11 000 produsenter har gjennomført besøk i DVP storfe
(23.06.23) Ei samla næring lanserte i januar 2022 et dyrevelferdsprogram for storfe. Nå er alle storfe-produsenter med mer enn ti dyr innrullert i programmet, og de fleste har gjennomført sitt første veterinærbesøk.
Det var i overkant av 11 500 produsenter som hadde flere enn 10 storfe på forrige høsttelledato, og alle er nå innrullert i dyrevelferdsprogrammet (DVP storfe). Hele 95,4 prosent av disse har gjennomført sitt første besøk. De som var først ute er allerede i gang med andre runde. Gjennomføringsgraden er høy i alle landets fylker og varierer mellom 94,6 prosent og 100 prosent.
DVP storfe har et svært stort omfang sammenlignet med de andre dyrevelferdsprogrammene. Det er ingen tvil om at det er lagt inn en stor innsats fra både produsenter, veterinærer, varemottakere, faglag og andre involverte for å innføre dyrevelferdsprogrammet.
Nyttige resultater
Totalt 530 veterinærer har gjennomført DVP-besøk hos ca. 11 000 produsenter siden januar 2022. Dette gir oss et godt datagrunnlag for å vurdere dyrevelferden i norske storfehold; både hva som er positivt og hvor det er rom for forbedring. Tilbakemeldinger fra veterinærer rundt om i landet har også gitt oss bedre innsikt i de praktiske utfordringene rundt å tolke dagens lovverk. Dette er erfaringer næringa tar med seg i dialogen med bl.a. Mattilsynet.
Ekstra innsats for god dyrevelferd
Det er registrert at det er gjennomført ekstra tiltak for god dyrevelferd hos 87 prosent av produsentene som har hatt DVP-besøk. Dette er veldig positivt. Det tyder på at landets storfeprodusenter er opptatt av dyras velferd, og de legger ofte inn litt ekstra innsats for at dyra skal ha det bra.
Resultatene bør ses i sammenheng med driftsform, da det er naturlige forskjeller mellom melke- og kjøttbesetninger når det gjelder hvilke tiltak som er aktuelle. Regelmessig manuelt stell i form av for eksempel børsting, klipping eller vasking registreres i nesten halvparten av alle melkebesetningene og over 30 prosent av kjøttbesetningene. Bruk av kløbørster registreres også i nesten halvparten av melkebesetningene, og i ca. 20 prosent av kjøttbesetningene.
Tilrettelegging for samvær mellom ku og kalv og sosial oppstalling av kalv fra tidlig alder registreres i ca. en tredjedel av besetningene totalt. Ku/kalv-samvær registreres av naturlige årsaker hyppigst i kjøttbesetningene, mens sosial oppstalling av kalv registreres hyppigere i melkebesetningene.
Det vanligste ekstratiltaket er likevel utvidet beiteperiode, som registreres i ca. 60 prosent av besetningene både for melk og kjøtt.
