Nye avlsverdier for kjøttfe

Av: Marte Holtsmark, TYR/Geno

Hvilke dyr får avlsverdier
Det beregnes avlsverdier for alle dyr som er minst 75 % av én av rasene Aberdeen Angus, Charolais, Hereford, Limousin eller Simmental. Dyr som ikke har data som godkjennes til bruk i avlsverdiberegningene (se under) vil få beregnet avlsverdier ut i fra informasjon i fra foreldre, avkom og slektninger. Dyr som har for lite informasjon om en egenskap, slik kvaliteten på den beregnede avlsverdien blir for dårlig, vil ikke få publisert avlsverdien for egenskapen.

Registrering av vekter i Storfekjøttkontrollen
Avlsverdiberegninene tar utgangspunktet vekter og slakteopplysninger som er registrert i Storfekjøttkontrollen. Som man kan se i tabell 1, er registreringsgraden for fødselsvekt relativt høy, mens registreringsgraden for 200- og 365-dagersvekt faller sterkt. Dette betyr at mange dyr har svært lite informasjon om disse egenskapene, og kvaliteten på de beregnede avlsverdiene for disse dyra (og deres slektninger) blir dermed redusert sterkt.

Tabell 1. Registreringer i Storfekjøttkontrollen i 2008*. Levendevekter for kalver født i 2008 (2007 for årsvekt), antall og prosentandelen av kalver registrert i kontrollen.

*Animalia, Storfekjøttkontrollen, Årsmelding 2008

Godkjenning av vektregistreringer til bruk i avlsverdiberegningene
Andelen kalver som får registrert vektopplysninger varierer fra besetning til besetning. I besetninger hvor kun en andel av kalvene i en årsklasse får registrert en vektegenskap er det ikke tilfeldig hvilke dyr som blir veid. Man kan med stor sannsynlighet anta at de dyra som får registrert vektegenskapen ikke er slaktedyr eller de som vokser dårligst, men f.eks. dyr som skal selges eller tas inn i avlen, og dermed at de tenderer til å være de tyngste/beste dyra i besetningen. Hvis vekter fra dyr i en slik besetning tas med i avlsverdiberegnigene vil besetningsmiljøet deres fremstå som svært bra på bekostning av avlsverdiene til deres. For å sikre at besetningsmiljøet og avlsverdiene blir vurdert riktig ble det fra og med november 2009 stilt krav om at minst 75 % av kalvene i en besetning-årsklasse må ha registrert en vektegenskap for at disse vektene skal godkjennes brukt i avlsverdiberegningene.

Godkjenningen av vektene gjøres uavhengig for hver vektegenskap og år. F.eks dersom minst 75 % av årsvektene i en besetning-årsklasse er registrert så vil disse vektene godkjennes til bruk i avlsverdi-beregningen uavhengig av om 200-dagersvektene til dyra godkjennes. Disse kravene gjelder også for godkjenning av vekter registrert før 2009.

Nye beregningsmodeller for avlsverdier
Måten avlsverdier for kjøttfe ble beregnet på ble utviklet i år 2000, og har siden vært uendret frem til 2009. Siden den gang har antall dyr i Storfekjøttkontrollen økt sterkt sammen med antall registreringer. Det ble derfor besluttet å starte med en revisjon av beregningsmetodene som ble brukt for egenskapene som allerede var en del av avlsarbeidet. I dette avsnittet vil jeg gi en kort oversikt over de viktigste endringene som er gjort for disse egenskapene.

Redusert antall avlsverdier
Det mest første mange produsenter ser når de går inn på husdyrwebben er at antall avlsverdier som publiseres for det enkelte dyret er redusert. På grunn av for lite data lar det seg ikke gjøre å beregne fornuftige avlsverdier for morevne på fødsels- og 365-dagersvekt for norsk kjøttfe idag. Disse egenskapene utgår derfor fra avlsverdiberegningene. Tidligere ble summen av avlsverdiene for 365-dagersvekt og morevne på 365-dagersvekt publisert som samleindeksen ”samlet 365”. Siden avlsverdien for morevne på 365-dagersvekt hadde svært lav sikkerhet ga denne indeksen et dårlig bilde av dyrets totale avlsverdi. Som en konsekvens av dette har vi valgt å fjerne ”samlet 365”.

Overgang fra korrigerte til ukorrigerte vekter
Hvor mye et dyr veier påvirkes av mange forhold, noen eksempler på dette er dyrets kjønn, mors alder, om dyret er født som tvilling osv. Dette er forhold som man ikke ønsker at skal påvirke avlsverdiene som beregnes, og som det derfor korrigeres for i modellene som brukes til avlsverdiberegningene.

Tidligere ble avlsverdiene for fødsels-, 200- og 365-dagersvekt beregnet med utgangspunkt i korrigerte vekter. Tabellene som blir brukt i Storfekjøttkontrollen til å beregne korrigerte vekter har ikke vært oppdatert på mange år, og vi har derfor gått over til å beregne avlsverdiene med basis i ukorrigerte vekter. Faktorene som inngikk i korrigeringen av vektene er i stedet tatt inn de nye modellene. I tillegg er det tatt inn en korrigeringfaktor for hvor vidt en 200- eller 365-dagersvekt er veid eller registrert som brystomfang.

Korrigering for årsvariasjon i besetningsmiljøet
Frem til november 2009 ble avlsverdiene korrigert for effekten av miljøet i fødselsbesetning, uavhengig av fødselsår. Dvs. at man antok at besetningsmiljøet for en kalv født i besetning X i 1989 var det samme som for en kalv født i 2008. Dette var en grei løsning til å begynne med da antall år med registreringer var begrenset, og antall registrerte vekter lavt. Kritikken mot denne metoden er at besetningsmiljøet vil variere fra år til år pga. for eksempel variasjoner i vær og fôrkvalitet, endringer av bygninger og driftssystemer og generasjonsskifter i driften. I de nye modellene har man derfor gått over til å korrigere for miljøet innen besetningfødselsåret til dyret.

Stjerner bak avlsverdiene – synliggjøring av sikkerheten på avlsverdien
Sikkerheten på avlsverdien forteller om hvor godt samsvar det er mellom den beregnede og den sanne avlsverdien (genene) til et dyr, og vil avhenge av arvegraden til egenskapen, samt hvor mye informasjon dyret har om egenskapen (informasjonen kan være vekter registrert på dyret selv, søsken, foreldre eller slektninger). Dersom et dyr ikke har noe informasjon om en egenskap så vil sikkerheten på den beregnede avlsverdien være 0,0, og det vil ikke være noen sammenheng mellom den beregnede og den sanne avlsverdien. Hvis man derimot har godt med informasjon om egenskapen så vil sikkerheten gå mot 1,0. Det er derfor satt et krav om at for en gitt egenskape må avlsverdien til et dyr ha en sikkerhet på minst 0,20 for at den skal publiseres.

Hvorfor stjerner?
Hvilke sikkerheter som det er mulig å oppnå for en egenskap under dagens forhold for norsk kjøttfe vil variere sterkt fra egenskap til egenskap, og med alderen på dyret. Fødselsvekt har en høy arvegrad (0,53), og er registrert på ca 60-75 av alle kalvene som blir født hvert år, avhengig av rase. Dette betyr at sikkerheten på avlsverdiene for fødselsvekt generelt er høye (se figur 1). For 200-dagersvekt, som har en lavere arvegrad (0,32) og hvor registreringgraden er mye lavere (se Tabell 1), og fordelingen av sikkerheter på avlsverdien for 200-dagersvekt ligger derfor lavere (Figur 2).

 
Figur 1. Prosent avlsverdier for fødselsvekt med ulike sikkerheter, fordyr født 2004 - 2009.

 
Figur 2. Prosent avlsverdier for 200-dagersvekt med ulike sikkerheter, fordyr født 2004 - 2009.

Ungdyr som har en godkjent fødselsvekt vil i gjennomsnitt ha en sikkerhet på avlsverdien sin for fødselsvekt på 0,74, mens ungdyr som har en godkjent 200-dagersvekt i gjennomsnitt kun oppnår avlsverdier med en sikkerhet på 0,55. På grunn av forskjellen i arvegrad er det uriktig å forvente like høye sikkerheter på disse to egenskapene. Jamfør Figur 2 så er det en svært bra prestasjon å oppnå en avlsverdi for 200-dagersvekt med en sikkerhet på 0,65 for et ungdyr, mens en avlsverdi for fødselsvekt med den samme sikkerheten er mye dårligere enn det man bør forvente. I stedet for å publisere sikkerhetene på avlsverdiene i form av tall har vi derfor besluttet å publisere i form av null til tre stjerner bak avlsverdien.

Krav til sikkerhet for å få stjerner på avlsverdiene for fødsels-, 200- og 365-dagersvekt
Seleksjonen av nye avlsdyr skjer ved utvelgelse av ungdyr til påsett. På utvelgelsestidspunktet har man stort sett hatt mulighet til å registrere fødsels-, 200-, og 365-dagersvekt, og det er derfor et mål med systemet å synliggjøre om dyret som har avlsverdien har en godkjent vektregistrering for egenskapen. Ungdyr som har en godkjent vektregistrering for egenskapen vil derfor få minst én stjerne. Kravet til sikkerhet for å få to stjerner er satt slik at de ungdyra som har mye tilleggsinformasjon i fra søsken, foreldre og slektninger vil kunne oppnå to stjerner. For å kunne oppnå tre stjerner må dyret ha en avkomsgruppe med godkjente vektregistreringer.

Krav til sikkerhet på avlsverdien for morevne på 200-dagersvekt for å få stjerner
Ved publisering av avlsverdiene i November 2009 så var vi usikre på hvor høye sikkerheter på avlsverdien for morevne på 200-dagersvekt som skulle kreves for å få én til tre stjerner. Dette medførte at grensene ble satt ut i fra en visuell vurdering av fordelingen av sikkerheter på avlsverdiene. Etter tilbakemeldinger i fra produsenter er disse grensene under revidering.

Krav til sikkerhet på avlsverdier for slakteegenskaper for å få stjerner
Slaktevekt har en relativt høy genetisk korrelasjon til årsvekt (0,69), som kan registreres levende ungdyr. Kravet til sikkerhet på avlsverdien for slaktevekt er derfor satt slik at ungdyr som har registrert årsvekt vil få avlsverdier for slaktevekt med én stjerne, og opp til to hvis de har mange halvsøsken med slakteinformasjon. Tre stjerner skal kun kunne oppnås for fedre som i tillegg har slakteinformasjon i fra minst avkom.

For de andre slakteegenskapene så er de genetiske sammenhengene med tilvekstegenskapene svært lave, og avlsverdiene vil basere seg på slakteinformasjon fra halvsøsken og avkom. Kravene til sikkerhet på avlsverdiene er derfor satt slik at ~80 % av unge fedre som har avkom med slakteinformasjon vil få stjerner bak avlsverdiene.

Videre arbeid i prosjektet
Det arbeides for øyeblikket med å utvikle avlsverdier for kalvingsvansker. Kalvingsvanser har en høye genetiske sammenheng med dødfødsler og fødselsvekt. Det er derfor generelt interessant å bruke informasjon om dødfødsler og fødselsvekt sammen med informasjon om kalvingsvansker til å beregne avlsverdier for kalvingsvansker. Dødfødsler er også i seg selv en interessant egenskap i avlsarbeidet, men har en svært lav arvegrad og frekvensen. Det er lite trolig at det lar seg gjøre å publisere avlsverdier for denne egenskapen, men på grunn av den genetiske sammenhengen med kalvingsvansker så vil seleksjon for reduserte kalvingsvansker indirekte gi en reduksjon i dødfødsler.

I et hvert avlsarbeid er det ønskelig å arbeide for å bedre de funksjonelle egenskapene til dyra. Eksempler på slike egenskaper er helse og fruktbarhet. Dette er typisk sykdommer / tilstander som opptrer med lav frekvens og har lave arvegrader, hvilket på grunn av populasjonsstrukturene i norsk kjøttfe vil gjøre det svært vanskelig å beregne gode avlsverdier for disse egenskapene. Konsekvensen av slike sykdommer/tilstander vil ofte være at produsenten må slakte ut tidligere enn han/hun ellers ville gjort, dvs. holdbarheten på dyret reduseres. I populasjoner hvor man ikke kan beregne avlsverdier for de funksjonelle egenskapene så er det ganske vanlig å selektere økt holdbarhet, hvilket gir en indirekte seleksjon for forbedrede funksjonelle egenskaper. Det skal undersøkes om dette lar seg gjøre for norsk kjøttfe.

Under tilveksttesten på Staur registreres det mye data på tilvekst og fôropptak, i tillegg til eksteriør og uleratlyd mål. I dag skjer rangeringen av dyr etter tilveksttesten kun ut i fra rangtall. Det er derfor planlagt å se om vi kan beregne avlsverdier for disse egenskapene, slik at all informasjonen som registreres på disse egenskapene kan utnyttes bedre.