Retningslinjer livdyromsetning og smittsomme klauvsjukdommer storfe

Representantene er: Nortura v/Odd Finnesand, Fatland v/Siv Undem, Prima v/Magnar Sandanger, Tine v/Kay Arne Arseth, Harald Holm og Åse M. Sogstad, NMBU v Terje Fjeldaas, og Norsk Klauvskjærelag v/Asgeir Tunheim. Mattilsynet i Rogaland v/Arvid Reiersen.

Generelt
Det anbefales rutinemessig klauvskjæring av sertifisert klauvskjærer minst en-to ganger i året, etter behov, av alle kyr og kviger over 12 mnd samt avlsokser for å kunne oppdage digital dermatitt og klauvspalteflegmone så tidlig som mulig og sette inn tiltak. Hold også øye med hudområdet i og rundt klauvspalten mellom klauvskjæringene, for å kunne avdekke typiske sår på et tidlig tidspunkt.

Ved innkjøp av dyr bør disse oppstalles i egne bygg de første 3-4 ukene. Smittesluse og lasterampe skal benyttes systematisk i alle besetninger og i samsvar med anbefalingene.

Som smittesjef er kjøper selv ansvarlig for hvilke dyr som tas inn i besetningen. Kjøper er ansvarlig for å kreve informasjon om kjøperbesetnings helsestatus og selger skal gjøre kjøper kjent med smittestatus i besetningen.

Matloven §19
«Enhver skal utvise nødvendig aktsomhet, slik at det ikke oppstår fare for utvikling eller spredning av smittsom dyresykdom». Og «Levende dyr skal ikke omsettes, tas inn i dyrehold, flyttes eller settes ut når det er grunn til mistanke om smittsom dyresykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige konsekvenser.»

Dyr som selges til oppfôringsbesetninger, bør stamme fra grønne eller gule besetninger eller komme fra andre adskilte dyregrupper enn den med diagnosen i røde besetninger. Det bør ikke selges dyr med sår eller skorper eller andre tegn til hudbetennelse i klauvspalten.

Anbefalingene nedenfor gjelder livdyr/avlsdyr.

Besetninger som selger livdyr bør ikke selv kjøpe inn dyr. Det kan lønne seg i det lange løp å bygge opp egen besetning heller enn å kjøpe dyr i forbindelse med utvidelse av drifta.

Krav til selgerbesetning:

A) Høyrisiko besetninger (RØDE)

1. Har hatt aktive sykdomsutbrudd av DD i besetningen siste 12 mnd eller utbrudd av klauvspalteflegmone siste 6 mnd (>2 tilfeller).
2. Har ikke tilstrekkelig dokumentasjon på klauvhelsa på besetningsnivå. Dvs < 0,5 klauvskjæring per årsku per år utført av klauvskjærer eller veterinær.

Ved livdyrsalg fra slike besetninger innenfor regionen skal kjøper være kjent med status i selgers besetning, konsekvenser ved innføring av dyr fra denne til egen besetning og være enig i gjennomføringen av handelen.

Anbefalinger for å redusere smitterisiko

• Livdyrsalg anbefales generelt IKKE.
• Salg av dyr fra andre dyregrupper enn den med diagnosen må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men vi fraråder det.
• Ingen dyr skal selges ut av regionen.
• Alle dyr som vurderes for salg skal undersøkes av klauvskjærer eller veterinær og gå gjennom desinfiserende fotbad når de forlater besetningen.
• Hvis salg gjennomføres, skal dyra etter transport og før inngang til mottaksbesetning fotbades i desinfiserende middel. Fotbadet skal brukes regelmessig og i samsvar med bruksanvisningen i en periode på minst 4 uker i aktuell dyregruppe.
• Besetninger der DD er påvist må så snart som mulig sette i gang med tiltaksplan utarbeidet av veterinær i samarbeid med klauvskjærer.
• Ikke kjøp dyr som har hatt digital dermatitt tidligere.

B) Risikobesetninger (GULE)

1. Har hatt aktive sykdomsutbrudd av DD i besetningen siste 12 mnd, men det er ikke registrert kliniske symptom etter to kontroller av klauvene på alle dyra i aktuell dyregruppe over en periode på minst 6 mnd.
2. Har hatt 1-2 tilfeller av klauvspalteflegmone siste 6 mnd.
3. Har kjøpt dyr fra DD-besetninger og oppstaller disse i samme rom som resterende besetning.
4. Har ikke god nok dokumentasjon på klauvhelsa på besetningsnivå. Dvs 0,5-1 klauvskjæringer per årsku per år utført av klauvskjærer eller veterinær.

Ved livdyrsalg fra klinisk syke besetninger innenfor regionen skal kjøper være kjent helsestatus i selgers besetning, konsekvenser ved innføring av disse til egen besetning og være enig i gjennomføringen av handelen.

 Anbefalinger for å redusere smitterisiko

• Ingen dyr skal selges ut av regionen.
• Dyr som vurderes for salg skal undersøkes av klauvskjærer eller veterinær og gå gjennom desinfiserende fotbad hvis det forlater besetningen.
• Det skal ikke selges dyr med DD og ID (interdigital dermatitt), altså sår og/eller skorper i klauvspalten.
• Etter transport og før inngang til mottaksbesetning skal dyra fotbades i desinfiserende middel. Fotbadet skal brukes regelmessig og i samsvar med bruksanvisningen i en periode på minst 4 uker i aktuell dyregruppe.
• Besetninger der DD er påvist må så snart som mulig sette i gang med tiltaksplan utarbeidet av veterinær i samarbeid med klauvskjærer.
• Ikke kjøp dyr som har hatt digital dermatitt tidligere.

C) Lavrisiko besetninger (GRØNNE)

1. Har ikke registret DD ved minst 1 klauvskjæring per årsku per år, av klauvskjærer eller veterinær siste 12 mnd. Ingen behandlinger av klauvspalteflegmone siste 6 mnd.
2. Ved livdyrsalg kreves veterinærattest med undersøkelse i klauvboks av alle voksne dyr som skal selges. Kjøper skal være informert om selgerbesetningens helsestatus, når siste klauvskjæring av klauvskjærer ble gjennomført og hvor mange av dyra som da ble undersøkt.

Anbefalinger for å redusere smitterisiko

• Livdyrtrafikk kan gå på tvers av regioner dersom veterinærattest med tilstrekkelig dokumentasjon på individets klauvhelse og besetningens klauvhelsestatus er gjort kjent for kjøper.
• Det anbefales å sette inn fotbad i kjøperbesetning noen uker i forbindelse med innsett av nye dyr, uavhengig av type besetning det kjøpes fra.
• Ikke kjøp dyr som har hatt digital dermatitt tidligere.