Ny i konsernstyret og straks heltidsbonde

Det er hektiske dager for Ann Kristin Nes i Askvoll i Vestland, som er nyvalgt konsernstyremedlem i Nortura. Mellom styrepapirer og viktige møter med topptillitsvalgte og konsernsjefer, sjonglerer hun en fulltidsjobb som seksjonsleder i fylkeskommunen, fjøsstell og prosjektledelse for byggearbeidet på gården.

Til arbeidet på gården har hun god støtte av eldstesønnen på 25 år, som allerede er tungt inne i drifta, og som har tatt over all grovfôrproduksjon på gårdens 380 dekar dyrket mark. (Inkludert leiejord)

– Det er en klar motivasjon for meg at neste generasjon er veldig interessert i melkeproduksjon, og har veldig lyst til å satse på landbruket fremover. Han skulle nok helst ha tatt over produksjonen allerede i morgen, sier Ann Kristin Nes, med et glimt i øyet.

Nå investerer hun 5,5 millioner kroner i modernisering av driftsapparatet, inkludert melkerobot, godt støttet av Innovasjon Norge. Og fra nyttår kan Ann Kristin oppfylle drømmen om å bli heltidsbonde. Alt dette takket være god planlegging, og en tanke om et fleksibelt driftsapparat.

Fleksibelt fjøs for framtida

Ann Kristin Nes tok over gården etter faren i 2015. Han hadde avviklet melkeproduksjonen tilbake i 2011, og redusert til fôringsdyr, noen kviger og ei ammeku.  

Ann Kristins mål var derfor å fylle opp gamlefjøset igjen, og komme seg opp i full produksjon, før hun i 2019 investerte i et løsdriftsfjøs for ammeku. Det nye fjøset ble bygget tett inntil det gamle båsfjøset, slik at det senere kunne tilpasses en eventuell melkeproduksjon. Og det er dette steget som Ann Kristin tar nå.

Ombygginga innebærer blant annet å fjerne det gamle betonggulvet i båsfjøset, legge inn spalter, og åpne veggen mellom det gamle og nye fjøset. På den måten kan melkekyrne gå inn i det gamle båsfjøset, og melke seg i den nye «blå budeia».

– Ammeku er en fantastisk produksjon som jeg trives veldig godt med. Men her på Vestlandet er det dessverre vanskelig å leve av ammeku alene, med tanke på størrelsen på gårdene.

Derfor er det ikke uten vemod at hun nå bytter ut store deler av Charolais-besetninga, med melkerase. 
– Jeg beholder tre krysninger som skal prøve seg i melkeroboten. Den ene er Oddlaug som er avkom etter den aller siste NRF-kua fra besetningen bestefar kjøpte på Østlandet på 60-tallet.

I tillegg vil hun beholde ti ammekyr for å fortsette med salg av livdyr.

Se video fra Askvoll

Tidligere TYR-nestleder

Ann Kristin Nes er utdannet geograf fra Universitetet i Bergen. Hennes spesialfelt er hvordan strukturelle endringer i landbruket har endret landskapet. Askvoll-dama har jobbet med offentlig forvaltning i drøyt 20 år. Først i Statens Vegvesen og senere i plan og forvaltning i Vestland fylkeskommune.

– Jeg har vært veldig heldig med begge arbeidsplassene. Jeg har hatt en fleksibel arbeidsgiver og fått avspasere når gårdsdrifta har krevet det, forteller hun.

I tillegg har hun også vært engasjert i landbruksorganisasjonene, både lokalt og nasjonalt. Både som styremedlem og nestleder i TYR, distriktrådsleder i Felleskjøpet og styremedlem i Bondelaget i Askvoll.

I Nortura-sammenheng kom den driftige dama inn som varamedlem til styret i 2024. Og ved årsmøtet våren 2025, ble hun valgt som fast styremedlem.

– Jeg har et bankende hjerte for norsk landbruk, og liker en utfordring som er større enn meg selv, sier Ann Kristin.

Hjertesaker inn i konsernstyret

Som ny i Norturas styre er Ann Kristin Nes tydelig på hva hun mener er viktig: God økonomi i konsernet, konkurransedyktighet i begge ender av verdikjeden, både sluttmarked og tilførsel, og samtidig levere gode tjenester til bonden gjennom et sterkt rådgiverapparat.

Hun har selv opplevd hva gode rådgivingstjenester og personlige relasjoner, har å si for valget av slakteri. Da hun tok over gården etter forrige generasjon, hadde leveransene gått til Nordfjordkjøtt over en periode. Men god service fra Nortura og gode rådgivere på ammeku, gjorde at hun valgte samvirke.

– Det jobber ufattelig mange flinke folk i Nortura og de står på til alle døgnets tider. Vi skal ikke undergrave den jobben som enkeltpersoner gjør for selskapet vårt. Også håper jeg at vi som er bønder og eiere, klarer å sette pris på dem, avslutter Ann Kristin.