Fôrstyrke, tilvekst og kjøttkvalitet på okser og kastrater

Av: Rune Rødbotten og Jan Berg, Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Situasjonen i dag er at Norge må importere storfekjøtt tilsvarende 50 000 dyr årlig. Vi spiser storfekjøtt både til hverdags og til fest, og konsumentene presser på for å forbedre kvalitet og samtidig redusere pris. Dette betyr større utfordringer for norsk kjøttindustri, men også for den enkelte produsent. Løsningen er å finne en optimal balanse mellom produksjonskostnader og kvalitet på sluttproduktet; slaktet og kjøttet.

Fra gammelt av var det vanlig å kastrere oksekalvene for å få rolige dyr som kunne utnytte de ulike beitene. Selv om produksjon av storfekjøtt på slakteokser har vært dominerende i Norge de siste 50 år, ble det så sent som på 1980-tallet i perioder gitt tilskudd til kastrater. I dag blir knappe 1500 slakt kategorisert som ”kastrat” mot ca 145 000 slakt av kategorien ”ung okse”.

Forklaringen på hvorfor produksjon av kjøtt på intakte okser er så dominerende i Norge er at oksene er kastratene overlegne når det gjelder vekstevne, totalt fôrforbruk og slaktekvalitet. I et forsøk med NRF-slakteokser ble det oppnådd en daglig tilvekst på ca 1400 g med 8,3 fôrenheter per dag i gjennomsnitt fra 6 måneder og fram til slakting ved 16 måneders alder. I et forsøk med NRF kastrater ble det oppnådd en daglig tilvekst på ca 1000 g med 8,8 fôrenheter per dag, ved samme alder. Totalt fôrforbruk hos okser kan variere fra ca 2000 - til 3000 fôrenheter, og fra 3000 – til 4200 fôrenheter hos kastrater.

Kastrater har ikke bare lavere vekstevne, oppnår slaktemodenhet ved en lavere vekt (er tidligere slaktemodne) og har et høyere totalt fôrforbruk. I tillegg oppnår de dårligere klassifisering. Tall fra slakterienes slaktestatistikk (Kilde: Animalia) viser at mens kategorien ”ung okse” oppnår klasse O+ og slaktevekter på ca 300 kg, oppnår kategorien ”kastrat” klasse O – ved ca 250 kg slaktevekt.

Hvorfor i all verden skal vi da produsere kjøtt på kastrater?
Årsaken til at kastrater allikevel er interessante som kjøttprodusenter er for det første at de kan utnytte grovfôr med liten alternativ verdi og ulike beitekvaliteter (både innmarksbeiter så vel som utmarksbeiter). Hovedgrunnen er imidlertid kjøttkvaliteten. Det er mange internasjonale studier som viser at kjøtt fra kastrater er klart bedre enn kjøtt fra okser, og har en kjøttkvalitet (mørhet og saftighet) som kan sammenlignes med kjøtt fra unge kviger. Noen undersøkelser viser til og med at kjøtt fra kastrater er enda bedre enn kjøtt fra kviger.

I de siste årene er det gjennomført flere undersøkelser og forsøk i Norge for å avklare kjøttkvaliteten hos kastrater og okser. Dette foredraget vil presentere resultater fra et nylig avsluttet forsøk med kastrater og sammenligne med resultater oppnådd i forsøk på okser.

Resultater
Forsøket med kastrater bestod av til sammen 46 innkjøpte oksekalver. Alle kalvene var høstfødte og ble kastrert ca 3 måneder gamle, en måned etter innsett i forsøket. Dyrene var delt i to grupper som enten ble slaktet ved 18 eller 24 måneders alder. Innen hver aldersgruppe var det kastrater av NRF, Angus x NRF, Angus x Jersey og Jersey. Kastratene som ble slaktet ved 18 måneders alder hadde en beitesommer på godt kulturbeite og fikk surfôr etter appetitt supplert med 3.5 kg kraftfôr pr dag i gjennomsnitt fra innsett og fram til slakting, våren 2009. Den andre gruppen hadde to somre på beite. De fikk surfôr etter appetitt supplert med 0.5 kg kraftfôr pr dag i hele innefôringsperioden. Etter andre beitesesong (mai - september) fikk de en måned "sluttfôring" hvor det ble gitt 3,5 kg kraftfôr i tillegg til surfôr.

Kastratene av NRF oppnådde en gjennomsnittlig slaktevekt på 290 kg ved 18 måneder og 325 kg ved 24 måneder, Angus x NRF henholdsvis 296 - og 314 kg, Angus x Jersey 265 - og 280 kg og Jersey 194 - og 216 kg. Det var som ventet stor forskjell i slaktekvalitet (konformitet) mellom de ulike raser/kryssinger, men liten forskjell mellom alder. Derimot var det forskjell i fettgruppe mellom kastrater slaktet ved 18 – og 24 måneder. NRF oppnådde i gjennomsnitt O+ og Angus x NRF, Angus x Jersey og Jersey henholdsvis R-, O+ og O-. Gjennomsnittlig fettgruppe var 4- og 3 hos NRF ved henholdsvis 18- og 24 måneders alder, mens Angus x NRF oppnådde fettgruppe 4 og 3+, Angus x Jersey 4 + og 3+ og Jersey fettgruppe 3 hos begge grupper.

Etter slakting ble det tatt ut 6 muskler fra alle dyrene for måling av mørhet. Det ble tatt 2 muskler fra bogpartiet, 2 muskler fra låret og 2 filet muskler fra rygg-partiet. Som forventet viste resultatene forskjell i mørhet mellom de forskjellige musklene, men det ble også funnet forskjeller mellom raser/krysninger. Angus x Jersey var den møreste dyregruppen, mens Angus x NRF var den minst møre gruppen. Forskjellene var imidlertid små. Dyrene som ble slaktet ved 24 måneders alder hadde tilnærmet samme mørhet som slaktene ved 18 måneder.

Det som imidlertid var mest overraskende var at selv om det var forskjell mellom musklene i mørhet oppnådde ALLE de 6 utvalgte musklene til dels høye mørhetsverdier. Selv muskler som er kjent for å være seige var møre! For eksempel oppnådde muskelen Infraspinatus (har i dag ikke noe norsk navn) fra bogen samme mørhet som indrefilet mens lårtunge hadde samme mørhet som ytrefilet. Et annet viktig resultat fra målingene var at forskjellen (variasjonen) i mørhet mellom de ulike slakt, for samme muskel, var liten.

For å sammenligne resultatene er det hentet inn data fra flere forsøk med slakteokser. Målinger utført på flere muskler viste stor variasjon i mørhet, ikke bare mellom musklene, men også innen samme muskel målt hos forskjellige slakt. For alle undersøkte muskelgrupper ble det funnet bedre mørhet på kjøtt fra kastrater enn hos kjøtt fra slakteokser. Forsøket viste at det ikke er noen sammenheng mellom EUROP klassifiseringsresultatene og målt kjøttkvalitet.

Konklusjon
Selv om kastrater har dårligere produksjonsegenskaper sammenlignet med okser, er det et betydelig potensial for å oppnå bedre produksjonsegenskaper sammenlignet med tallene vi finner i slakteristatistikken. Kastrater har betydelig bedre kjøttkvalitet sammenlignet med kjøtt fra slakteokser.