Storfekjøttproduksjon - hva avgjør valget?

Av: Anders Bergum, spesialrådgiver bygg og Elisabeth Kluften, spesialrådgiver økonomi

Hva er ressursgrunnlaget?
Gårdens ressursgrunnlag og forutsetninger må ligge til grunn når man skal planlegge oppstart, endring eller utvidelse av storfekjøttproduksjon. Første trinn i planleggingsfasen er derfor i de fleste tilfeller arealgrunnlaget og tilgang på grovfôr.

Det er derfor viktig å beregne hvor mange fôrenheter man kan høste fra gårdens arealer. Ofte bruker man de erfaringene man har fra før for å beregne dette, men er det usikkerhet kan Forsøksringen hjelpe til med å beregne avlingsmengder.

I tillegg må man bestemme seg for om man skal fôre intensivt, ekstensivt eller kanskje man tenker på å legge om til økologisk oksekjøttproduksjon. Dette har betydning både for hvor stort fôrgrunnlag man må beregne og for dekningsbidraget pr. plass i fjøset.

Velges det for eksempel intensiv fremfôring av okser hvor ca 50 % av fôrrasjonen dekkes av grovfôr og man kan høste 500 FEm pr da eller ca 3 rundballer pr da er arealbehovet pr okse ca 2,5 da. Dette betyr at hvis du skal fôre frem 150 okser i året bør du beregne 375 da med grovfôrareal. Er ikke dette en del av gårdens arealgrunnlag, må man se på muligheten for å leie jord eller kjøpe grovfôr i tillegg. Hentes det inn grovfôr fra andre steder enn rundt gården, er det viktig å kalkulere både transporttid og transportkostnader inn i den økonomiske planen.

Er situasjonen at man må legge om kornjord til grovfôrareal, må tapt inntekt i kornproduksjon også tas i betraktning og ses opp mot den inntekt slakteokseproduksjon gir pr da. Andre ting som kan tas i betraktning er tilgang på alternative fôrmidler, om det er aktuelt å tenke på fullfôr og om dette totalt sett kan gi økt lønnsomhet i produksjonen.

Tilgang på kalv
Alder, størrelse og fordeling av kalv i gjennom året bør være en del av planleggingen av fjøset. Vanlig fôringskalv er fra 3-4 mnd og disse bør man ha i en avdeling med mindre smittepress før de flyttes over i hoveddelen av fjøset. Stor spredning i alder på kalven og mange opprinnelsesbesetninger som kalvene kommer fra, øker smittepresset i fjøset.

Satser man på kjøttproduksjon basert på innkjøpt kalv, er man prisgitt at andre produserer kalven for deg med den risiko det innebærer i forhold til stabil tilgang på kalv gjennom hele året. Dette er noe det er vanskelig å få garanti for og man bør i alle fall undersøke muligheten for å ha fast avtale med noen større besetning i nærområdet som selger kalver. Fjøset bør uansett planlegges på en slik måte at det er mulig å legge om produksjonen til for eksempel kombinert ammekuproduksjon hvis det i fremtiden skulle vise seg å være begrensninger i tilgangen på kalv.

Arbeidstid/kapasitet
Mange viser interesse for intensive produksjoner som slakteokser, slaktegriser og slaktekylling da det anses som mindre arbeidskrevende drift, enn for eksempel ammekuproduksjon. Det er likevel viktig å huske at selv om de daglige operasjonene som fôring, skraping og strøing i stor grad kan mekaniseres og krever færre timer, krever også sluttfôring av okser oppfølging for å kunne ta ut maksimalt. Måling av tilvekst, oppfølging av fôrplaner og rett utslakting til rett tid er nøkkelen for å lykkes.

Det er liten vits å ha en stor besetning hvis man ikke klarer å følge opp kvaliteten på besetningen. Husk likevel at det er gjennom det daglige stellet du gjør de beste observasjonene på om dyra er friske og vokser godt.

Et fjøs som er godt planlagt med god dyreflyt og enkle håndteringsmuligheter for både dyr og røkter, letter og sikrer de daglige arbeidsoperasjonene.

Hva avgjør hvilken fjøstype man skal velge?
Ressurstilgangen på den enkelte gard er avgjørende også her. Er det tilgang på strøhalm kan talle være aktuelt, uansett må en sette en pris på halmen levert på garden for å få et godt totalbilde på strøkostnaden. Halmen må også lagres slik at kvaliteten i størst mulig grad bevares. I praksis vil strøforbruket kunne variere svært mye avhengig av halmkvalitet.

Fjøs med liggebåsløsning

Liggebåsløsninger er nok den løsningen som velges av de fleste i dag. Årsaken er i hovedsak begrensninger i tilgang på halm, men også et ønske om å blant annet å benytte bløtgjødsel i vekstperioden.

Uansett valgt løsning bør en planlegge slik at det kan benyttes gjødseltrekk. Gjødseltrekk som kjøres ofte bedrer renholdet til dyrene og reduserer strøbehovet. I dag finnes det gjødseltrekk som fungerer godt både i åpne skraperenner med liggebås og i fjøs med talle.

Faktoren med kanskje størst betydning er fôret. Fôret utgjør en vesentlig del av det totale økonomiske bildet ved all storfeproduksjon. I framforingsfjøs til okser vil utdeling av både grovfôr og kraftfôr ha stor betydning både økonomisk og arbeidsmessig. Alternativene er mange og prisene varierer mye fra enkle mekaniseringslinjer til kostbare fullautomatiske opplegg. Valg av mekaniseringslinje vil også kunne avgjøre antall dyr per eteplass. Der det velges to til tre dyr per eteplass krever dette fri tilgang på fôr, med det menes fôr tilgjengelig hele døgnet.

Konklusjonen på de to viktigste faktorene knyttet til fôr er etetid og fôrkvalitet (Selmer-Olsen 08). Det vil derfor være avgjørende hva slags kvalitet som tilbys dyrene, hvor ofte og om de har mulighet til å tilegne seg fôret.

Der hvor antall eteplasser er begrenset vil dette kunne løses ved automatisk tildeling av kraftfôr og grovfôr med skinnegående utlegger eller fullfôr. En annen mulighet er fri tilgang på grovfôr og tildeling av kraftfôr i kraftfôrstasjoner. Dette kan for mange være et godt alternativ.

En må uansett vurdere kostnaden på fôrlinje opp mot enten økte eller reduserte kostnader knyttet til bygget og størrelsen på dette. Husk også at ved valg av fullfôrløsning vil det være behov for lager til alternative fôrmidler, dette er også kostnader som må tas med i det totale kostnadsbildet.

Kostnadsbilde ved nybygg
Det er stor variasjon i kostnaden ved nybygg, årsaken ligger i den valgte løsningen, geografi, isolert kontra uisolert og ikke minst tilbudsinnhenting.

Ved sammenligning av 5 ulike fjøs varierer prisen per okseplass fra 18.000 til 45.000 kr. De dyreste alternativene er isolerte fjøs med liggebås, mens de rimeligste var uisolerte tallefjøs.

Denne prisvariasjonen sier ikke alt, driftskostnadene må også vektlegges i dette bilde som tidligere nevnt. Halm til 200 okser har sin pris og denne må legges til i kostnadene.

Er halmkostnaden 40 øre/kg (250 kg rundball – 100,- kr per ball) og daglig strømengde er 2,4 kg blir dette en kostnad per dag og okse på 96 øre. Står oksen 12 mnd i fjøset har denne et strøbehov tilsvarende 350,- kr. Dette virker ikke avskrekkende, men har vi 220 okser vil beløpet være 77.000,- kr.

Det totale strøforbruket vil være avhengig av kvaliteten på halmen, reduseres kvaliteten kan strøkostnaden øke vesentlig. Det samme gjelder for prisen per kg halm. Økes prisen til 60 øre per kg (150,- kr per ball) og forbruket til 3 kg per okse og dag vil totalkostnaden være 144.000,- kr d.v.s. 654,- kr per okse.

Ved å konvertere et tallefjøs som er planlagt slik at det kan endres til liggebåsfjøs, vil prisen per bås koste ca 2.230,- kr per båsplass. Dette vil gi en merkostnad på 600.000,- kr ved et liggebåsfjøs med 220 okser (inkludert 100.000,- til utvidelse av gjødseltrekk). I tillegg vil kostnaden ved et utvendig gjødsellager komme som et tillegg. Setter man en pris på dette lageret til 400.000,- kr vil den totale prisen være 1.000.000,- kr eller 4.545,- kr/okse.

Setter man rentekostnaden til 8 % og nedbetalingstid på 10 år vil denne kostnaden være 636,- kr per okse per år. Med andre ord er det ikke stor forskjell på kostnadene ved en talleløsning og en liggebåsløsning hvis halmkostnaden er 60 øre/kg og strøforbruket 3 kg/okse/dag.

Sett opp en driftsplan og forretningsplan
Uansett hvorfor man velger å bygge og investere i en kjøttproduksjon er det viktig å prøve å danne seg et bilde av hvordan drifta blir på gården etter investeringen. Det er mange spørsmål som krever svar før man investerer. Ikke bare hva den nye produksjonen bidrar med i økte inntekter, men også hvor mye variable og faste kostnader øker.

Motivet for hvorfor man bygger er det mange som glemmer og mange tenker mer på hvor mange dyr man skal bygge for enn hvorfor vi bygger.

Uansett om man ønsker å starte med kjøttproduksjon eller gjøre driftsmessige endringer innenfor dagens produksjon, bør man ha en plan. Det er viktig at det gjøres en vurdering av lønnsomheten i produksjonen i forbindelse med endringer. For å få et inntrykk av dette kan det benyttes både enkle dekningsbidragskalkyler og driftsplan. Mens dekningsbidragskalkylene sier noe om økonomien ut i fra produksjonsinntekter, tilskudd og variable kostnader, vil en driftsplan gå mer grundig til verks. Driftsplanen vil gir et bilde av totaløkonomien på gården. I tillegg til dekningsbidraget i produksjonen tar den for eksempel hensyn til renter og avdrag på lån samt de faste kostnadene i form av maskinkostnader, vedlikehold, jordleie og lignende.

Utgangspunktet er dagens situasjon med bygningsmasse, maskiner og utstyr. I forbindelse med nybygg/ ombygging vurderes det om de faste kostnadene bør endres. Driftsplanen vil også kunne vise økonomiske endringer ved for eksempel å omdisponere kornareal til grasproduksjon ved økt dyreantall. Nortura Driftsplan tar også hensyn til oppbygging av besetning over tid der det er aktuelt og behov for kapital ved innkjøp av livdyr.

Når driftsplanen er laget og fjøset er bygd – hva da?
Driftsplanen bør også være et nyttig styringsverktøy etter at man har gjort de planlagte investeringer og kommet i gang med produksjonen. Det kan være fornuftig å sette seg ned med regnskapet eller næringsoppgaven for å se om man klarte å nå de målene som ble satt i driftsplanen. Har man ikke nådd målene, bør man undersøke hvor det er avvik og hva som kan eventuelt gjøres med det. Er det innenfor kjøttproduksjonen målene ikke er nådd, kan det være lurt å ta kontakt med rådgiveren for å få en driftsgjennomgang.

På samme måte bør man gjøre en analyse av hvordan fjøset fungerer i forhold til funksjonalitet, dyrehelse og trivsel. Er det for eksempel mye beinskader pga av glatte gulv, slossing pga av mye omgruppering av dyr o.l. Det er som regel stor sammenheng med disse faktorene og økonomien i produksjonen.

En viktig forutsetning for god økonomi i produksjonen er en kostnadseffektiv og markedstilpasset produksjon, uansett hvilken produksjonsform man velger. Det er viktig å utnytte gårdens og dyrenes forutsetninger så optimalt som mulig. Gjennom å styre intensiteten i produksjonen kan du påvirke dyrenes tilvekst og slaktemodenhet, noe som er grunnlaget for et bra produksjonsresultat og god lønnsomhet.