– Stolt av hva vi har fått til på kort tid sa Panengstuen på årsmøtet

(09.04.24) – Jeg er stolt av hva vi har fått til på så kort tid. Her har både eiere og ansatte bidratt, sa konsernsjef Anne Marit Panengstuen på årsmøtet da hun viste til at Nortura forbedret resultatet (EBITDA) med en halv milliard kroner fra 2022 til 2023.

Konsernsjef Anne Marit Panengstuen. Foto: Håvard Simonsen, Faktotum

Av: Håvard Simonsen, Faktotum

– Det har vært tunge løft, vanskelige dilemmaer og harde prioriteringer, men resultatframgangen viser at vi har hatt god kontroll i en ganske brokete hverdag, sa Panengstuen. Hun understreket at arbeidet med å styrke selskapet står like sentralt i den nye strategien.

– Vi har aldri hatt bedre forutsetninger for å endre oss og bygge videre enn i denne strategifasen, la hun til.

600 mill. i industriforbedring

Et av de største prosjektene i Nortura er utviklingen av selskapets industristruktur.

– Industriutviklingen skal være ryggraden i Nortura framover. Planen skulle være ferdig i 2025, men prosjektet er utvidet og vi har fått noen utfordringer på veien. Nå vil planen vare fram til 2028. Opprinnelig var målet en forbedring på 400 millioner kroner., men nå viser beregninger at den ser ut til å gi oss 600 millioner i forbedring. Vi investerer riktignok mer penger, men prosjektet har en inntjening på tre år. Dette er et godt prosjekt, sa Panengstuen.

Tre hovedfokus

Den nye strategien har tre hovedfokus:

1. Forenkle og forbedre

Dette omfatter produksjon og industristruktur, produkter og lønnsomhet, vurdering av administrasjon og støttefunksjoner, samt bruk av IKT og kunstig intelligens.

Det som likevel har fått mye oppmerksomhet under dette punktet er eierstrategi og organisasjonsstruktur.

– Selskapet må etter min mening bli mer smidig. Vi skal kjøpe fra dere produsenter, vi skal selge slakt til foredlede produkter og vi kjøper og selger markedsregulert råvare. Rollene er veldig forskjellige. Jeg ønsker at vi skal bli supergode i alle disse markedene, og da krever det fokus. Vi har fremmet noen hypoteser, men det er ikke sikkert dette er løsningen, sa Panengstuen.

2. Vekst og lønnsomhet

Her trakk Panengstuen fra kosthold, sunnhet og helse, raske og enkle måltidsløsninger og vekst gjennom datterselskaper.

3. Økonomi og finans

– Dette handler om å sikre morgendagen. Målet er en resultatgrad på fire prosent i 2030, noe som er veldig ambisiøst, sa Panengstuen.

Ros og ris

Årsmøtet var preget av lettelse over at 2023-resultatet var en klar forbedring fra det svake resultatet året før. Flere var imidlertid opptatt av at økonomien fortsatt er krevende og at resultatene i morselskapet må forbedres.

– Jeg synes det er litt skjønnmaling om framtida. Jeg har hørt liknende før uten at vi har klart å gjennomføre det. Vi må ikke glemme at samvirke ble dannet for at vi skal få bedre betalt for produktene våre. Det må være med i strategien framover. Leverandører forsvinner. ikke fordi demokratiet er så dårlig eller fordi de føler at de ikke blir hørt, men fordi vi ikke har råd til å betale like mye som konkurrentene, hevdet Harald Bøhnsdalen.

Hans O. Erikstein minnet imidlertid om at Nortura har løftet råvareprisene på egg og kjøtt vesentlig mer enn for melk i perioden 2019 til 2023.

– I media kan det se ut som vi ikke får til noe som helst og er verdens dårligste til markedsregulering. Min påstand er at vi har lykkes godt de siste årene med å løfte pris og sørge for at Nortura står sterkt nok til å fortsette med det i framtida. Det fortjener alle i Nortura ros for, sa han.

Trenger kapital

– 500 millioner i forbedring er bra, men jeg er dypt bekymret for framtida. Egenkapitalen er lav og det er synd vi er så presset at vi ikke kan gjøre lønnsomme investeringer. Hvordan sikre kapital i framtida? Må vi inn med mer eierkapital, spurte Åge Andre Brømnes.

Anders Felde ga også skryt for 2023-resultatet, men understreket at den økonomiske situasjonen er kritisk. Han mente fire prosent resultatgrad må være et minstemål. Han tok opp spørsmålet om eierne frivillig kunne skyte inn kapital, og trodde mange ville bidra. Med en avkastning som er bedre enn bankrentene, mente han det raskt ville kunne gi 500 millioner kroner i ekstra kapital.