Ringorm påvist i ett storfehold i Agder

Dette tilfellet er det første tilfelle av storfe-ringorm i Agder siden 2020. Dette er også det første tilfelle av storferingorm i Norge i 2025. I 2024 var det totalt tre tilfeller i Trøndelag og ett tilfelle i Rogaland. 

Årsak og symptomer

Storferingorm skyldes smitte med Trichophyton verrucosum. Det er en hudsopp som kan gi hårløse flekker med skorper og flass som inneholder soppsporer. Viktigste smitteveier er livdyrkontakt enten det er via kjøp og salg eller kontakt på f.eks. fellesbeiter. Smitte kan også spres via bl.a. utstyr og folk. Symptomene er tydeligst hos NRF, mens symptomene hos ammeku kan være langt mer diffuse og vanskelige å oppdage. 

Det finnes flere varianter av sopper som gir ringorm – såkalte dermatofytter. Alle er zoonoser, som innebærer at smitte kan spres mellom folk og dyr og mellom flere dyrearter.

Håndtering av ringorm

Ved mistanke eller påvisning av smitte vil Mattilsynet båndlegge dyreholdet. Videre vil de kartlegge aktuelle kontakter og vurdere nødvendige tiltak i evt. kontaktdyrehold, både for å stoppe videre smittespredning og om mulig finne sannsynlig smittekilde. 

Dyrehold med påvist smitte blir pålagt sanering. Første tiltak er å vaksinere dyrene for å stoppe videre produksjon av smitte samt redusere smittespredningen. Kalver må vaksineres forløpende for å unngå at de oppformerer smitte. For å redusere smitten på dyr og miljøet er behandling av dyr og miljø med soppdrepende middel nødvendig. Dyr bør behandles før beiteslipp. For å gjennomføre en full sanering er omfattende tiltak i form av vask og desinfeksjon nødvendig. Ringorm-sporer er svært motstandsdyktige, og det er derfor krevende å sanere for smitte. 

Det gis ikke pålegg om avliving ved ringorm og gis derfor ikke erstatning etter offentlige pålegg. Forsikring kan dekke deler av kostander til sanering avhengig av type forsikring. 

Beskytt dyra dine mot smitte

Den viktigste smittekilden er livdyrkontakt gjennom kjøp og salg eller fellesbeite. Vurder derfor behovet for å kjøpe inn dyr, og be om helseattest ved kjøp. Erfaring viser også at fellesbeite utgjør en risiko og det er viktig at alle som har dyr på fellesbeite sjekker egne dyr grundig og varsler Mattilsynet eller lokal veterinær ved mistanke. 

Vaksinering mot ringorm

Veterinærinstituttet skriver på sine nettsider at: «Det finnes gode vaksiner mot ringorm, men generelt tilrår ein ikkje vaksinering mot ein liste-2 sjukdom utan at besetningen er smitta og vaksinering er ein del av bekjempelsesarbeidet. Vaksinering av buskapar med ukjent smittestatus i utbruddsområdet kan gjere oppklaring og håndtering av utbruddet vanskeleg, fordi det kan kamuflere symptom og eventuell smittespredning. Målet er å utrydde sjukdommen. Derfor er det ønskeleg med ein populasjon som raskt vil vise teikn på ringorm ved smitteintroduksjon slik at det oppdagast på eit tidlig tidspunkt.»

Ringorm hos storfe - Veterinærinstituttet

Frys i livdyromsetning

Slakteriene som omsetter livdyr i området der det er besetninger med smitte eller som er kontakter har blitt enige om å fryse livdyromsetning til situasjonen er mer avklart. Mattilsynet har vært i kontakt med og foretar undersøkelse av dyra i kjente livdyrkontakter i Agder og Telemark.

Tilskudd til vaksinering i smitta besetning

Det er bevilget midler over jordbruksavtalen som gir mulighet for å søke refusjon av kostnader til vaksinering som ikke dekkes fra forsikringsselskapene. Det gjelder kun for besetning med påvist smitte. I de fleste tilfeller dekker forsikringen oppstartvaksinering ved sanering, mens fortløpende vaksinering etter fullført sanering dekkes av bonden. Animalia administrerer en ordning for refusjon i opptil 5 år etter sanering. 

Du kan lese mer som sjukdommen og se bilder her:

• Ringorm hos storfe - Veterinærinstituttet
• Informasjon om Mattilsynets tiltak finner du her
• Bondelaget i Trøndelag og Rogaland har omfattende informasjon om ringorm på sine nettsider etter utbruddet av ringorm i 2023 og 2024. Ringorm - Norges Bondelag og RingiROG - Norges Bondelag
• Les mer om næringas innsats her (Animalia)

Denne informasjonen er utarbeidet av Animalia i samarbeid med varemottakere og Bondelaget i Agder