Sortering av ull ved hjemmeklipp

Av: Marion Tviland, leder for ullavdelingen i Norilia

Hva mener vi med «sortering av ull»?

Med sortering av ull, mener vi:

• Frasortert ull: Ull fra buk, lår og hale sorteres ut ved klipping og legges i egne sekker.
• Fell: Ullfellene pakkes for seg i egne sekker.
• Kvit ull og farga ull pakkes i ulike sekker. Det gjelder både frasortert ull og ullfellene.
• Urinbrent eller veldig skitten ull: Kvit frasortert ull som er urinbrent eller veldig skitten pakkes i egen sekk eller kastes.

Ved klipping blir det dermed 5 sorteringer

1. Frasortert ull – kvit
2. Frasortert ull – farga
3. Ullfeller – kvit
4. Ullfeller – farga
5. Urinbrent/veldig skitten (kastes/til hagebruk)

Vi anbefaler å gjøre sekkene klare på forhånd. Skriv på sekkene slik at du unngår å blande sammen ullfeller og frasortert ull.

Klipp kvite dyr først!

Klipp kvite dyr først slik at du unngår å få farga hår i den kvite ulla! Kommer det farga hår inn i den kvite ulla blir hele ullfellen klassifisert som farga ull. Det vil gi et tap på kr 40,- per kilo.

Pass på å holde klippeplassen rein under klipping. Ta bort høy eller halm, flis osv som kan forurense ulla.

Sorter gjerne ullfellene etter ulltype

Dersom du har mulighet, kan du også sortere ullfellene etter type ull; crossbredull (ull fra langhala sau) i egne sekker og spælull (ull fra korthala sau) i egne sekker. Dette kan forenkle og dermed effektivisere arbeidet på ullstasjonen.

Det er ikke nødvendig å sortere frasortert ull etter ulltype.

Er det nødvendig å ha papir mellom ullfellene?

Dersom ulla er riktig og godt sortert, er det ikke nødvendig å ha papir mellom ullfellene. Forutsetningen er at fell-ull fra ulike raser pakkes i ulike sekker og at sekkene merkes med om det er ull fra fell eller om det er frasortert ull.

Ha nok folk!

For hver klipper må det være minst 2 personer, en til å sortere og pakke ull og en til å finne sau. Som produsent er det ditt ansvar å sørge for at ulla blir riktig sortert, så sørg for å ha nok folk.

God kommunikasjon mellom klipper og ullhåndterer er viktig slik at de vet hvem som gjør hva. Når klipperen kaster eller vipper til side ulla fra buk og første lår, må ullhåndtereren være klar og sortere bort. På samme måte må ullhåndtereren være klar når sauen er ferdig klipt for å sortere bort det siste låret.

Hva er det vanligste problemet?

Det vanligste problemet er at det siste låret ikke er sortert ut og tatt bort fra ullfellen.

Dette låret er det siste klipperen klipper før han er ferdig med å klippe sauen. Og mens ulla fra buken og det første låret ikke henger sammen med ullfellen, så gjør dette låret det. Det betyr at den som sorterer ulla må forte seg ned og fysisk skille og sortere ut dette låret, uten hjelp fra klipperen siden klipperen på sin side er opptatt med, og trenger, begge hender til å håndtere sauen han har klipt og å få på plass neste sau som skal klippes.

Slik sorterer du ut det siste låret

Forsøk å få plassert selve ullfellen ved siden av og bort fra sauen. Når klipperen er ferdig med det siste låret, finner ullsortereren skillet mellom fell og lår sorterer bort låret:

Bruk gjerne en hagerive når du skal ta bort den frasorterte ulla og når du skal samle fellen.

Noen ganger må ullsortereren ned på gulvet og bruke hendene for å sortere ut det siste låret.

Pakk ulla i papirsekker

Bruk papirsekker og ikke plastsekker eller vedsekker. Plastfiber forurenser ulla!

Bruk strips for å knyte sekkene. Nylontråd (rundballe hyssing) detter lett av og den skaper problemer hvis den kommer i ulla.

Slik merker du sekkene

Alle sekkene merkes med leverandørnummer og antall sekker totalt. Skriv navnet ditt (fornavn og etternavn) på minimum en sekk.

Hvorfor god ullsortering er viktig

Ved god sortering vil vi

• Ta bedre vare på ullkvaliteten
• Forenkle og effektivisere arbeidet på ullstasjonen
• Øke ulloppgjøret til produsent

Når våre kunder kjøper førsteklasses ull, forventer de høy kvalitet og at ulla holder de kvalitetskrav som er satt. Frasortert ull har ikke like god kvalitet som ullfellen. Den er grovere, strakere (har mindre spenst), har mer marg, og er noen ganger også for kort (særlig på buken), til å møte kvalitetskravene som settes til 1. klasses ull.

Når det kommer inn ull som er dårlig sortert, sier Norsk Ullstandard at ullklassifisørene kan klassifisere ned hele ullfellen. Siden ullklassifisøren gjerne vil ta vare på ull med god kvalitet, og også ønsker at produsenten skal få et best mulig ulloppgjør, så vil hun eller han forsøke å sortere ut den frasorterte ulla hvis det er mulig.

Men, det tar ekstra tid. Ullklassifisøren må gjøre en jobb som egentlig skulle vært gjort før ulla kommer til ullstasjonen. Tidsbruken øker, effektiviteten går ned.

Til syvende og sist er det du som produsent som taper på dette. Penger som kunne vært brukt på å betale en bedre pris for ulla går i stedet med til å håndtere ulla på ullstasjonen. Og sannsynligheten for at mindre ull går i beste klasse og at selve ulloppgjøret derfor også blir dårligere enn det kunne ha blitt, er stor.

Og dersom det ikke går å sortere ut, vil ulla bli klasset ned. For kvit førsteklasses ull fra langhala sau (crossbred) vil du tape over kr 50,- per kilo om ulla blir klasset ned til klasse 2.