Nyttig å veie dyra

Av: Elisabeth Kluften, rådgiver storfe Nortura

Kun 38 % av Hereford kalvene veies, og kun 18 % av kalvene veies ved avvenning i følge data fra storfekjøttkontrollen i 2012. Mange har noe å hente på å registrere vekter, da det bidrar til planlegging og styring i besetningen for å oppnå gode resultater.

Hvorfor er de ulike vektene så viktige?
Bruk av vektregistrering i avlsarbeidet er godt beskrevet ved nesten all omtale av Storfekjøttkontrollen på hjemmesida til TYR og ved tidligere artikler i TYRmagasinet. I tillegg gir veiing et godt grunnlag for driftsstyring i egen besetning.

Fødselsvekt – en nyttig vektregistrering i forhold til avlsarbeid i egen besetning. Registrering av fødselsvekt og notater om fødselen gjør at du kan sjalte ut de kuene som gir tunge kalver eller vanskelige fødsler. Sjansen for at du avler på fødselsvansker blir da mindre.

Vårvekt – noen ønsker å veie kalvene før beiteslipp for å få et mål på tilvekst på beite. Veiing før og etter beiteslipp vil gi et bilde av fôropptak og kvalitet på beitet. Det kan gi indikasjoner på om du bør tilleggsfôre på beite eller avslutte beitesesongen tidligere. Vårvekt på kalven gir også et svært godt mål på mjølkeevna til ammekua siden det er fram til denne tida at mjølk betyr mest i dagsrasjonen til kalven.

200 dagers vekt – veiing i forbindelse med avvenning. 200 dagers vekta er et viktig mål for kuas mjølkeytelse og dermed et grunnlag for avlsarbeid i egen besetning. I tillegg vil 200 dagers vekta eller avvenningsvekta være startvekta for innefôringssesongen. Med denne vekta som utgangspunkt legges grunnlaget for planlegging av fôring og utslakting i løpet av det kommende året.

365 dagers vekt – i forhold til avlsarbeidet er dette et viktig mål for avlsverdier for tilvekstegenskaper på dyret. I den daglige drifta er den et viktig mål for å se om tilveksten holder i forhold til fôrplanen, planlagt utslakting og planlagt bedekning. Gjør den ikke det, må det sees på årsaker og gjøres tiltak deretter.

Hvilke vektregistreringer som er viktigst kan variere, men jeg vil som minimum anbefale 200 dagers vekt /avvenningsvekt og skal du ha fullt utbytte av denne vektregistreringen bør du også registrere en fødselsvekt på dyret.

Veiing av oksene
Rett slaktealder ved rett slaktevekt er viktig for å lykkes i oksekjøttproduksjonen. Planlegging av utslaktingsalder er derfor viktig for å få best mulig økonomi i kjøttproduksjonen.

Mengde, kvalitet og pris på grovfôr, plass i fjøset og prisvariasjon gjennom året er parametere som vil være med å bestemme denne planen.

Generelt er regelen at kort framfôringstid og intensiv fôring gjør at dyra avleirer fett ved en lavere alder og vekt, enn med svakere fôring og lang framfôringstid. 10-20 % av slakta kan komme i fettgruppe 3- eller 3, dette viser at vekstpotensialet hos dyret er utnyttet. I de aller fleste tilfeller vil kort fremfôringstid med god tilvekst lønne seg, velger du lang fremfôringstid krever dette at du har mye og svært billig grovfôr tilgjengelig. 

Tabell 1: Eksempel på alder og vekt ved ulik fremfôringstid lett rase. 

Veiing av kvigene
Veiing og fôrplanlegging hos kvigene er minst like viktig som for oksene.

Lykkes du ikke med kvigeoppdrettet vil du enten slite med at du ikke får bedekt kvigene ved 15 mnd alder, eller at du bedekker kviger som er for små med de medfølgende problemer som kalvingsvansker gir. Dersom målet er at kviga skal kalve ved 24-25 måneders alder er det viktig at kvigene har en jevn og god tilvekst fra innsett etter avvenning fram til bedekning. 

Tabell 2 viser anbefalte vekter og tilvekster for kviger av Hereford.

Relativ store kviger ved parring trenger mindre fôr til egenvekst i drektighetstida og under den første sugeperioden enn kviger som har hatt en svak vektutvikling, men som likevel er blitt drektige.

Kviger som har hatt svak vektutvikling før kalving vil kreve mer energi og næring til å komme i brunst igjen etter kalving. Klarer vi ikke å gi de dette vil resultatet på disse bli seinere kalving året etter. 

I praksis betyr det at man bør veie kvigene ved innsett om høsten for å sortere ut de kvigene man tenker seg til påsett og de som skal selges eller fôres frem til slakt. Ut fra aktuell vekt ved innsett og planlagt vekt ved parring, lager man fôrplan og foretar minst en eller helst flere kontrollveiinger ut over vinteren.  

Tabell 2: Anbefalte vekter på kviger av lett rase

Hvilken vekt skal man velge?

1. Hva er behovet?
   Skal du veie kalver ved avvenning greier du deg med en mindre og enklere vekt, enn hvis du skal veie slakteokser. Du bør også bestemme deg for om den kun skal brukes til veiing eller om den skal være en kombinert vekt og behandlingsboks.
    
2. Plassering
   Skal du bygge nytt fjøs har du muligheten til å bestemme plasseringen av vekta allerede ved tegnebrettet. Er det i eksisterende fjøs må du se på hvordan du enklest og tryggest kan flytte dyr gjennom vekta hvis du skal ha en permanent vekt. Er dette er vanskelig å få til praktisk kan du vurdere om mulighetene er bedre med en flyttbar vekt. Uansett hva du velger er det viktig at det er en løsning som sørger for at vekta blir brukt.
    
3. Praktisk bruk
   Før du velger vekt tenk også i tillegg til dyreflyten hvordan vekta skal bemannes. Er det en person, to eller flere? Hvilken type porter er mest praktisk å håndtere? Kan du enkelt forflytte deg i mellom de ulike punktene? 
   Desto enklere og raskere man kan åpne og lukke porter, notere vekter og forflytte seg rundt vekta jo mer tid kan man spare, dette gjør også at jobben er enklere å ta fatt på.
    
4. Pris
   Prisen varierer fra hvilken type du velger. De fleste firmaer som driver med innredning til storfe har også vekter og behandlingsbokser. Be derfor om pristilbud fra flere før du bestemmer deg. 

Ønsker du hjelp til fôrplanlegging og slakteplanlegging i besetningen din så ta kontakt med Norturas rådgivere.