Fra melk til ammeku

Av: Elisabeth Kluften, rådgiver storfe

Bruk av fjøset
Har du tenkt å sette inn ammekuene i det eksisterende båsfjøset slik at du erstatter mjølkekua med en ammeku er det viktig å være klar over at du får en produksjon med langt lavere omsetning enn tidligere. I tillegg vil du fortsatt ha en arbeidskrevende løsning som gir lite fritid i forhold til mjølkeproduksjonen. Ofte vil dessverre besetninger som velger denne løsningen, starte en avviklingsprosess når det gjelder husdyrhold på gården. Det er med andre ord ikke bestandig den enkleste løsningen er den mest langsiktige.

Velger du å se på muligheter i forhold til ombygging som gir et rasjonelt fjøs, som frigir arbeidstimer har du kanskje investert noen kroner ekstra, men samtidig vil det omsettes mer pr arbeidstime. Sjansene for at du selv blir mer tilfreds med produksjonen er også større.

Når det gjelder finansiering av en slik investering finnes det muligheter til investeringsstøtte hos Innovasjon Norge. Tilskuddet kan utgjøre inntil 30 % av godkjent kostnadsoverslag. I tillegg kan også salg av mjølkekvote være med på å finansiere en ombygging.

Type besetning
Man bør også tenke på om man skal drive spesialisert med salg av kalv eller kombinert med fremfôring av oksekalver. I de fleste tradisjonelle båsfjøs tilsvarer fjøsets størrelse samt en ombygging til rasjonell drift, at det kan være mest fornuftig å vurdere spesialisering med salg av oksekalver om høsten. Velger du denne løsningen vil få til et rasjonelt fjøs i forhold til besetning og fôr samtidig som du har mulighet til å tømme fjøset helt i sommermånedene.

En tredje mulighet kan være å satse på et opplegg som baserer seg på innkjøpt oksekalv, men før man satser på ombygging til dette er det viktig å sjekke markedet i forhold til tilgang på kalv.

Ta kontakt med en rådgiver i ditt område for å se på hvordan gårdens ressurser og fjøsets størrelse kan gi det driftsopplegget med best økonomi.

Grovt sett kan man si at det går ca 2 ammekyr med full fremfôring på dekningsbidraget til ei mjølkeku og 2,3-2,5 ammekyr med salg av kalv på dekningsbidraget til ei mjølkeku.

Selge alle kuene eller krysse seg frem
Omdisponering av buskapen bør også planlegges i god tid før salg av mjølkekvote. Det vil si om man skal krysse inn kjøttfe i mjølkebuskapen eller om man skal selge/slakte mjølkekuene og investere i nye mordyr. En blandet løsning vil i mange tilfeller svare seg ved at man krysser inn kjøttfe på de gamle kuene som uansett ikke kan selges til liv og tar vare på kalvene etter disse. De mjølkedyra som har god stamme og produksjon kan selges og erstattes med innkjøpte kjøttfe. 

Om høsten er det som regel et stort utbud av drektige kjøttfedyr av god kvalitet. Målet bør være å få til en mest mulig homogen besetning så fort som mulig. Ved innkryssing er det viktig å velge kyr i egen besetning med god helse og bruksegenskaper og riktig kalvingstidspunkt i forhold til at man får en besetning med mest mulig samlet kalving.

Valg av rase
Det vil være driftsopplegg, fôrgrunnlag, bygninger og tilgang på beiter som avgjør hvilken rase man velger, samt interesse. Uansett valg av rase/krysningskombinasjoner er det viktigste valget at du bruker en renraset avlsokse eller semin. Type beiter, driftsopplegg og fjøsets størrelse kan også ha innvirkning på hvilken rase du velger å satse på videre. Generelt kan vi si at Simmental, Charolais og Limousinl er godt egnet for produksjon av slaktedyr med høy tilvekst og gode slakteresultater. De lette rasene som Hereford og Aberdeen Angus er raser som er nøysomme mordyr med gode egenskaper på beite.

Mange besetninger velger en blandet løsning hvor du har mordyr med stort innslag av lette raser og bruker avlsokse av tung rase.

Driftsstyring
Gode resultater krever innsats. I motsetning til i mjølkeproduksjonen hvor du har fått resultatet av drifta jevnlig med mjølkeoppgjøret, vil du i ammekuproduksjonen ikke få det før om høsten når kalvene avvennes eller den dagen oksene slaktes.

Ammekuproduksjonen er ikke en driftsform som går av seg selv og det er den innsatsen som legges ned i kalvingsperioden, tilvekst og oppfølginga v kalver og ungdyr og drifting av besetningen som avgjør om drifta er god økonomisk eller ikke.  Med kunnskap om riktig fôring av ammeku og valg av gode avlsokser/ seminokser er sjansene større for at du vil ha en besetning som utvikler seg bra.

Å følge opp resultatene her er derfor minst like viktig som i mjølkeproduksjonen.

Målet er at hver ku avvenner en kalv med god tilvekst hvert år.