Fullfôr - er dette noe for meg?

Interessen fôr å fôre med fullfôr er økende, ikke minst pga av økende besetningsstørrelse og økende krav til intensitet i produksjonen. Fullfôrvogna kan også brukes som et fôringssystem dersom en har god nok bredde på fôrbrettet.

Av: Elisabeth Kluften, Team Storfe Nortura

Hva er fullfôr?

Fullfôr er en totalblanding av grovfôr og diverse mer eller mindre konsentrert fôr. Blandingen kan bestå av bare surfor og kraftfôr eller mange ulike fôrmidler som krossa eller luta korn, poteter, mask, brød samt proteinråvarer som for eksempel soya, maisgluten og premikser av mineraler og vitaminer.  Litt tørrhalm blir også ofte brukt for å få nok struktur i rasjonen. Det er uansett viktig at fullfôret dekker dyrenes behov for energi, næringsstoffer og fysisk struktur.  Fôrmidlene som benyttes i fullfôret skal være fri for giftstoffer og ha god hygienisk kvalitet.  Grovdelen av blandingen kan være hakket tørt stråfôr eller surfôr.

Riktig bruk av fullfôr krever analyse av fôrmidlene og kunnskap om riktig optimering av rasjonen ut fra næringsbehovet til dyra og konsistensen på blandingen. God logistikk for handtering av ulike råvarer og ferdig blanding er også viktig.

Fullfôrets sammensetning

Fullfôret bør ha en tørrstoffprosent på 35 – 45. Er fullfôret for tørt, vil dyra lettere sortere ut enkelte fôrmidler, og man kan få mer fôrspill. For fuktig fullfôr er vanskelig å blande, og det kan gi en deigaktig blanding som reduserer fôropptaket. I tillegg bør rasjonen inneholde minst 30 % NDF (fiber), mindre enn 25 % stivelse, 13-18 % råprotein og nok mineraler og vitaminer. En okse i vekst bør kunne ta opp minst 2,5 kg tørrstoff per 100 kilo levende vekt ved en optimal fullfôrblanding. En av utfordringene i forbindelse med fôring av fullfôr er at de ulike gruppene av dyr har ulike behov. For å unngå at dyra blir for feite bør besetningen grupperes. Dette kan løses ved at ammekyr og kviger kan få en avgrenset mengde fullfôr og deretter fri tilgang på halm.

Hva er fordelen?

Ved bruk av fullfôr får du en jevn og god blanding av fôret til dyret noe som gir en mer stabil pH i vomma og et bedre miljø for vommas mikroorganismer. Dette øker fôropptaket. I tillegg kan man øke andelen kraftfôr i en fullfôrblanding enn ved tradisjonell fôring. Dette slår særlig ut i mjølkeproduksjonen i form av høyere ytelse. 

Fôropptaket kan til en viss grad reguleres ved å variere forholdet mellom grovfôr og kraftfôr. Bedre vommiljø gir mer drøvtygging som igjen virker tilbake på pH i vomma og utnyttelsen av fôret. 

Har du tilgang på rimelig fôrmidler, har du mulighet til å komponere en blanding med lav fôrkostnad.  Reduserte fôrkostnader er den faktoren som påvirker økonomien i storfekjøttproduksjon i størst grad.

Hva påvirker valget?

Om man velger å investere i fullfôrutstyr eller ikke, er det flere faktorer som man må vurdere.  Mange tenker på at ved bruk av fullfôr kan man skaffe alternative fôrmidler til en billig penge og fôre dyrene billigere. Hvis man må hente de alternative fôrmidlene selv, bør man ta med transportkostnader inkl. arbeid med i regnestykket. En bør også legge til rette for å ha egnet lagringsplass og kort avstand mellom de forskjellige fôrmidlene som skal blandes sammen fôr å jobbe effektivt. Selve blandingen i fullfôrvogna behøver ikke å ta mer enn 20 minutter.  Velger man en fullfôrvogn, må man også regne med å bruke en ekstra traktor mye av tiden.   Men en fullfôrvogn kan gi en rasjonell utfôring dersom forholdene ligger til rette for det og slik spare andre investeringer i fôringssystem.

Svarer investeringer i maskiner og utstyr i forhold til reduserte fôrkostnader, bedre fôrutnyttelse og økt tilvekst?

Før man går i gang med fullfôr, må man også se på tilgang på innhøsta grovfôr, behov fôr innkjøpt fôr med hvilken tilgang og pris. Velger man å kjøpe inn en del alternative fôrmidler, er det viktig at man får en deklarasjon på disse. I tillegg må man få avklart om det er en jevn tilgang gjennom hele året av de alternative fôrmidlene. Man må tenke igjennom hvordan de ulike fôrmidler fungerer i fullfôrvogna.  Et fôrmiddel som for eksempel gjør at blandingen deiger seg lett er ikke ønskelig.

Praktisk optimering

Hvor mye fôr er det plass til i vogna i en blanding?

  • ”Grovbland” i et rekneark med aktuelle mengder av fôr som skal brukes
  • Tilsett fôr (innkjøpt) for å dekke næringsbehovet
  • Ikke bruk flere fôrmidler enn nødvendig
  • Test blandinga i fôrplanleggingsprogram og på fôrbrettet (appetitt, hold, tilvekst)
  • Juster blandinga etter behov (tilgang og resultat)
  • Vær varsom med store skifter i valg av fôrmiddel fra dag til dag
  • Okser i rask vekst og ammekyr med kalv bør ha den beste blandingen (>0,90 FEm/kg TS), mens kviger og tørre kyr må ha mer lågkonsentrert fôr, dvs. mer halm eller fiberrikt grovfôr i rasjonen

Dersom du har spørsmål om bruk av fullfôr eller fôrplanlegging, kontakt nærmeste Nortura-rådgiver.  Lykke til!