Rasjonalisering av produksjon og omsetting av sau og lam ved hjelp av elektroniske hjelpemidler

Av: Erling Skurdal, tidl. tilførselsleder småfe

RFID

RFID - "Radio Frequency Identification" er en teknologi som blant annet er benytta i øremerker. Det hele består av en radiobrikke med innlagte data. Signaler fra brikka med informasjon kan innhentes via en skanner som brikka/dyret passerer forbi. Ved hjelp av denne brikka kan alle ting inkludert dyr få sin unike identitet.

I dette ligger det en fordel som kan nyttes gjennom hele verdikjeden og gi gevinster i form av bedre datafangst (raskere og sikrere), automatisering av arbeidsoperasjoner som registrering av opplysninger om hvert enkelt dyr på gården, registrering av dyr ved ankomst anlegg/på slaktelina, økt grad av sporbarhet for bl.a. å kunne tilbakekalle produkter, unngå feilsendinger osv. Det merket som dyret får i øret som lam gjør det mulig å følge dette gjennom hele produksjonskjeden fram til ferdig vare i butikk.

Elektronisk merking av husdyr er på fullt fart inn som en akseptert måte å identifisere dyr på. Helt siden 2004 har bruken av RFID på husdyr vært et diskusjonstema innen EU. Intensjonen har vært å få til felles regler, men så langt har de ikke lyktes med det. Noen land innen EU har derfor innført egne regler – Nederland og Frankrike på sau og Danmark på storfe.

Krav om RFID-merke på lam i Norge

Norge ved Landbruk- og matdepartementet (LMD) og Mattilsynet har fulgt prosessen i EU tett med tanke på en samordning. Når ingenting skjedde fra den kanten og det samtidig var stilt krav til land innen EU/EØS med flere enn 600.000 sauer om å innføre obligatorisk RFID-merking av lam over 6. mnd. innen 1.1.2011, tok LMD/Mattilsynet endelig en avgjørelse med hensyn til bruk av RFID her til lands. Den "gamle" merkeforskrifta av 30. november 2005 nr. 1356 om merking, registrering og rapportering av småfe, ble endra som følge av dette.

Hovedinnholdet i denne er at det blir obligatorisk elektronisk øremerking av sau som blir født etter 31. desember 2010, unntatt dyr som skal slaktes før de er 12 måneder gamle og som ikke skal eksporteres til en EØS-stat eller en tredjestat. I praksis trenger man derfor ikke merke lamma med et elektronisk merke ved fødsel. Likevel tilrås det av flere årsaker at RFID-merke blir satt i med en gang:

• Det settes fra de fleste slakterier krav om at lamma skal ha et RFID-merke ved slakting.
• Bestilling av et 3. sett merker, attpåtil med nummer utom serie, medfører en ekstrakostnad. (Som kjent skal lam merkes med 2 godkjente merker ved fødsel.)
• Det må søkes Mattilsynet om tillatelse til ommerking da det i utgangspunktet ikke er lov å fjerne opprinnelsesmerker.

Den praktiske følgen av dette vil mest sannsynlig bli at de som bestiller merker vil, satse på RFID som de har gjort de siste åra. Alt annet blir alt for tungvint og dyrt.
Det understrekes fra LMD/Mattilsynet at kravet om RFID-merke på lam fra 2011 var 1. trinn på vegen mot et krav om at alle sau og lam skal merkes med RFID. Neste trinn skal etter det som blir sagt komme i nær framtid.

Utprøving - pilotprosjekt

I 2008 bestemte Landbruks- og matdepartementet at det skulle gjennomføres et pilotprosjekt med frivillig elektronisk merking av sau. LMD satte ned ei arbeidsgruppe leda av Mattilsynet. Det var næringa og først og fremst Nortura som ønska dette prosjektet. Årsakene var flere, men det som veide tyngst var muligheten for sporing av dyr og varer/produkter gjennom hele produksjonskjeden ved bruk av elektronisk merking.

For å få fortgang i prosessen, gikk Nortura i 2008 ut med et tilbud til sine medlemmer om et tilskudd til dekking av innkjøp av merker med kr 10 pr. lam født det året. Gjennom en avtale med OS ID® sikra Nortura at brukerne kom gunstig ut økonomisk ved innkjøp av RFID-merker. Dette opplegget ble også gjort gjeldende for 2009 og 2010. For slakting av lam høsten i 2010 ble det fra Nortura satt krav elektronisk merking. Resultatet av alt dette ble at 95 % av lamma og anslagsvis 60 % av de voksne hadde RFID-merke i 2010. Med andre ord er vi raskt på veg mot målet om full RFID-oppmerking av hele sauepopulasjonen her i landet.

Dette pilotprosjektet har gitt oss svært gode data og kunnskaper om praktisk bruk av RFID og hvilke mulighetene som ligger i bruk av dette. I prosjektperioden har det også vært gjennomført en del praktiske utprøvinger av RFID i ulike led av produksjonskjeden, som har gitt svært oppløftende resultater.

RFID på slakteria

Med RFID blir håndtering av dyr i hele slakteprosessen mer effektiv og kostnadsbesparende. Alle anleggene som slakter sau innen Nortura, har nå installert og tatt i bruk utstyr som kan nyttiggjøre seg opplysningene i RFID-merkene med de fordeler som ligger i dette:

• Sikrere og raskere identifisering av dyr både ved innregistrering og klipping:
  • Færre manuelle registreringer, færre feil.
  • Korrekt oppgjør.
  • Færre klager.
• Unngår flokkslakting:
  • Sparer tid ved inntransport, trenger ikke lenger holde flokkene adskilt.
  • Reduserer behov for fjøsplass (inntil 50 %).
  • Redusere behovet for mannskap på fjøset (inntil 50 %)

Erfaringer fra anleggene er svært gode når bare "barnesjukdommene" er ryddet av vegen, noe som stort sett skjer i løpet av det første året. I forhold til forslag til nye regler mht. inntransport av dyr, vil man også kunne dra nytte av RFID-merker. Her settes det krav om full oversikt over hvilke dyr som er med på bilen. Det finnes i dag lesere som kan registrere flere dyr samtidig med en leseravstand på 2,5 meter. De leserne som så langt har vært i bruk her til lands, kan lese bare ett dyr om gangen i en avstand på 30 - 40 cm.

RFID i produksjon/foredling og salg

Tanken er at man ved hjelp av RFID skal kunne følge dyret fra fødsel til salgsdisken. I dette ligger store fordeler.

• Sporing av varer:
  • Finne fram til varer ved behov for tilbakekalling (ved for eks. funn av bakterier/sjukdom).
• Bedre oversikt over produksjon og vareflyt.
• Sikre at det er samsvar mellom bestilling og utsending, færre feil.

RFID på garden og på beite

Det har hele vegen i prosjektperioden vært fokus på at innføring av RFID også skulle komme bonden til gode, ikke minst med tanke på en effektivisering og rasjonalisering av drifta. Også her har man kommet langt i løpet av kort tid.

• Enklere og raskere registrering av data på hvert dyr, for eksempel i sauekontrollen.
• Utvikling av ulike typer utstyr:
  • Lesestav – identifiserer og registrerer opplysninger om dyret som så overføres til en PDA og/eller PC.
  • PDA "Personlig Digital Assistent" – en liten håndholdt datamaskin der man enkelt kan legge inn opplysninger om dyret ved direkte inntasting eller trådløst via en leser, i fjøset og andre steder der dyra er.
  • Elektroniske vekter: i bruk både hjemme på garden og i sankekvea, registrerer vekter som så overføres til en PDA og/eller PC.
  • Saltsteinleser: automatisk registrering av dyr (plateleser) som kommer til en salteplass/sankefelle med tanke på å avdekke når dyr kommer bort (søye og lam er kobla sammen), får opplysninger om dyrenes arealbruk, om det er dyr i fella om høsten m.m. Opplysninger via GSM til bondens PC.
  • Kraftfôrautomater: RFID-merket erstatter den tradisjonelle transponderen rundt halsen på dyret. Langt billigere.

Mange har tatt i bruk slikt utstyr, og naturlig nok mest de store bruka. Dette har sammenheng med kostnadene som anskaffelse av en del av dette utstyret medfører. Samarbeid mellom flere brukere kan være med å redusere kostnadene til et akseptabelt nivå.

Utfordringer

Stadig nye bruksmåter for RFID i øremerka blir foreslått og vurdert. Blant anna har leverandører av økologisk slakt og villsau kommet med ønske om å slippe å bruke såkalte signalmerker (ekstramerker) ved levering av dyr til slakt. "Det må da gå an å legge opplysninger om slike produksjoner inn i merket."

Plass på brikka er det nok av, men svaret er likevel negativt fra Mattilsynet sin side. Dette skyldes at det i merkeforskriften er klart definert hva som skal ligge i merket av opplysninger:

• landskode
• dyreart
• 12 siffer for dyreidentiteten.

Trolig er også dyreeier og slakteri best tjent med at andre opplysninger enn dette ikke blir lagt inn. Skulle RFID-merket på et dyr bli borte, så er alle slike spesielle opplysninger også borte. Dette med å unngå bruk av signalmerker, må kunne løses på en annen måte. Det jobbes med å finne fram til en løsning.

Når det gjelder leveranser av økosau, så vil heller ikke Debio tillate at dyr blir merka ved fødsel med et økomerke. Det kan oppstå situasjoner i løpet av levetida som gjør at dette dyret ikke lenger tilfredsstiller krava til økologisk produksjon.

Et praktisk problem som er avslørt med bruk av RFID-merker, er feilregistrering av dyr som er solgt. I følge merkeforskriften skal merker som er satt i øret på et lam ikke fjernes. Dersom det selges til liv, skal dette markeres med et kvitt visuelt tilleggsmerke. Riktignok kan du sette et nytt elektronisk merke med ditt nummer på i tillegg, men ved automatisk avlesning kan man risikere at feil RFID-merke registreres inn på slakteriet. Det jobbes med å finne en løsning på dette.

RFID kommet for å bli

I følge hovedleverandørene av RFID-merker i Norge, OS ID® og Moen Bjøllefabrikk, er det svært lite klager på RFID-merker. Frekvensen av merker som ikke fungerer, er svært lav. Fra noen få produsenter har det kommet melding om problemer med infeksjon rundt hullene, men dette opptrer flokkvis og synes å ha med selve isettinga eller andre forhold på stedet å gjøre.

Avslutningsvis vil jeg understreke at de erfaringer som er høsta så langt, klart lever opp til de forventingene som ble skissert ved starten av prosjektet i 2008. Etter vårt syn viser dette at bruk av RFID-merker på sau er kommet for å bli. Trolig vil det komme på de andre dyreslagene også innen få år. Praktisk bruk og utprøving i andre land tyder på det. Det er imidlertid først når alle dyr i en populasjon har fått et elektronisk merke at man kan gjøre seg full nytte av dette hjelpemiddelet. Derfor er det viktig at dette skjer så raskt som mulig, noe vi er på god vei til å oppnå. Om dette målet nås, så vil det fremdeles komme enkeltdyr til slakteriet som ikke har merke. Vi må derfor i alle tilfelle ha en person som sjekker dyra inn på slakteriet

Artig at det er saueprodusentene i Nortura og Norge som er i tet når det gjelder å ta i bruk RFID som et hjelpemiddel i ulike sammenhenger innen en husdyrproduksjon. Dette har blitt lagt merke til ute i Europa, og delegasjoner fra flere land har vært på studietur hos oss for å se på hva vi har fått til.

Andre tekniske hjelpemidler

Det er også en del andre elektroniske hjelpemidler som er på markedet eller under utvikling for øyeblikket, som kan få betydning for saueholderne/beitebrukerne i åra framover

Radiobjølla

Selskapet Telespor som er eid av Telenor og Nortura, har i noen år drevet med utvikling av en såkalt radiobjølle. Denne består av en radiosender festa på en klave som henges på voksne dyr. Senderen melder fra om dyrets geografiske posisjon når det er ønskelig, samt gir varsel når dyret har vært i ro "for lenge" på samme sted, dvs. mulig død. Meldingene om dette går via GSM til dyreeier/-ansvarlig, og er derfor avhengig av mobildekning.

Tilsvarende registreringer på lam skjer med såkalte noder, som er en liten sender som bruker senderne på søyene innen 100-150 meters radius til å komme på nett.

I 2010 var det 10.000 radiobjøller i bruk. I år vil tallet dobles til 20.000. Prisen ligger på ca. kr 1800,- + moms og årlig vedlikehold. Levetid er estimert til 5 - 6 år. I stor grad er innkjøp av slikt utstyr så langt finansiert med offentlige midler. Det er nå foretatt en gjennomgang av radiobjølleprosjektene som har vært gjennomført her i landet de siste åra.

Erfaringene kan oppsummeres slik:

• Utstyret fungerer bra reint teknisk. De fleste "barnesjukdommer" ser ut til å være eliminert, men lammenodene er ennå ikke fullgode.
• Må lære å bruke utstyret, 1. året går med til opplæring.
• Områdevis problemer med mangelfull mobildekning.
• Kostnadene er for høye. Anslåtte akseptable kostnader pr. år: kr 200 - 250 pr. dyr.
• Gir nyttige opplysninger om dyrenes tilstand og bruk av områdene til enhver tid.
• Størst gevinst ved redusert sanketid, men tilsynet blir også mer effektivt.
• Begrensa innvirkning på direkte tap av dyr.
• De som har brukt dette i flere år, kan ikke tenke seg å være dette foruten.

NoFence

Dette er navnet på et system som har som mål å regulere områdebruken til dyr på beite ved hjelp av lyd og strøm, og ikke - som det ligger i navnet, med gjerde. Utstyret er en klave med batteri og en elektronisk hjerne med innlagte koordinater for ønsket beiteområde. Når dyret nærmer seg de innlagte grenser, så vil det først utløse økende pipesignaler før det til slutt får et strømstøt når den absolutte grense er nådd. Dyret vil da trekke i motsatt lei, dvs. vekk fra "gjerdet". Kommer de utenfor, vil det gå en melding til dyreeier (GPRS).

Målet med dette er å kunne gjøre bruken av beite i inn- og utmark enklere og billigere, bl.a. ved at man i stor grad kan unngå bruk av tradisjonelt gjerde, hindre dyr i å komme inn i uønsket område (veg, hytte-/boligfelt, innmark) m.m. Det er også mulig å endre grensene for området undervegs via mobilnettet, slik at man for eksempel kan “drive” dyr ned fra fjellet om høsten ved sakte men sikkert å flytte "gjerdet" – den innlagte grensa.

Utstyret er så langt prøvd ut i en liten målestokk, men skal nå prøves ut i storskala. Lenke Nofence