Fôrplan kjøttfe, tung rase fra 250 kg avvenningsvekt til 340 kg slaktevekt
(10.08.18) Planen har lav avvenningsvekt og lav slaktevekt. Det er fullt mulig å gjøre det bedre enn den viser. Spesielt tunge raser tåler sterkere fôring og høyere vekt, det vil gi bedre økonomi.
Dette er et forslag til fôrplan. Planen må følges opp, det er viktig å vurdere drøvtygging, gjødselkonsistens og generell trivsel på dyra. Måling og beregning av tilvekst er også viktig for å sjekke om fôrplanen fungerer. Juster på planen så snart det oppdages avvik.
For drøvtyggere er det viktig med myke overganger og gradvis endring i fôringen.
Spesielt i starten er det viktig at kraftfôrmengdene ikke økes for brått, uten at dyra har et passe grovfôropptak.
Ved fôring med mye halm eller høy kan dyra bruke litt tid på å venne seg til grovfôret. Det kan brukes litt melasse blandet med varmt vann som vannes over halmen for å få dyra til å ete. Vær oppmerksom på at mye melasse kan virke negativt på vommiljøet.
Fôrplan med svært lite grovfôr
Alder i mnd. |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
11 |
12 |
13 |
14 |
15 |
16 |
17 |
Levendevekt i kg |
250 |
267 |
288 |
314 |
343 |
375 |
409 |
445 |
483 |
523 |
564 |
590 |
surfôr, kg ts |
1,1 |
1,2 |
1,3 |
1,4 |
1,5 |
1,6 |
1,7 |
1,9 |
1,6 |
2,0 |
2,3 |
2,5 |
Kg Biff Intensiv |
3,5 |
4,0 |
4,5 |
5,0 |
5,5 |
6,0 |
6,5 |
7,0 |
7,5 |
8,0 |
8,0 |
8,0 |
Fôrplan med halm
Alder i mnd. |
6 |
7 |
8 |
9 |
10 |
11 |
12 |
13 |
14 |
15 |
16 |
17 |
Levendevekt i kg |
250 |
266 |
287 |
312 |
339 |
370 |
403 |
438 |
475 |
514 |
556 |
590 |
halm, kg |
1,4 |
1,5 |
1,6 |
1,6 |
1,8 |
1,9 |
2,0 |
2,2 |
2,5 |
3,0 |
3,0 |
3,0 |
Kg Biff Intensiv |
3,5 |
4,0 |
4,5 |
5,0 |
5,5 |
6,0 |
6,5 |
7,0 |
7,5 |
8,0 |
8,0 |
8,0 |
Det er en stor fordel å blande litt surfôr med halmen, spesielt i overgangs fôringen.
Det kan bli litt lite protein i denne planen, 0,2 til 0,5 kg proteinkonsentrat i tillegg de første månedene kan være en fordel.
Halmen er ofte dyrere enn kraftfôr, det blir mer lønnsomt med mer intensiv fôring.
Kalkyle med økonomi i 3 ulike situasjoner
Utgangspunktet er en normal fôrrasjon med 3,5 kg kraftfôr, og middels grovfôr etter appetitt og pris på grovfôr 2,35 pr FEm.
Det er medregnet innkjøpt kalv på 250 kg og pris 12 780 kr. Bruk med egen kalv har ikke denne utgiften, men har hatt kostnad med mordyret og kostnader på beite.
I rasjonene med mer kraftfôr og dyrere grovfôr er prisen på både grovfôr og halm satt til 3,20 kr pr FEm.
Grovfôret er oppgitt i både FEm og pris. Dersom det er andre priser på enten egendyrket eller innkjøpt, så kan aktuell pris brukes i eget regnestykke.
3 eksempler på fôring fra 250 kg og verdi 12 780 kr og til 340 kg slaktevekt og 24 500 kr i slakteinntekt. |
||||||||
Utgangspunkt, |
behandlet halm og mer kraftfôr |
lite grovfôr og mye kraftfôr |
||||||
FEm/kg |
kr |
FEm |
kr |
FEm |
kr |
|||
Verdi kalv |
12 780 |
12 780 |
12 780 |
|||||
grovfôr FEm |
923 |
2 170 |
444 |
1 419 |
||||
halm FEm |
465 |
1 488 |
||||||
kraftfôr kg |
928 |
3 276 |
1 925 |
6 526 |
1 869 |
6 336 |
||
slakteinntekt minus fôr utgifter |
6 274 |
3 706 |
3 965 |
|||||
distriktstilskudd sone 2 |
1 785 |
1 785 |
1 785 |
|||||
produksjonstilskudd |
770 |
770 |
770 |
|||||
Totalt |
8 829 |
6 261 |
6 520 |
- Det kan være mulig å både fôre mer intensivt og å ha høyere slaktevekt. Det kan gjøre fortjenesten enda høyere.