Siste nytt

(Oppdatert 29.01.25) Ein stor tidstjuv på slakteria våre er å finne ut av kven som er eigar av slaktedyr når dei er feilmerka eller manglar merking. Tid er pengar og i Nortura er det bonden som betaler for tida. Dersom vi ikkje finn ut av kven som eig dyret, kan ein i verste fall måtte avlive dyret på slaktefjøset og destruere skrotten, rett og slett fordi det er ulovleg å slakte dyret når ein ikkje veit kven som er eigar.

(18.12.24) Vektgruppene på lam justeres med bakgrunn i ulik verdi for lam med ulik vekt. Det er forskjellige vektkrav for lam som skal brukes til for eksempel pinnekjøtt og lammesteik. 

(12.12.24) Landbruk er lidenskap for Nortura-rådgiver og bonde Knut Evensen.

(Oppdatert 04.11.24) Fra høsten 2020 ble det nye rutiner for kjøp og utsending av retur-, øko- og slakterimerker. Du bestiller dine returmerker direkte fra merkeprodusenten, og merkene sendes direkte til deg. Bestill samtidig med de vanlige øremerkene så sparer du porto!

(25.10.24) Dyr som har reine huder eller skinn ved slakting, er enklere å slakte hygienisk godt og gir mindre forurensing og bakterier på kjøttet enn dyr med skitne huder eller skinn. Derfor er det viktig for mattryggheten med reine dyr til slakt.

Skitne slaktedyr er også ei utfordring for slakteriene. Hele kjøttbransjen innførte derfor i 2006 et hygienetrekk. Fra 2024 er trekket på 150 kr for dyr som ikke kan klippes reine. Se oppdatert veiledning fra Animalia i brosjyren Reint dyr - rein skrott.

(11.09.24) Fra 1. september er det nytt ullår og da øker pristilskuddet fra staten på C1 til kr. 68,- og på A1 og B1 til kr. 57,-. Norilias avregningspriser holdes på samme nivå som forrige ullår.

(Sist endret 18.03.24) Det er stort fokus på transportdyktighet hos dyr som transporteres til slakt, og Mattilsynet har derfor laget en veileder til bruk ved vurdering.

(Oppdatert 01.03.24) I dag er det ofte slik at sauebonden ikke klipper sauene sine selv. Gode klippere som kan gjøre jobben raskt og effektivt vokser ikke på trær i Norge, og utenlandske klippere blir derfor ofte en løsning. Disse er raske, arbeidsomme og kan faget sitt, men kan ha dårlig kunnskap om norsk sauedrift, og er ofte mest vant til å klippe tomme søyer om sommeren. Dette kan bidra til at klippinga gjennomføres på en måte som ikke passer ved klipping av høgdrektige søyer.

(Oppdatert 15.02.24) Den norske kjøttbransjen har vedtatt å etablere et felles dyrevelferdsprogram for sau. Dyrevelferdsprogrammet ble lanseret i desember 2023 ved at første pulje får varsel om å gjennomføre kurs og veterinærbesøk innen utgangen av mars 2024. Nå er en oppdatert veileder for programmet publisert, lenke finner du i artikkelen.