og Grete H.M. Jørgensen, NIBIO Tjøtta 

Grete er forsker og etolog (PhD i Nibio og har jobbet med husdyrmiljø, dyrevelferd og sensorteknologi i 15 år. På fritiden jobber hun på småbruket der hun vokste opp, med inn-på-tunet aktiviteter med hest og sau i Leirfjord kommune. I forsøksfjøset på Tjøtta har hun også hatt ansvaret for flere forsøk på drøvtyggere, og har de siste årene jobbet med målinger av klimagasser ved hjelp av flere ulike metoder.  

Vibeke er forsker innen drøvtyggerernæring (PhD) i NIBIO og har jobbet med drøvtygger-ernæring gjennom 30 år og med måling av klimagasser fra småfe de siste 15 årene. Vibeke har bygd opp forsøksfasilitetene for småfe på Tjøtta og tester ut alt hva sauene liker og ikke liker å spise. 

I presentasjonen vil Grete og Vibeke fortelle om «Myter og sannheter om metanhemmere» – der de deler av sine erfaringer fra praktiske utprøvinger av metanhemmende ingredienser for sau og oppdatert bakgrunnskunnskap på forskningen innen området.

Beite og håndtering av sau, kan vi lære noe av skottene?

v/ sauebonde Cathinka Kjelstrup Paterson, Skottland 

Cathinka Kjelstrup Paterson, 38 år, driver med sau og ammeku på en øy på vestkysten i Skotland. Cathinka er norsk og flyttet over til Skotland for 7 år siden. Tidligere har hun jobbet i NSG som gjeterhund ansvarlig, og nå jobber hun fulltid på gården med mannen. De har ca 1100 vinterfora sau, mellom 4-500 «ungsauer» og 100 ammekyr. Cathinka skal snakke litt om forskjellene å drive med sau i Norge og Skottland. Hvordan dyrehåndteringen blir når man har en så stor flokk, hvordan de bruker beite og hva som tilskuddene går til og fokuseres på i Skottland.

Driftsopplegg og økonomi med bruksdyrkryssing på sau

v/ rådgiver og sauebonde Per Johan Lyse, Nortura.

Per Johan er 52 år, fra Nedstrand i Rogaland. Han er 80 % småferådgiver i Nortura og 100% kårkall. Per Johan har drevet med sau mer eller mindre hele livet og er spesielt interessert i avl. Han har derfor i mange år vært med i værering, leder av avlsutvalget og vært kåringsdommer i Rogaland. Han har også sittet i avlsrådet i flere år.

På presentasjonen vil Per Johan fortelle om mulighetene en har med bruksdyrkryssing, både med forskjellige raser og innad i rase. Her får du vite mer om økonomi ved bruksdyrkryssing og litt tips på hvordan og hva en må huske på.

Samarbeid om slipping, tilsyn, sanking og skilling av sau, slik gjør vi det i Søre Skjold Beitelag.

v/Karluf Håkull.

Karluf Håkull er 74 år og kjøpte sine fyrste fire sauer for konfirmasjonspengane. Han har vore aktivt med i Organisert beitebruk sidan 1966 og var med å bygge opp Kinso beitelag. Han var heiltidsbonde på ein forpakta gard fram til 1994. Da kjøpte han ein mindre gard og kombinerte bondeyrket med deltidsjobb i Gilde Vest som sidan vart Nortura. Her jobba han fram til han vart pensjonist i 2021. Foredraget vil handle om korleis Søre Skjold Beitelag jobbar for å få økonomisk og effektiv drift, med god dyrevelferd.

Tenke nytt i grovfôrproduksjonen til sau? Droner i grovfôrproduksjonen med praktiske erfaringer i Vest.

v/rådgiver Ove Sørestrand, NLR.

Ove Sørestrand er jordbruksrådgjevar i NLR, og har lang erfaring med rådgjeving innan landbruksorganisasjonane. Sauen har alltid hatt stor intresse, og er aktivt med på heimegarden. Bruken av beiter er økonomisk viktig for sauehaldet. Mange beiter er bratte og kuperte,  og vanskelg å komme til med kultivering. Bruk av droner har vore utprøvd for å komme til med kalking, gjødsling og ugrasbekjemping,  og kan bli viktig framover for betre utnytting av beiteareal for sauen. Ove med i NLR si faggruppe på sau, og innan avlsarbeidet i Sogn og Fjordane

Hvordan optimalisere bruken av beiter og eng i saueholdet, en runde Norge Rundt

v/seniorrådgiver Torhild Svisdal Mjøen, NLR.

Torhild er seniorrådgiver i NLR og har vore med lenge. Ho er utdanna sivilagronom på NMBU/Ås med vekt på plantekultur og husdyr. Torhild er kårkjerring på sauebruk i Oppdal, med stor interesse for sau og fôrproduksjon/fôring, og er med i NLR si faggruppe på sau og leder Agriforsk næringsgruppe småfe. Foredraget vil handle om graset og sauen- korleis du brukar engareala/ beitene på eit sauebruk avgjer valet av grasarter/ blandingar som høver i drifta. Ut i frå plassen ein bur og klima er det kanskje mogleg å tenkje litt nytt?

Utplukk av rett påsettlam og hvordan få de drektige?

v/ rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving og sauebonde Sondre Lauareid Hovda og rådgiver saueavl Martin Opheim Gløersen, NSG

Sondre Lauareid Hovda er 26 år og driv eit lite sauebruk i Etne, Sunnhordaland. På sida av garden har Sondre ei stilling som grovfôrrådgjevar i NLR. Interessa for landbruk, og spesielt sau har alltid vore stor. Våren 2024 fullførte Sondre ein mastergrad i husdyrvitenskap på NMBU /Ås. Tematikken for masteroppgåva var brunstproblematikk hjå påsettlam. Oppgåva såg på kva faktorar som påverkar  påsettlamma sin evne til å bli drektige. I tillegg vart det gjennomført eit fôringsforsøk, med mål om auka fôrstyrke rundt paring ville resultere i fleire drektige dyr. Påsettlam utgjer omlag 25 % av besetningen, og eit større fokus her vil kunne betre økonomien til bonden. Resultata frå oppgåva vil bli presentert på Lam 2026. 

Martin Opheim Gløersen er 32 år, og jobber som rådgiver sau i Norsk Sau og Geit. Han er også aktivt med i sauedrifta på hjemgården på Voss. Martin har en mastergrad i husdyrvitenskap fra NMBU på Ås, der han fikk fordype seg i avl og genetikk.  I NSG jobber han mye med å være et bindeledd mellom avlsforskerne og det praktiske avlsarbeidet som gjøres ute hos produsentene. På LAM 2026 vil han fortelle hvordan vi kan nyttegjøre oss indekser, kunnskap om eksteriør, og andre viktige egenskaper når vi skal velge ut aktuelle påsettlam.

Tiltak for å forebygge resistens mot innvortes parasitter

v/ veterinær Atle Meling Domke, NMBU.

Atle er veterinær og førsteamanuensis ved NMBU, seksjon for småfeforskning på Sandnes

Atle har jobbet med produksjonsdyr i over 20 år. Han har forsket i mange år på mage-tarmparasitter, spesielt hos sau. Blant annet Haemonchus contortus, resistens og hvorfor vi ikke får utnyttet parasittmidlene våre skikkelig. På LAM 2026 skal Atle si litt hvordan en i hverdagen kan få størst utbytte av snylterbehandlingen hos sau, og hvordan vi kan forebygge resistensutviklingen hos parasittene.

Praktiske og økonomiske fjøsløsninger for sau

v/ Knut Evensen, Rådgiver småfe og storfe Nortura

Knut er 58 år, kommer fra Ringebu kommune i Gudbrandsdalen hvor han, sammen med familien, driver gard med sau og ammeku på litt over 2 årsverk. Knut har jobbet i Nortura i 2 omganger, bla med hovedvekt på bygg og driftsløsninger for sau, og han har vært 13 år i Fjøssystemer som fagansvarlig på sau. Sauen er et fantastisk dyr, og det er utallige type produksjoner rundt omkring i landet. Knut er opptatt av at vi må få sauen opp og fram, og med det trenger vi fjøs som gjør at vi kan ha sau i rasjonelle løsninger for både store og små besetninger. Knut gleder seg til å møte dere på Lam 26.

Drifta mi og praktiske klimatiltak på et sauebruk i fjellbygda

v/ Aslak Geir Skurdal

Sauebonde og kraftprodusent i Skurdalen, Hol kommune. Aslak er 60 år og har vore sauebonde i 25 år. Han har tidlegare erfaring som tømmerhoggar og ingeniør i industrien på Kongsberg. Som spydspissbonde vil Aslak fortelje om eigne erfaringar med klimakalkulator og klimaplan med vekt på tiltak på eigen gard. Det blir også nokre tankar rundt eige drift og eigne løysningar generelt.

Nye metoder for objektiv bedømming av marg og finhet i ull 

v/Theodor Enok Bakken Skramstad
Sivilingeniør og dataingeniør i Animalia

Theodor er 26 år, odelsgutt fra Rena og lidenskapelig opptatt av sau og teknologi. Som dataingeniør i Animalia jobber han med å utvikle digitale løsninger for landbruket, blant annet innen ullkvalitet og ​klassifiering. På presentasjonen vil han fortelle om forprosjektet «Metoder for objektiv måling av marg i ull» – hvordan ny teknologi kan gi bedre målinger, høyere ullkvalitet og styrke norsk ullnæring for framtiden.

Blåtunge og andre utfordringer for sauenæringa

v/ spesialveterinær Siv Svendsen HT sau, Animalia

Siv jobber som spesialveterinær i Helsetjenesten for sau i Animalia, blant annet  med dyrevelferdsprogrammet for sau og med smittsomme sjukdommer. Siv sin første jobb som veterinær var i stordyrpraksis i Grane og Hattfjelldal veterinærdistrikt i 12 år. Deretter har Siv  jobbet som fagrådgiver i Nortura samt i Mattilsynet før hun fikk jobb i Animalia. Siv sin store faglige interesse er dyrevelferd og dyrehelse hos sau og formidling av dette.

I foredraget «Blåtunge og andre utfordringer for sauenæringa» blir sjukdommen blåtunge og hvordan denne påvirker sauenæringa tatt opp. Foredraget kommer også inn på andre mulige trusler som næringa kan stå overfor i tiden som kommer.

Hva har vi lært av mastittprosjektet cellesau

v/Jette Halkjær Jakobsen

Jette har jobbet som avlsforsker i Norsk Sau og Geit siden 2014 med oppgaver på både sau, geit og klima. Jette er opptatt av implementering av nye tiltak som kan forbedre produksjonsøkonomi, bærekraft, dyrehelse og -velferd. På presentasjonen vil hun fortelle om resultatene fra forprosjektet «CelleSau: Er høyt celletall om våren en indikator for utvikling av forandringer i juret som gir utrangering av søyer?»