Ettersøkshund for lavere beitetap

Av: Magne Lindtvedt

Helge jensen sammen med ettersøks- hunden Trym

Tidlige funn av skadde eller døde dyr gjør det mulig for besetningseieren å bedømme om særlige tiltak må settes inn, eksempelvis tidligere sanking, flytting av sau, uttak av skadedyr m.m.

Prosjekt ettersøkshund
Som et tiltak for om mulig å øke funnandelen ble det i Rollag sankelag i Numedal startet et prosjekt med opplæring og bruk av hund i arbeidet med å oppspore døde og skadde dyr på utmarksbeite. Prosjektet ble støttet av Fylkesmannen i Buskerud som gjennom regionalt rovviltutvalg tildelte sankelaget kr 30 000 til et forprosjekt i 1998 og kr 46 000 til hovedprosjekt i 1999. Besetningseier Helge Jensen ble prosjektansvarlig og dessuten hundefører for hunden Trym. Trym er født ettervinteren 1999, en blandingshund med stor arbeidsvilje og høyt aktivitetsnivå.

Treningsopplegg
Våren og sommeren 1999 ble i hovedsak brukt til lydighetstrening som er grunnleggende ved bruk av hund. Vinteren 1999 og våren 2000 startet selve treningsprogrammet både for hund og hundefører, og dette arbeidet ble ledet av en hundefaglig spesialist fra Tollvesenet. Treningen besto i hovedsak av søksteori og søkstrening.

Søkstreningen ble gjennomført ved at objekter ble lagt ut i terrenget. Objektene vekslet mellom ull, blod, innvoller, bjelleklaver, øremerker og kadavre. I følge hundefører Helge Jensen kan hunden markere funn på minst 3-400 meter under rette vær/vindforhold. Det er en forutsetning at hundefører kan tolke hundens atferd.

I dette prosjektet ble det besluttet at alle søk skulle foregå ved bruk av langline. Bakgrunnen for dette var ganske enkelt at en i prosjektet ville være helt sikker på at hunden ikke kom til å jage sau. Uansett trening i forkant vil det ikke være mulig å garantere at en hver hund er sauerein.

Resultater
I beitesesongen 2000 ble Trym satt på sin første virkelige prøve. I tåke og regn på fjellet besto han prøven svært bra ved å finne ei død søye tidlig på sommeren. I løpet av hele beitesesongen fant han 12 døde søyer og lam. Funnene ble gjort i hundeførerens egen besetning der tapet totalt var 17dyr (3 søyer og 14 lam).

I beitesesongen 2001 var tapet i samme besetning 2 lam. Hunden fant de to lamma samt ei søye fra en annen besetning. Det var ikke tap i besetningen i 2002 og dermed heller ingen funn.

Erfaringer og tilrådinger
Skal hunden ha effekt som hjelpemiddel, må den brukes aktivt. Så langt er hunden for lite etterspurt til søksarbeid i andre besetninger, og dette reduserer bruksomfanget og funnfrekvensen.

Selv om Helge Jensen nå skal slutte med sau, er han villig til å gå med hunden i ettersøk for andre, og han kan også være behjelpelig med opplæring. Er det større geografisk område som skal dekkes, er det straks behov for flere hunder og hundeførere. Et aktivt ettersøksarbeid bør gjennomføres med få dagers mellomrom i områder hvor det er erfaring med store tap.

På spørsmål om hunderase sier Jensen at flere hunderaser kan brukes. Det er en absolutt fordel at man under opplæring benytter seg av en fagperson som har erfaring med ettersøkshund.

Om sin egen erfaring med bruk av hunden Trym sier Jensen at han ikke er tvil om at ettersøkshund til dette formålet vil gi saueeiere bedre tapsoversikt, større muligheter for å fastslå tapsårsak og skape muligheter til å sette inn tapsforebyggende tiltak.

Vi anbefaler saueeiere eller sankelag som vil vite mer om arbeidet med ettersøkshund, om å kontakte Helge Jensen, 3628 Veggli.