Dyrevelferdsprogrammet kan påvirke lønnsomheten positivt

Ved at produsent og veterinær sammen kan gå gjennom de daglige rutinene og se etter forbedringsområder, vil det gi et godt grunnlag for både kunnskapbygging og en mer lønnsom produksjon. Foto: Animalia/ Caroline Roka

Artikkelen er skrevet av Tora Saltnes, Senior kommunikasjonsrådgiver i Animalia, til Go'mørning og er hentet fra Animalia sin nettside.

Kunnskap er en nøkkel for å lykkes på mange områder i livet. For en som driver med husdyr, gjelder det ikke minst kunnskap om dyrevelferd. Veterinærbesøket i dyrevelferdsprogrammet gir kun et øyeblikksbilde på tilstanden i en besetning, men Heggen mener det kan gi større uttelling enn å oppfylle kravene i programmet.

– Ved å gå gjennom en del av de daglige rutinene og jobbe målrettet for å finne forbedringsområder sammen med en veterinær, vil ikke bare kompetansen til allerede dyktige produsenter heves. Det kan også danne grunnlag for god dyrevelferd og en mer lønnsom produksjon i et mye lengre perspektiv.

– Produsenten er den viktigste faktoren for bedre dyrevelferd gjennom den daglige driften. God dyrevelferd forutsetter forståelse for dyrenes behov, og gode rutiner legger grunnlaget for god dyrevelferd, sier han.

Obs på gode kalvingsrutiner

Et område Heggen vil trekke fram, og som har stor betydning for storfeproduksjonen, er gode rutiner rundt kalvende kyr og nyfødt kalv.

– En frisk og sunn kalv vil ha bedre tilvekst og mindre behov for tilsyn eller behandling. Dermed legges grunnlaget for å bli et godt produksjonsdyr, sier Heggen.

Gode rutiner vil også kunne bedre kalvehelsen, redusere kalvedødelighet og også påvirke kuas evne til å komme seg etter kalvingen. Dermed reduseres risiko for uønsket skade eller sjukdom som krever tilsyn og behandlinger. Det er mange faktorer som spiller sammen; gode oppstallingsforhold for kalvende ku og hygiene rundt kalving, og også rutiner underveis i kalvingen er viktig.

– I tillegg er rutiner rundt råmelk-tildeling helt kritisk for kalvene. Her vet vi fra spørreundersøkelser at mange har et stort forbedringspotensial. For en nyfødt kalv er råmelk avgjørende for utviklingen av et velfungerende immunforsvar. Råmelka bidrar med energi slik at den nyfødte kalven raskere er på beina. Ved å se på, diskutere og kanskje komme fram til hvordan rutinene rundt råmelk-tildelingen kan forbedres, vil det gjøre produksjonen bedre og mer lønnsom, sier han.

Bingesammensetningen er viktig

Bingesammensetninger er også et tema Lars Erik Heggen tror det kan være lurt å se på fordi det kan påvirke flere av faktorene som vurderes i dyrevelferdsprogrammet.

– Ved store forskjeller på individstørrelse i en binge, vil det ofte slå negativt ut for de mindre individene ved at de blir utkonkurrert. De kommer sist til forbrettet, de blir mer nervøse og fryktsomme, og det kan påvirke renheten.

Å øke bevisstheten rundt dette temaet i samtalen mellom veterinær og produsent tror han gir gode muligheter for bedre produksjonsresultater på sikt.

Veterinæren ser hele besetningen

Veterinærbesøket i dyrevelferdsprogrammet skal nettopp være en målrettet og god diskusjon mellom produsent og veterinær.

– Mange veterinærer sier selv at de ofte ser bare dyrene som skal insemineres eller behandles når de er innom fjøset. Fjøsbesøket i dyrevelferdsprogrammet gir mulighet til å diskutere og gi råd til produsentene om flere problemstillinger fordi man utvider perspektivet og får øyne for hele besetningen, legger Heggen til.

For at dyrevelferdsprogrammet skal oppleves som nyttig og verdifullt, er det avgjørende at både veterinær og produsent ser dette som en mulighet, at produsentene nettopp benytter seg av anledningen til å tilegne seg kunnskap fra veterinæren gjennom besøket. Veterinærene er kvalifisert til å se sammenhengene mellom dyrevelferd og dyrehelse. Gode forberedelser i forkant av besøket bidrar også til en god diskusjon og åpen dialog om forbedringsområder i produksjonen.