Satser på semin

Av: Linda Engebretsen, Søråsen Gård og Elisabeth Kluften, Nortura

Morten's Martha er ei lita kua og venter derfor kalv etter lettkalveren Pan av Gamkinn.

Semin er spennende og gir mange valgmuligheter blant de beste oksene
Årsaken til at de valgte å prøve semin fremfor å la gårdsoksen gjøre hele jobben, var av den enkle grunn at de ønsket å se om de fikk bedre resultater av det. Som medlem i biffring selger de både oksekalver og kvigekalver til liv om høsten og avvenningsvekt på kalvene er viktig for å få god økonomi. I biffringen blir også alle kviger som er store nok om våren kåret, og de med best kåringsresultat blir inseminert. På denne måten vil alltid de beste kvigene fra alle medlemmene i biffringen bli fremtidige mordyr i satellittene og avlsmessig fremgang blir stor.

Ved bruk av semin kan de velge en passende okse ut fra kuas egenskaper. Dette gjør at de har mulighet til å forsterke gode egenskaper eller oppveie svake egenskaper hos kuene. Dette gir rask avlsmessig fremgang og mulighet til å få god kvalitet på besetningen, noe som kalvene fra Søråsen Gård er et synlig bevis på. Besetningen har vist en stor utvikling kvalitetsmessig gjennom få år, noe de også ønsker å fortsette med ved å satse på semin.

Tidligere har de brukt gårdsokser som også gjorde en bra jobb, men oksene hadde samme svakheter og ga liten utvikling i besetningen. For eksempel ga den ene oksen veldig kjøttsatte kalver, men kvigene etter denne hadde dårlig utviklet kryss.

Forberedelse til seminsesongen
Valg av okse er vanskelig, men til kuer hvor det er erfart kalvingsvansker har de valgt å bruke en eliteokse med lav indeks for fødselsvekt. Likevel er ikke dette noen garanti. Man bør også være oppmerksom på krysningsgrad på kua, da de har erfart at kombinasjoner har vist seg å gi store kalvingsvansker til tross for bruk av lettkalver okse. Hvilke og hvor mange raser som er i mordyret har derfor betydning for valg av okse, da de mener man ikke bør blande for mange raser.

På de gamle trygge kuene har de valgt å inseminere med nye spennende ungokser som har gitt gode resultater.

Andre kriterier for valg av okse er jo å finne en okse som har gode egenskaper som oppveier mangler hos kuene. På gode kuer som de ønsker kviger etter satser de på okser som er bra på moregenskaper for å forsterke dette ytterligere på avkom. Det tar tid å finne rett okse til rett ku, men det er vel anvendt tid.

Sædbestilling er hos veterinær senest før siste sædruta før inseminering. Aller helst før den nest siste ruta før insemineringsstart, i tilfelle det er tomt for oksen du ønsker så den kan tas med neste gang.

Viktig å sjekke etter sliming. Her blir det notering i brunstkalender!

Å oppdage brunst
Brunst begynner de å se etter allerede 3 uker etter første kalving. Tidlig observasjon gjør det enklere når inseminasjonstidspunktet nærmer seg. Brunstkalenderen er et viktig verktøy og derfor henger det også en i smitteslusa i fjøset og en inne i huset. Alt blir notert fra kalving, sliming, blødning og brunst. Noteringene starter dermed i januar i kalvingssesongen. Til tross for at ikke insemineringssesongen starter før i mars, blir alle observert brunst etter kalving nøye notert.

Dette gjør også at det er lettere å treffe riktig dag senere når en skal inseminere. God brunstkontroll er også viktig når en har gårdsokse, på denne måten kan en få sikre termindatoer på alle kuene og oppdage hvis noen ikke kommer i brunst.

På Søråsen har de utarbeidet et eget skjema hvor alle kalvinger noteres i en kolonne, i neste noteres insemineringer og kua i første kolonne strykes da ut når hun er inseminert. Dermed får en god oversikt over de kuene man ikke har observert brunst på, da de vil stå igjen i første kolonne. I tillegg er det en kolonne hvor det noteres drektighet etter drektighetskontroll.

Er de heldige får de drektighetskontrollert alle tidlig slik at de har en sikker kalvingsdato, i tillegg vil de fort se om noen har kasta på beite.

På Søråsen poengterer de at det er viktig å være ofte rundt dyra for å oppdage brunst, gjerne flere ganger daglig bør man observere dyra. I tillegg er det stort pluss å kjenne dyrene sine godt da man lett ser om de oppfører seg annerledes. På kvelden når dyra har lagt seg brukes tiden til å se etter sliming og blødning. Dyra er så vant til at de går rundt dem, slik at de kan løfte på halene for å ta en titt. Er kuene vant til ditt nærvær så oppfører de seg naturlig når du er der.

På Søråsen er det en som har hovedansvaret for å observere brunt. Alle ser likevel etter når de er rundt dyra, men for å være sikker på best mulig kontroll er det en som har ansvaret.

Når det oppdages brunst er det viktig å finne riktig tidspunkt for inseminering. Et sikkert tegn er at kua står når de andre rir på henne. Skjer dette om kvelden så er det som regel riktig tidspunkt å inseminere neste formiddag. Skjer det om morgenen, insemineres hun om ettermiddagen. På de dyra som viser svakere brunt ses det etter sliming og etter notater i brunstkalenderen for tidligere observasjoner.

Fôring
Mineralblanding er viktig hele året og på Søråsen brukes forskjellige blandinger gjennom året da dyra har forskjellige behov i forhold til om det er kalving- eller beitesesong. Før og etter kalving brukes det mineralblanding som er rik på E-vitamin, da det blant annet skal gi tydeligere brunst hos kuene og økt livskraft hos kalvene.

Når det gjelder kraftfôr så tildeles det til alle førstegangskalvere og de som er i dårlig hold etter kalving. Dette er viktig for å øke melkemengden og få kua i brunst. Kvigene får også kraftfôr og godt grovfôr frem til 5-6 uker før kalving, etter dette er fôringa mer restriktiv frem mot kalving for å unngå store kalver. Før kalving får kuene grovfôr fra 2. slått, grønnfor eller halm. Dette for at de ikke skal bli for feite og for å minske faren for kalvingsvansker. Er det kuer med dårlig hold fôres disse godt, sammen med kvigene.

Etter kalving er kun det beste fôret godt nok. Dyra skal få opp melkemengden og komme i brunst. Vurderes grovfôret å være for dårlig så sper de på med kraftfôr. Likevel må de ikke fôres for godt så de blir for feite da feite kuer også har problemer med å komme i brunst.

Det er viktig å bruke tid på dyra.

Gode resultater med semin
På Søråsen insemineres kuene når de står i fanghekk. De ønsker seg en behandlingsboks etter hvert, særlig med tanke på at det vil gjøre det enklere i forhold til drektighetskontroll. Det dobbeltinsemineres hvis det er tvil om de har truffet rett tidspunkt. Den vanligste feilen er å inseminere for tidlig, men en dyktig veterinær vil i så fall vurdere dette og eventuelt inseminere neste dag også.

Når det gjelder resultater i besetningen ble det inseminert 20 kyr i fjor med det resultat at 15 ble drektige, av dette var det en som ble dobbeltinseminert. Resten tok seg med oksen og et resultat på 75 % drektighet med semin er godt over snittet.

Når det gjelder kvaliteten på seminkalvene synes de å være jevnere og større enn de etter gårdsokse. Ei ku som har gitt dårlige kalver før, men som de ikke har utrangert pga av godt gemytt fikk i år en fin seminkalv.

På Søråsen er de spent på å følge utviklingen videre i besetningen ved bruk av semin. Et lite hjertesukk har de likevel og det er prisen på sæddosene. Doseprisen har gått opp 50 kr, noe som er en stor økning. Selv om de forstår at det koster mye å få frem gode okser er det viktig at flere bruker semin og det spørs om prisoppgang da er rette veien å gå.
 

Semintips fra Søråsen Gård

• Bruk tid på å observere
• Bli kjent med kuene
• Skaff deg et godt noteringssystem
• Ha en god dialog med veterinæren
• Legg til rette enten ved fiksering, behandlingsboks og lignende
• Bruk tid på valg av okse
• Bruk rådgiver for å få tips om valg av okser