Gode erfaringer med bruksdyrkrysning på gammelnorsk sau

Av: Linn Hege Engen, rådgiver småfe i Nortura

Sauebonde Harald Fagervik bor på gården Westerheim litt utenfor Brønnøysund i Nordland. Han driver med gammelnorsk sau og oppnår gode resultater med måten han driver på, og lammene hans slaktes i hovedsak i løpet av september. Nortura tok et besøk hos han i slutten av lamminga for å få et innblikk i hans drift.

Harald sammen med kopplammene: Noen av søyene får tre lam, da tar Harald konsekvent fra det lammet som skiller seg ut og tar det til kopplam.

Harald Fagervik kjøpte gården Westerheim i 1984 og drev da utelukkende med fôrproduksjon for salg. Etter hvert ble det bestemt at det skulle bli sau på gården, og i 2004 ble det kjøpt 80 sau av gammelnorsk rase. Valg av rase ble gjort grunnet mangel på fjøs og et ønske om sterkt flokkinstinkt. I dag har han 126 mordyr og en lama. Harald driver i utgangspunktet alene, men har god hjelp fra de to sønnene sine og leier inn ekstra ved behov.

For ca 8 år siden ble Harald kontaktet av den lokale skinnberederen Pigato som driver Horn skinn. Han foreslo å bruke pelsvær på gammelnorsk-søyene for å produsere flotte skinn. Pelsværer ble innkjøpt og har siden den gang blitt brukt som farrase på hovedflokken. Alle lammene fra disse krysningene blir slaktet og det blir både flotte, populære skinn og gode slakt av denne krysningen. De beste søyene av gammelnorsk sau er skilt ut i en egen flokk som parres med vær av samme rase for å ha renrasede mordyr. Årslammene parres ikke og holdes unna hovedflokken på eget beite når væren slippes.

Værene slippes i flokkene ca medio desember. Harald ønsker ikke lamminga for tidlig da våren kan være både og. En god start er utrolig viktig.

I løpet av vinteren fôres det med grovfôr i fôrhekker og en stund før og under lamminga gis det litt kraftfôr. Formel grov har vist seg å fungere bra. Alle dyrene vaksineres i god tid før lamminga.

Nok mat er viktig og det fôres med rundball gjennom vinteren til beitene kommer seg på våren.

Formel grov har fungert veldig godt til gammelnorsk sau og egner seg godt til fôring rett på beitegraset.

Under lamminga har Harald fokus på at det skal være ro i flokken. Han går tilsynsrunder flere ganger i løpet av dagen og går hyppigere dersom han ser søyer som ser ut som at skal lamme snart. Han observerer fra avstand og griper inn kun dersom det er noen som trenger hjelp. Harald har en ryggsekk som står klar når han skal gå tilsyn. Der er alt som kan tenkes å være nyttig i lamminga: kikkert, hansker, glidemiddel, tau osv. Da har han alt med seg når han går runde og er forberedt dersom han må hjelpe til.

Av rovvilt er det i hovedsak rev, kråke, ravn og noe havørn som kan ta lam, men han mister generelt lite. Han er snar med å fjerne rester av morkaker eller eventuelle dødfødte dyr for å unngå å tiltrekke seg rovdyr.

Etter lamminga samles dyrene, lammene merkes og alle får snyltebehandling både innvortes og utvortes før de slippes på beite. I løpet av beitesesongen rullerer han på beitene og ved hvert beiteskift kjører han over det nedbeita arealet med beitepusser og gjødsler på med 2-3 kg nitrogen for å få fart på gresset igjen. Dette gjør at han har god beitekvalitet gjennom sommeren.

På høsten samles dyrene igjen og slaktelammene skilles fra og sendes til slakt. Søyene får seg en sjekk hvor det nappes ull, sees over klauver, hold og tenner. Harald ønsker helst friske, sunne dyr som feller ulla selv, så dette er egenskaper han prøver å ha fokus på ved utvalg av nye mordyr. Han ønsker også dyr som ikke har horn da disse kan skape trøbbel i fôrhekken, så dette prøver han å avle seg vekk fra.

Tanker for å få flere slaktemodne lam i september:

• Viktig med rett lammingstidspunkt for å få utnyttet våren
• God beitekvalitet gjennom sommeren
• Været får man ikke gjort så mye med, men det har mye å si både for beiteplantene og for tilveksten på lammene. Blir det for varmt i været ligger de mest i skyggen i stedet for å spise.