Styreleder Trine Vaag sin årsmøtetale

(28.04.20) Gode Årsmøte. Det er spesielle dager for oss alle. Også årsmøtet i år blir annerledes.

Å holde et digitalt årsmøte krever ulike tilpasninger, men vi tilpasser oss skiftende omstendigheter og tider. Selv om vi ikke møtes fysisk i år, skal vi få gjennomført et godt årsmøte.

Min tale vil også måtte bli litt annerledes. Den blir kortere enn vanlig, men likevel med fullt fokus på det viktigste: Vår konkurransekraft og omstillingsevne.

I fjor var budskapet fra Årsmøtet til styret krystallklart. Snu alle steiner i arbeidet med å skape et framtidsrettet og lønnsomt Nortura. Verken mer eller mindre.

Bakteppet kjenner vi alle godt. Nortura står i en beintøff konkurransesituasjon og presses på alle områder. Nortura må derfor gjennom betydelige omstillinger og endringer. Det tror jeg de fleste er enig om – for det er mye som står på spill – både for oss som eiere og norsk landbruk.

Selv om Nortura de siste 11 årene har redusert driftskostnadene våre med i underkant av 2 mrd, hvorav ca 600 mill kommer fra endringer i anleggsstrukturen og resten fra driftsforbedringer, så finnes det heldigvis fortsatt steiner å snu – og vi må bli langt bedre og mer effektive. Vi jobber nå med noen store og tunge løft. 

Men samtidig har 2019 vist at selv om kjøreordren fra årsmøtet i fjor var klar, så var ikke resten av organisasjonen like forberedt.   

De tiltakene vi har satt i verk har skapt mye støy. Det ser jeg ikke bort fra at vi kan forvente mer av, når helhetlig industriplan legges fram om ikke lenge. Men tiltakene er nødvendige hvis vi skal klare å oppfylle formålet med Nortura.

Jeg hører mange som ikke er enige med styre og adm i de vegvalgene som gjøres, men jeg hører få eller ingen alternative forslag til løsninger.

Endringer er krevende for oss alle. Men kan vi fortsette å kreve at alt skal være som det har vært før, mens verden rundt oss endrer seg i rask takt?  

Hva er de viktigste driverne

  • Markedet og verden rundt oss forandrer seg raskt. Samfunnet beveger seg i retning av mer grønt og mindre rødt på tallerken. Samtidig øker importen og markedsgrunnlaget for oss produsenter blir mindre.
  • Veksten i EMV fortsetter. Butikkene bytter ut uavhengige merkevarer til fordel for sine egne. Dette utfordrer hele industrien kraftig. Utviklingen fører kanskje ikke til at vi mister volum, men konsekvensen er at merkevaremarginen flytter seg fra egg- og kjøttindustrien og over til handelsleddet. Det tapper kontoen vår og fører til lavere eierbetaling og investeringskapasitet i Nortura.
  • Rollen vår som markedsregulator utfordres fordi virkemidlene våre svekkes uten at vi får nye. Eksportmuligheten for svin er snart borte. Forsøket på å fjerne markedsreguleringen på egg kjempet vi ned, nå kjemper vi mot et håpløst forslag om dobbel mottaksplikt på kjøtt.
  • Nortura har noen store og sterke konkurrenter som er lokalisert i de mest sentrale, lønnsomme og markedsnære landbruksområdene i landet. Konkurrenter som etter hvert har fabrikker og linjer med en helt annen effektivitet og volum enn det vi klarer med vår struktur og som kan konsentrere seg om tilførslene fra indrefiletene i landbruksnorge.
  • Disse forholdene, pluss mange flere, endrer markedet og måten vi kan opptre på radikalt. Det å være en samvirkebedrift i 2020 er svært annerledes enn for bare ti år siden. Skal vi lykkes i å levere på formålet og opprettholde mottaks- og forsyningsplikten, må vi endre industristruktur og redusere kostnadene så mye vi bare greier.
  • Dette er store steiner som vi har stukket spettet under, og som vi ikke bare må snu. De må fjernes fra jordet vårt. Store steiner ligger i veien for et framtidsretta Nortura.
  • Det bekymrer meg at samfunnet ikke ser disse utfordringene like godt som oss. Otta-saken ble et godt eksempel på nettopp det. Omlegging av industristruktur skaper et mer effektivt Nortura, med lavere kostnader, uten å gå på bekostning av våre forpliktelser og vårt samfunnsansvar. Det er utrolig leit å måtte legge ned slakteri- og skjærebedrifter i lokalsamfunn som har behov for arbeidsplasser og identitet. Men, kravene som settes av markedet er nådeløse: Kun de mest effektive bedriftene har livets rett. De lovene gjelder for oss også - selv om kanskje mange ser på Nortura som det store og trygge som alltid har vært der og tar det for gitt at slik vil det også fortsatt være.

Det er helt nødvendig for oss å få ned kostnadene i Nortura – overkapasiteten i industrien er en av dem. Vi må ikke bruke for lang tid og for mye ressurser – vi trenger resultater. Dette må vi jobbe sammen om.

For medlemsdemokratiet brukt på riktig måte representerer en stor kraft. For å bruke denne kraften til beste for selskapet, må vi utøve vårt eierskap ut fra en felles virkelighetsforståelse. Det er ikke så enkelt. Vi har alle ulike utgangspunkt, ulike driftsformer, ulik beliggenhet – og ulike meninger. Men vi har én ting felles: Vi trenger Nortura for å oppnå kollektiv markedsmakt og solidarisk styrke som sikrer avsetning og salg av våre varer til en best mulig pris – uansett hvor vi bor.

Vi er i dag i samme situasjon som våre forgjengere. Det er gode tider for de med kapital og sansen for å la markedet ordne alt.

Samtidig er det høykonjunktur for politikk som fremmer import og mat til lavest mulig pris, uten tanke på trygghet, helse og dyrevelferd.

Tre bedrifter har skaffet seg makt over økonomien, velferden og nattesøvnen til 100 000 bønder, industriarbeidere og andre som finner sitt levebrød verdikjeden vår.

Vi som lever av det jorda i dette landet gir oss, har ingen mulighet om vi ikke står sammen og bygger vår makt ut fra noen enkle prinsipper

  • En leverandøreiet slakteri- og foredlingsbedrift – bondens selskap,
  • Et selskap med et langsiktig formål om å maksimere produksjonen og råvareprisen, ikke det motsatte.
  • Et selskap med en landsdekkende organisasjon, anlegg struktur og eiere som står skulder ved skulder om kollektiv styrke og solidaritet innad i næringen
  • Et «bondens selskap» som fortsatt skal være det eneste i bransjen som kjemper for retten til å selge merkevarer «fra den norske bonden».

Det var derfor våre forgjengere startet samvirkene – og min påstand er at den jobben er minst like viktig i dag. Vi trenger et Nortura som er så sterkt at det evner å stadig legge lista for prisen i tilførselsmarkedet litt høyere. Den jobben kommer alle kjøtt- og eggprodusenter til gode.

I en situasjon der vi nå står overfor mange vanskelige beslutninger som vil berøre mange av oss eierne både direkte og indirekte, kan det være fornuftig å filosofere litt over hva alternativet er. Hvordan vil verden se ut uten et sterkt Nortura.

  • Markedsreguleringen, slik vi kjenner den i dagens modell, vil opphøre.
  • Nortura vil ikke lenger sette avregnings- og engrospris på vegne av bonden.
  • Ingen aktører i kjøtt- og eggbransjen vil ha ansvar for landbruk i hele landet.
  • Avstanden til markedet – ikke hvor arealene er – vil være avgjørende for hvor i Norge du kan drive med husdyr.
    Dette vil først ramme distriktsjordbruket.
  • Økt konsentrasjon av jordbruket til sentrale strøk vil svekke begrunnelsen og legitimiteten for norsk landbruk og landbrukspolitikken slik vi kjenner den i dag.
  • Dagligvarekjedenes makt vil bli ytterligere styrket
  • Importen vil øke.

Det er ikke min intensjon å drive med skremselspropaganda. Og jeg tar gjerne en diskusjon om disse punktene. Men hvis vi som eiere av Nortura ikke klarer å bli enig om hva som må til av omstillinger for å styrke konkurransekraften for skuta vår – ja da klarer ikke Nortura å gjøre jobben sin og da er det faktisk disse grunnleggende forutsetningene for norsk landbruk (norsk husdyrhold) som står på spill.

Nortura er fanget i et dilemma.

Vi er nødt til å tilpasse oss konkurransen – hvis vi ikke gjør det, forsvinner vi ut av markedet.

Når Nortura tilpasser seg, bryter vi med mange av de forventningene eierne og samfunnet rundt oss har til Nortura.

  • Det bekymrer meg at vi ikke har lykkes i å skape oppslutning og positivt engasjement rundt den store og omfattende endringsreisen Nortura er midt inne i. Jeg mener den er riktig og viktig, men vi må sammen lykkes bedre med å få verden rundt oss  til å innse at det er radikale endringer som skal sikre vår konkurransekraft i årene som kommer.
  • Nortura må være en bedrift som bygger på formålet vårt, men på en måte som svarer på samfunnets krav anno 2020.
  • Vi må gjøre det på vår måte og vi må bli bedre til å innse at vi greier det ikke uten å skape engasjement og oppslutning blant bøndene. Vi må bli bedre til å konkurrere om tilførslene. Vi må innse at konkurransen i tilførselsmarkedet er like tøff som konkurransen i forbrukermarkedet. Bonden er ikke noen større selvfølge enn kundene våre er – vi er avhengige av å velges.

2019 var et år med store overskrifter.

Jeg sa da Brennpunktfilmen om dyrevelferd hos noen svineprodusenter gikk, at det var en tidsregning før og en etter. God dyrevelferd er vår kontrakt med forbrukeren – i denne filmen ble tilliten til oss svekket. Fordi om vi ikke kjenner oss igjen i det som ble vist i filmen, førte det til et større behov for at vi kan dokumentere at vi har den gode dyrevelferden vi sier, hos våre bønder.  Det er lagt ned en betydelig jobb både i Nortura og hos våre produsenter for å tilfredsstille det behovet. Takk for tålmodigheten.

12. mars ble verden snudd på hode. Verden ble (plutselig) rammet av en pandemi og regjeringen bestemte at Norge skulle gå i dvale. Bedrifter fikk beskjed om å stenge, de som kunne -skulle ha hjemmekontor, skoler og barnehager stengte.

Bonden og Nortura ble definerte som samfunnskritiske. I min kommune fikk alle bøndene mail fra landbrukssjefen om at vi hadde krav på barnehageplass fordi vi var samfunnskritiske. Fordi om behovet, for min del, ikke var der, ga det en god følelse. Det vi jobber med – å produsere mat er viktig!

Nortura er en fantastisk beredskapsorganisasjon. Det jobbes godt på alle nivåer og moralen er god! Tusen takk til alle våre ansatte som virkelig har stått på i denne spesielle situasjonen!

Vi er heldige som hadde flere markeder å forholde oss til – Proff markedet vårt ble borte over natta. Mye av dette klarer vi å ta igjen i dagligvaremarkedet. Tenk hvis vi hadde kun hatt Proff markedet – det er det andre bedrifter som har – der er det tøft. For Nortura sin del er det usikkerhet- hvor store blir kostnadspådragene i produksjonen – med større avstand og nye renholdsrutiner, høyere priser på importerte innsatsfaktorer og mange i karantene? Hva hvis hele anlegg blir slått ut av virus – vi har beredskapsplaner for det, men hva med kostnaden?

Dette gjorde at styre valgte å endre innstillinga til årsmøte om å betale ut medlemskapitalen fra 2010. Det gjorde vi med tungt hjerte- vi vet at våre eiere har bruk for pengene. Men som ansvarlige eiere mente vi, det var riktig – fordi usikkerheten var for stor.

Vi må aldri la en krise gå ifra oss, den må benyttes til å forbedre oss, finne nye arbeidsmåter og smarte løsninger, som vi gjør nå. Det vil bli endringer i måten vi jobber på basert på det vi lærer nå.

Jeg et behov for å trekke fram en del forhold som konkret viser at det har skjedd forbedringer og mye positivt det siste året.

  • Etter at vi høsten 2018 holdt på å brekke ryggen på SAP-prosjektet på Malvik, tok vi grep. Prosjektet ble reorganisert, ledelsen byttet ut – og i dag er jeg lettet og glad for å kunne si at vi har fått styr på prosjektet. Vi er i rute og nærmer oss den fasen hvor vi skal begynne å høste gevinster. Den viktigste endringen med det nye systemet er at det vil gi oss betydelig bedre ende til ende oversikt – i det mange påstår er Norges mest kompliserte verdikjede. For en ferskvarebedrift der hvert minutt teller – ligger det åpenbart store gevinspotensial i bedre prognoser, raskere ordreflyt og kunderespons. Ny teknologi gjør det også mulig å organisere industristrukturen på en mer effektiv måte.
  • Vi har det siste året sett ytterligere forbedringer i distribusjonsløsningene våre. God samhandling med dagligvarehandelen og grosistleddene har bidratt til bedre leveringsgrad og redusert svinn.
  • Markedsbalansen har utviklet seg i positiv retning for de fleste av produksjonene og vi ligger nå nærmere "målpris" enn i fjor. For bondeøkonomien er det få ting som er viktigere enn det.
  • Kostnadsnedtrekket i form av uttak av 20 prosent administrative stillinger går som planlagt og skal være gjennomført innen utgangen av året.
  • Vi har begynt å bryte stein som dere ba om. Otta er allerede nevnt. Inntransporten er under omorganisering og vi utreder nå mulighetene for å effektivisere storfeskjæringen.
  • Dere har bedt om tydeligere og ærligere kommunikasjon. Jeg mener vi er på riktig vei. Den siste Gilde-filmen bringer oss nærmere kjernen i hovedbudskapet vårt – og hvem kan vel med større troverdighet enn oss, bruke bonden som frontfigur i markedsføringen.
  • I forlengelsen av dette vil jeg trekke fram Rep Trak sin ferske omdømmemåling, der fikk Nortura sin høyeste skår noen gang. Det er utrolig gledelig i et år der vi har stått i mange tøffe saker rundt klima og kjøttforbruk, dyrevelferd, fabrikkstruktur, frustrerte eiere og økonomi. Likevel opplever folk at vi kommuniserer sakene på en skikkelig måte og tar vårt samfunnsansvar på alvor. Det er kanskje unødvendig å påpeke det i denne forsamlingen, men for et merkevareselskap er et godt omdømme i dag langt på vei "licence to operate".  
  • Vi har også begynt å øke tilleggsytelsene igjen.

I tillegg vil jeg trekke fram to eksempler der Nortura har gjort en svært viktig jobb for alle bønder i Norge det siste året – og som viser spennvidden i brukernytten av et sterkt Nortura. 

  • Regjeringen har nå fremmet et forslag om lov om god handelsskikk. Den blir sannsynligvis vedtatt relativt raskt nå.
  • Regjeringen legger fram en stortingsmelding om distribusjon og varehandel før sommeren. Begge disse sakene handler om rammevilkårene våre og Nortura har jobbet aktivt med begge sakene.

Forbedringsarbeidet i Nortura må fortsette med uforminsket styrke. Jeg tror både politikere og samfunnet for øvrig nå forstår at vi ikke kan ta mat og matproduksjon for gitt. Vi har noen fantastiske arealressurser å produsere mat på her i Norge, men det kommer ikke av seg selv.

Klima, avstander og et høyt kostnadsnivå fører til at vi trenger et felleskapsfinansiert jordbruk for å sikre matforsyning og en høyest mulig selvforsyningsgrad.

Nortura skal fortsatt være det mest attraktive valget og det viktigste organisatoriske og kommersielle instrumentet for bonden. Vår nye konsernsjef er i full gang med å gjøre sine vurderinger. Sammen med styre og de ansatte legges det nå en ny og forsterket strategi for de neste årene. En strategi som skal sikre oss lønnsom vekst, etterbetaling og gode vilkår til eierne og sterk tilstedeværelse i handelen. Dette er selvsagt en krevende, men ikke umulig jobb. Vi er på vei, men vi må i perioden som kommer sørge for:

  • At vi opptrer som et kommersielt selskap i tilførselsmarkedet og konkurrerer like tøft som våre konkurrenter. At vi tilbyr konkurransedyktige leveringsvilkår, engasjerer og skaper oppslutning om samvirkeverdiene som er så viktige for oss som enkeltbønder. Vi kan ikke ta bonden for gitt – vi må i større grad bevise at vi fortjener tillitten.
  • At vi greier å vise at vi er et bærekraftig selskap som produserer mat som både er klimavennlig og helt nødvendig for et sunt og bærekraftig kosthold.
  • At vi greier å ta i bruk teknologi, nye produksjonsmetoder og muligheter for å øke inntekter, markedsandeler og redusere produksjonskostnadene. Vi er godt i rute med SAP implementeringen. Den vil gi oss store muligheter i tiden som kommer.
  • At vi greier å overbevise Regjeringen om at dobbel mottaksplikt betyr starten på slutten for et markedsbalansert egg og kjøttmarked.
  • At vi greier å utjevne maktforholdene i verdikjeden når Regjeringen endelig legger fram stortingsmeldingen om distribusjon og varehandel, slik vi greide da vi endelig fikk gjennomslag for innføring av lov om god handelsskikk.
  • Jeg mener at vi er godt i gang med viktige endringer i Nortura. Jeg er helt sikker på at administrasjonen vil fremme ytterligere tiltak for å bedre vekstkraften og øke effektiviteten fram mot neste årsmøte - sånn som styre hele tiden presser på for.
  • Vi trenger store og viktige grep framover, men vi må samtidig være forsiktige slik at vi ikke spiller bort arven og historien.
  • Store steiner skal flyttes med klokskap og riktige verktøy, slik at vi ikke brekker ryggen i forsøket. Jeg håper årsmøte, som Norturas høyeste organ, er med å bidrar positivt til dette.

Godt årsmøte!

Se mer fra årsmøtet på medlem.nortura.no/organisasjon/eierorganisering/aktuelt

Nortura Medlemssenter: 
Postboks 70, 2360 Rudshøgda
Telefon: 95 51 84 00 (ikke sms)   Faks: 73 56 49 01
Kontakt oss
Personvern
Webredaktør: Svein Bjarne Sommernes