100 år med kjøtt på Løren

Med hatt og slips fulgte bøndene dyra til slakt og ugifte pølsemakere hadde eget pensjonat. Mye har forandret seg, men noe er også det samme fra tiden bøndene bestemte seg for å bygge slakteri på Løren.

15. november 1911 startet "Fællesslagteriet" produksjonen på tjukkeste landsbygda, nemlig Løren i Oslo. Hundre år etter er pølseproduksjonen borte, men fortsatt dreier det seg mest om kjøtt på hovedkontoret til Nortura på Løren – nå Oslos nyeste og urbane bydel.

Den gang stod det mellom Alnabru og Løren, og valget falt på Løren og en 60 mål tomt til kr 293 000 kroner. Begrunnelsen var at Løren lå strategisk ypperlig til: nær Kristiania torg og like ved jernbanelinjen mellom Grefsen og Alnabru.

- Å vite at bønder fraktet dyra sine med tog helt fra Nordland til hovedstaden og Norges første samvirkeslakteri, viser bare hvor markedsorienterte bøndene var og hvor viktig det var å stå samlet, forteller konsernsjef Runar Larsen.

- Da dyra var slaktet, ble skrotter, pølser og andre kjøttvarer fraktet med hest til kjøtthandlere i hele byen. Den siste grisen ble slaktet i 2000, og nå har vi bare administrative funksjoner igjen på Løren, sier Larsen.

Findressen på

I starten hadde Fellesslakteriet (FS) 5000 medlemmer, de fleste fra Østlandet. Etter hvert strømmet det til medlemmer fra vest og nord og medlemstallet var hele 85000 ved 10-årsjubileet.

9000 bønder fra Nord- og Sør-Trøndelag sendte med jamne mellomrom slaktedyra med tog til Løren. Å levere dyr til slakt var en høytidelig handling der dyrepassere og bønder med kortest vei stilte i dress med hvit skjorte og slips for å matche direktøren.

Direktør Carl Lütcherat (til venstre) i nedskjæringsavdelingen. Han var den drivende kraft i utviklingen av FS.
Direktør Carl Lütcherat (til venstre) i nedskjæringsavdelingen. Han var den drivende kraft i utviklingen av FS.

Roald Amundsens hermetikk

Med alle sine produkter ble Fellesslakteriet raskt ledende innen kjøttforedling i Europa – et godt hestehode foran slakterier i våre naboland som både var og delvis fortsatt er, mer råvareorienterte. Produktene omfattet spekepølser, spekeskinke, kokt skinke, jeger- skiløperproviant, leverpostei, pølser, blodpudding og ikke minst hermetikk.

- Dårlige lagringsforhold gjorde at hermetikk var den store kjøttkategorien helt fram til 50-tallet, og selveste Roald Amundsen brukte vår hermetikk på sine ekspedisjoner, sier Larsen.

- Det er artig å vite at Nortura som i dag har Norges fremste merkevarer innen egg og kjøtt med Gilde og Prior i spissen allerede i 1914 og 1929 fikk den høyeste utmerkelsen for "utmerkede varer og utmerket virksomhet" på verdensutstillingen. Vi var også tidlig ute med reklame. Allerede i 1932 brukte vi reklamefilmer på kino for å markedsføre produktene. I 1934 så Solegg dagens lys og 30 år senere ble Gilde et landsomfattende merke for kjøtt, avslutter konsernsjef Larsen med et bursdagssmil om munnen.

 

Slakterigründer fra Solør

Søren Berg, opprinnelig fra Nord-Odal, meierieier og bonde i Hof i Solør var den store ildsjelen bak og Fellesslakteriets egentlige stifter. Han var medlem av styret fram til sin død i 1919. Han var kjent langt utenfor landets grenser for sin fremragende avl på Yorkshire-griser.

Hans avlsbesetning ble først fylkesavslstasjon og i 1917 statsavlsstasjon. I 1911 ble Berg ridder av St. Olav for fortjenestefullt virke i landbruket.

 

100 års tilbakeblikk

  • 1911 - "Fællesslagteriet", Norges først bondeeide samvirkeslakteri og pølsemakeri starter produksjonen. Tomt og bygg koster 293.000 kr.
  • 1914 - FS fikk utstillingens høyeste utmerkelse på verdensutstillingen i Kristiania for "utmerkede varer og utmerket virksomhet"
  • 1926 - Roald Amundsen som plantet det norske flagget på Sydpolen 14. desember 1911, benyttet FS-hermetikk som proviant til besetningen på luftskipet Norges tokt til Nordpolen.
  • 1929 - FS fikk (igjen) utstillingens høyeste utmerkelse på verdensutstillingen i Barcelona for sin hermetikk.
  • 1930 - Omsetningsloven innføres for å bringe balanse mellom tilbud og etterspørsel av flesk, dvs svinekjøtt.
  • 1931 - Norges Fleskesentral opprettes for å regulere markedet og drive forretning
  • 1935 - Klassikeren Oslo-skinken og FS-boller var med som proviant for Erik Cederwall og Otto Løvenskjold som deltok i Rally Monte Carlo med sin Singer Le Mans.
  • 1945 - Bygdøy Kongsgård blir medlem av FS
  • 1950 - Norske Himalaya ekspedisjonen fant kjøtthermetikken velsmakende og kraftig
  • 1955 - Prinsesse Ragnhild i Rio sender brev til FS og takker på vegne av sin sønn Haakon for kjøttbollene, såkalt Smaa-troll-mat.
  • 1961 - Norges Kjøtt- og Fleskesentral, samvirkeslakterienes fellesorganisasjon flytter fra Karl Johans gate til nytt anlegg på Løren som bla omfattet reguleringslager.
  • 1964 - Gilde-merket innføres på bla spekemat.
  • 2000 - Den siste grisen slaktes på Løren. FS går inn i Gilde-konsernet sammen med de andre samvirkeslakteriene
  • 2006 - Gilde og Prior fusjoner til Nortura med hovedkontor på Løren.
  • 2023 - 9. juni var Norturas siste dag på hovedkontoret på Løren, etter mer enn 100 år i nabolaget. Det har vært slakteri/drift på Løren helt tilbake til 1911, da Fellesslakteriet startet opp som et samvirke mellom bønder. Løren var lett å komme til for bønder som bodde utenfor byen og området rundt kontorbygget var i mange år driftsbygninger og slakteri. Det ble satt opp et administrasjonsbygg i 1956, og i 2008 utvidet man med et nybygg. Rundt 250 personer har hatt arbeidsplassen sin på Løren. Nå går turen videre til Schweigaards gate 15 og på mange måter tilbake til røttene våre; det var her vi flyttet fra da vi en gang i tiden flyttet inn på Løren. Det nye hovedkontoret får nærhet til Landbrukskvartalet og stedet der gamle Oslo Slaktehus og kjøtthall en gang lå.


Utvikling i tall

 

1911 (første året)

1921

2011

2022

Medlemmer

5.000

85.000

18.000

17.000

Ansatte

 

120

5.800 (300 på Løren)

4.600

Omsetning

1,8 mill kr

7 mill kr

18 mrd kr

28,4 mrd kr