Forebygging av luftveissjukdom hos fôringsdyr

Av: Asgeir Svendsen, Nortura og Kolbjørn Nybø, Helsetjenesten for storfe, TINE Midt-Norge

Målet bør uansett være å unngå sjukdomsutbrudd, samtidig som en kjenner hvilke tiltak som bør settes inn når en står foran eller er midt oppe i det. Optimalt stell i tilpassede bygninger er to likeverdige forutsetninger for å lykkes. Vi håper med dette foredraget å gi ideer i forhold til dette enten en i dag er i et etablert driftsopplegg eller planlegger ny drift.

Litt om luftveissjukdom hos ungdyr
Luftveissjukdom kan arte seg forskjellig. Av og til kan en ha forholdsvis mild sjukdom med lett hoste hos enkelte dyr eller grupper i besetningen. Tilstanden på fjøset kan gå over i løpet av noen få uker. Andre ganger, særlig vinterstid, ser en alvorligere forløp. Historien er da gjerne at en innledningsvis ser hoste og lett nedsatt allmentilstand hos noen dyr i en binge. I løpet av få dager sprer sjukdommen seg til hele besetingen. Store deler av besetningen vil da ha kraftigere symptomer med kraftig hoste, feber og redusert matlyst. Hos enkelte dyr kan en også se pustebesvær. Av og til ser en dødsfall ved slike utbrudd. Når en står oppe i en slik situasjon er det vanlig at dyrlegen behandler med antibiotika og betennelsesdempende medikamenter. Denne fasen er avgjørende for dyrenes prognose. Dyr som får tilbakefall etter forbigående bedring har i regelen dårlig prognose som produksjonsdyr og også mtp overlevelse.

Hva forårsaker luftveissjukdom?
Luftveissjukdom oppstår når dyrenes immunforsvar ikke greier å nedkjempe mikrober som det blir utsatt for. I dette ligger det at styrken på smittepresset og dyrenes evne til å nedkjempe infeksjon er avgjørende for om det utvikler seg sjukdom eller ikke. Hovedstrategiene for å unngå problemer med slik sjukdom blir derfor å unngå å få inn smittestoff, eventuelt å holde mengden smittestoff så lav som mulig. Videre må dyrene ha immunitet og generell robusthet. Miljøforhold vil bestemme hvor påvirkelige dyrene er.

Ved luftveissjukdom snakker en gjerne om primære og sekundære infeksjoner. De primære infeksjonene er virus (BRSV-, corona- og parainfluenzavirus). Det er vanligvis disse infeksjonsstoffene som forårsaker sjukdom innledningsvis. Disse virker ved å skade slimhinnene i luftveiene og, i varierende grad, også lungevevet. Når denne skaden har skjedd er det veien bokstavelig talt åpen for sekundære infeksjoner med bakterier (Mannheimia og Pasteurella sp). Bakerier forårsaker vanligvis mer omfattende skader. Dyr som har fått bakteriell sekundærinfeksjon har dårligere prognose. I Norge antar vi at det er BRSV-virus som alt i alt er den mest tapsbringende mikroben.

Nyere norske studier viser at alle de nevnte smittestoff er til stede i eller hjemsøker norske besetninger regelmessig. Likevel er omfanget av utbrudd langt mindre utbredt enn forekomsten av smittestoff. Dette viser at forhold knyttet til dyr og miljø, samt sammenfallende omstendigheter (transport, blanding av dyr og klimatiske forhold) er viktig å vektlegge i forebyggende arbeid.

Omsetningen av kalv og fôringsdyr
Norsk storfehold blir stadig mer spesialisert. Dette fører til at en økende andel av oksekalvene som er født i melkebesetningene blir solgt som kalv eller foringsdyr En analyse av data fra kukontrollen viser at mens ca 20 % av oksekalvene ble solgt før de var 6 måneder i 2000 har denne andelen økt til rundt 30 % de siste årene. I tillegg blir om lag 4 % av kvigekalven solgt som kalv eller foringsdyr. Den samme trenden til spesialisering ser også i ammeku besetningene. Det betyr at ca 60 000 kalv og fôringsdyr skifter eier før de ender som slakt.

Selv om noe av denne omsetningen foregår direkte mellom produsenter er en avhengig av en velfungerende livdyromsetning for å produsere i storfekjøtt. Gjennom Norturas livdyromsetning ble det i 2009 omsatt drøye 30 000 kalv og fôringsdyr. I et dyrehelse perspektiv er det tre store utfordringer med denne omsetningen:

1. 25 % av kalven omsettes før den er 2 måneder gammel. Ung kalv er sårbar.
2. De fleste som selger kalv levrer små grupper. 10 prosent av kalvene blir levert enkeltvis og to tredjedeler av kalven blir levert i gruppe på mellom 2 og 4. Det betyr at kalv fra mange besetninger blandes under transport og hos kjøper.
3. Det er stor spreding i alder og vekt på den kalven som omsettes.

I løpet av de siste årene er det innført ulike ordninger som skal bidra til å heve kvaliteten på de dyrene som omsettes. I tillegg til at landet er delt inn i fire livdyrregioner er innføring av Samkalv/ Superkalv, krav til helseattest/egenerklæring og et prissystem som premierer at kalven omsettes med en vekt på rundt 120 kg de viktigste. Selv om disse tiltakene har hevet kvaliteten på kalvene, vil den kalven som omsettes være av varierende kvalitet. Om ikke kostnadene ved omsetningen skal bli uforholdsmessig høy vil det være nødvendig å blande dyr fra mange besetninger. Dette gir kjøper noen helsemessige utfordringer som det er det viktig at de som baserer sin produksjon på innkjøp av kalv og fôringsdyr tar høyde for i sitt driftsopplegg.

Beskyttelse mot smitte
Selv om de nevnte mikrober er relativt vanlig forekommende i norske storfebesetninger er det viktig å beskytte sin egen besetning mot introduksjon av nye smittestoff. Kjøp av livdyr antas av og til å være årsaken til sjukdomsutbrudd. Smitten kan komme fra besetninger en burde ha kjennskap til sjukdomsforekomst i. Likevel ser en av og til at sjukdom følger introduksjon av innkjøpte dyr i egen besetning selv om symptomer på sjukdom ikke forekom hos selger. Ved transport introduseres fremmede dyr for hverandre og utveksler smittestoff. Påkjenningen omkring transporten senker samtidig dyrenes mottakelighet. Alt i alt er en likevel tryggere å kjøpe dyr fra besetninger som ikke har sjukdom. Helseattest (som er obligatorisk ved formidling gjennom Nortura) representerer en viss kvalitetssikring omkring dette.

Det er godt dokumentert at BRSV-infeksjon kan bryte ut også i besetninger som ikke har hatt livdyrkjøp eller annen kontakt med besetninger. Dette viser at hygiene knyttet til besøkende personell, enten de kommer inn i fjøset gjennom besøksinngangen eller på fjøsets bakside er vesentlig. Infeksiøs dose er lav og smittestoffet kan overleve noen dager i biologisk materiale som møkk, urin, spytt og neseflod. I forsøk har det derimot ikke vært mulig å påvise at smittestoff spres i luft (men, det spres gjennom aerosoler mellom dyr). Dette til tross, ytres det av og til mistanke om spredning av smittestoffet via luft mellom gårder. Fullstendig avvisning av denne muligheten er kanskje uklokt. Men, samtidig så skjer det nok en del trafikk både av to- og firbeinte skapninger mellom fjøs som en i framtiden kanskje bør ha større fokus på i denne sammenheng.

Beskyttelse mot smitte innad i besetningen er et annet viktig fokusområde. Dyr som er sjuke skiller ut smittestoff og utøver et svært stort smittepress overfor dyr i samme binge – få dem ut så raskt som mulig! Aller mest å vinne på dette kan en ha som begrensende tiltak ved gryende sjukdom i besetningen. Andre smittebegrensende tiltak er skjerpet reinhold av fôrbrett og drikkekar. Ved planlegging av fjøs er gruppestørrelser og logistikk knyttet til fôr, dyre- og persontrafikk vesentlig.

Immunitet
Viktigheten av kvalitetssikret råmelktilførsel forutsettes kjent i forsamlingen og vi vil ikke på videre inn på dette. Likevel må det presiseres at den positive konsekvensen av at denne jobben gjøres skikkelig strekker seg langt utover spedkalvperioden (dokumentert for slakteokser og kyr i 1.laktasjon).

Kalvens immunitet og robusthet tiltar fra den er 5 - 6 uker gammel. I praksis viser det seg at innkjøp av noe eldre kalver (f. eks. 4 mnd) er beheftet med mindre risiko for sjukdom enn innkjøp av yngre kalver (f. eks 2 mnd). Kalver som på ett eller annet tidspunkt har vært sjuk har mange ganger høyere risiko for å utvikle ny sjukdom. Kjøp av slike kalver er derfor dårlig butikk i tillegg til at det utsetter besetningen for større smitterisiko.

Kalver fra samme besetning har samme smittehistorie og samme immunitet. I tillegg stresses de mindre av å plasseres sammen med gamle kamerater sammenlignet med nye. Ved gruppering av innkjøpte dyr er dette et forhold som bør vektlegges.

Vaksinasjon
Vaksinasjon er det samme som å utsette dyr for kunstig smitte for at de skal utvikle immunitet. Effekt av vaksine mot luftveissjukdommer er et kontroversielt tema. Bl.a. er det vanskelig å dokumentere effekt under praktiske forhold der innholdet i vaksinen ofte kan være rettet mot andre mikrober enn hva en har på fjøset. Det finnes svært lite vitenskapelig dokumentasjon på effekt. Samtidig mener en under praktiske omstendigheter å se effekt (for kortere eller lengre tid). To forhold må avveise før eventuell vaksinasjon:

1. Optimalisering av miljø- og driftsforhold.
2. Kost – nytte vurdering.

Ad 1: Kontinuerlig blanding av dyr og fôrings- eller miljøforhold som stresser dyrene er uforenelig med eventuell effekt av vaksine (dette er godt dokumentert). Dyr som skal vaksineres må holdes i samme gruppe 8 - 9 uker. I denne perioden vaksineres de i uke 3 og 7.

Ad 2: Full vaksinasjon (2 doser) koster ca kr 170,-. Arbeidskostnad til veterinær kommer i tillegg. Som en kuriositet kan en nevne danske kost – nytte vurderinger i slaktekalvbesetninger. Taps – vinningsregnskapet utlignet seg over 4 - 5 år i besetninger som vaksinerte i forhold til de som ikke vaksinerte. Sjukdomsfrekvensen i disse besetningene lå langt over norsk gjennomsnitt.

Dyreflyt og håndtering
Driftsopplegg der blanding av dyr minimaliseres er gunstig. Det sier seg selv at dette forholdet er vanskeligere å imøtekomme på fjøs med store vs små puljer. Dette er absolutt et forhold en bør ta hensyn til når fjøs skal planlegges. På fjøs med mindre grupper, f. eks tråkkutgjødslingsbinger på 7 - 8 dyr har en mulighet til å etablere en gruppe som kan gå sammen helt fram til slakting. Denne muligheten er i praksis mindre på en liggebåsbinge med 22 plasser. I sistnevnte driftsopplegg er det ikke uvanlig, men svært betenkelig å sette kalver ned til 3 mnd. alder sammen med kalver på 5-6 mnd. En løsning på utfordringen kan være å etablere mottaksavdeling for mottak og gruppering av dyr før de settes inn i liggebåsavdelingen. Dersom premisset er innkjøp av 3 mnd gamle kalver må bruk av slik mottaksavdeling være en planlagt del av driftsopplegget og ikke komme til som en uplanlagt arbeids- og fjøsressurs i ettertid. På nevnte trøkkutgjødslingsbinger kan mottaksbinge og livsløpsbinge være to sider av samme sak.

Transport i kalde perioder sammenfaller dessverre ofte med perioder med god tilgang på fôringskalv. For kjøper bør det, i betraktning av sjukdomsrisiko, være mulig å reservere seg mot mottakk av ”langtransportert småkalv” under slike forhold. Eventuelt mottak av kalver under slike forhold setter ekstra stor krav til tørr binge med mye strø, dyretetthet og fôringsopplegg som sikrer et høyt fôropptak. Temperering av vann er et aktuelt tiltak.

Skulle sjukdom bryte ut under slike forhold er det nok en del å hente på økt årvåkenhet og behandling for å få ut og få behandlet sjuke dyr i den hensikt å redusere smittepress. Som smittebegrensende tiltak kan behandling av hele binger kan være aktuelt innledningsvis ved utbruddet. Sistnevnte anbefaling må på ingen måte forstås som generell anbefaling av behandling av alle dyr når sjukdommen først er etablert. Antibiotika har i beste fall midlertidig positiv effekt hos dyr med dårlig prognose.

Oppstalling og miljø
For anbefalte arealkrav og gruppestørrelser viser vi til ”Hus for storfe – norske anbefalinger (Lars Erik Ruud, Geno). I praksis så gjør en seg de vurderingene at forekomst av sjukdom, inkludert luftveissjukdom er langt vanligere når disse anbefalingene overskrides.

Når det gjelder temperaturkrav er kalver i utgangspunktet robuste dyr. Dvs. at de tåler opphold i kalde rom, evet utendørs så fram de har ly, tørt og isolerende underlag og nok fôr. Dette er imidlertid absolutte forutsetninger som ikke tåler å utfordres. Halm eller annen djupstrø er obligatorisk for mottaksbinger i den kalde årstid.

I nyere fjøs tilfredsstilles for det meste kravene til romvolum. Allerede ved volum mindre enn 15 m3 øker partikkelkonsentrasjonen i luft. Eksempler på slike partikler er støv og aerosoler (små vannpartikler). Mikroorgansimer er knyttet til disse partiklene. Absolutte minstevolum er 5 - 8 m3. Romvolum under denne anbefalingen er ikke uvanlig i eldre fjøs med lav takhøyde og tett oppstalling.

Undersøkelser viser at det er vanskelig å kompensere for lavt volum med hyppigere luftskifte. Ved luftskifte mindre enn 4 x time stiger partikkelkonsentrasjonen i luft. I praksis bør en prioritere god lufting og høyt luftskifte, også om dette går på bekostning av temperaturen i fjøset. Dette under forutsetning av at tidligere nevnte behov er dekket: tiltrekkelig fôrstyrke, tørt og isolerende liggeunderlag og tilstrekkelig ly. Hva som er tiltrekkelig beskyttelse mot trekk er i praksis en litt vanskelig vurdering. En ser både løsninger der kalven er alt for ”innkledt” og forhold der trekk er et problem. Bruk av røyk vil synliggjøre luftstrømmene og er nyttig redskap i forhold til slik vurdering.

Der fjøs med stort dyretetthet og lav takhøyde brukes til mottaksavdeling for kalv, bør en vurdere bruk av tilleggsvarme (for eksempel avfukter eller vifteovner) for å holde luftfuktigheten lav.