Gode resultater på ammekalven

Av: Linda Engebretsen, Søråsen Gård og Elisabeth Kluften, Nortura

Flotte kalver i vårsola på Søråsen

Det har vært en tøff vinter med harde kuldeperioder ned mot - 30 °C i kalvingsperioden. Linda var derfor spent på om dette kunne gå ut over kalvene, men med god oppfølging rundt kalving og rikelig med tørr halm gikk kalvingsperioden bra.

Beitesesongen
Gode besetningsresultater krever også oppfølging i beitesesongen. Linda er så heldig at hun leier flere gode beiter med mye areal slik at beitetrykket ikke er for stort. Godt og nok fôr til kuene gir resultater i form av god mjølkeproduksjon og tilvekst på kalvene gjennom beitesesongen.

Når kalvene har passert 120 kilo levende vekt så legges det inn Bolus mot snyltere som har 6 måneders virketid. I år ble hele årgangen med kalver behandlet og siden kalvene er født tidlig på året kunne dette gjøres før beiteslipp.

I fra midten av august starter tilleggsfôring av kalvene på beitet med kraftfôr. Et av beitene har ikke samme kvalitet som de andre og her startes tilleggsfôringa noe tidligere. Det benyttes ikke kraftfôrautomat, men det gis en tilmålt mengde hver dag.

Kraftfôrautomaten brukes heller fra fødsel til beiteslipp. Årsaken til at det gis en tilmålt mengde hver dag er for å ha oversikt over hvor mye fôr som går med og for å ha kontroll på at alle kalvene får kraftfôr.

Hver dag gjennom beitesesongen har alle dyrene tilsyn. Detter er en jobb som tar mye tid med kjøring mellom 4 forskjellige beiter, Linda ser over at alle dyrene er på beitet, at de ser friske ut og om det eventuelt er tegn til brunst. Oppdages brunst, noteres dette og kua tas hjem sammen med kalven ved avvenning. Kuer som ikke er drektige meldes inn til slakt. Siden Linda bruker så mye tid på å være blant dyra og observere dem, oppfører de seg naturlig når hun er hos dem. Dermed oppdager hun lett om noe er unormalt.

Alle dyra har for øvrig fri tilgang på mineraltilskudd og saltstein gjennom hele beitesesongen. Det er tydelig at dyra selv regulerer inntaket da det er stor variasjon i gjennom året på opptaket. Mest mineraltilskudd går det i perioden rundt kalving og i perioden hvor kuene står på mindre næringsrikt fôr.

Forberedelse til avvenning
Før avvenning sørger Linda for at fjøset er klart. Kraftfôr bestilles og rundballer av god kvalitet kjøres til gards. De siste par - tre uker før avvenning settes det opp et kalvegjømme med grinder som bare kalvene kan komme inn i. Her fôres kalvene med kraftfôr hver dag frem mot avvenning. På den måten er kalvene godt tilvendt kraftfôr før avvenning og tilveksten holdes oppe selv om beitekvaliteten og mjølkeytelsen til kuene går ned. Selve avvenninga blir heller ikke så voldsom for kalvene. Kalvene lærer seg fort rutinene med kraftfôrfôring og Linda behøver ikke å bruke mye rid med å fange de inn ved avvenning.

Linda synes avvenninga går veldig greit. Kalvene spiser godt og roer seg fort. De er vant til å se Linda hver dag og er tamme og rolige. De holder seg i ro og har ikke tilveksttap selv om de blir tatt fra mora.

Tidspunkt for avvenning
Kalvene til Linda er hovedsakelig født i januar og februar. Som satellitt i Biffring skal kalvene være klare til levering i månedsskiftet september/ oktober. Kalvene avvennes en måned før levering og står i den perioden inne i fjøset. På den måten blir kalvene godt tilvent kraftfôr og grovfôr samtidig som de blir preget. Når det gjelder preging av kalv er dette enklest å gjøre enten rett etter fødsel eller rett etter avvenning hvor de er mest åpne for kontakt og sosialisering. Legger du ned litt arbeid i kalvene etter avvenning er muligheten for å få rolige og handterbare dyr seinere større. Kalvene blir fôret med det beste tilgjengelige grovfôret samt kraftfôr.

Siden kalvene er født så tidlig skilles de allerede på beitet for å unngå tjuvparring. Kuer med kvigekalver og kuer med oksekalver går med andre ord på forskjellige beiter. De står derfor også adskilt når de tas inn i fjøset og allerede etter avvenning viser en del kviger brunstsymptomer. Kuene går igjen på beitene i nærheten av fjøset. Linda vil ikke avvenne seinere enn i august, årsaken er at beitekvaliteten faller såpass mye at det vil hindre en god og jevn vekst på kalvene. Som kufôr i sinperioden derimot er beitene helt ypperlige.

Etter avvenning
Etter avvenning står kalvene inne i fjøset. De får tildelt kraftfôr to ganger daglig og har tilgang på godt grovfôr og mineraltilskudd. Kalvegjømme på beitet åpnes for kuene og de tildeles litt ekstra fôr der. Dermed er det enkelt å fange inn kuene om høsten og ta de hjem.

Linda har lagt ned mye tid og planlegging i besetningen sin for å få best mulig resultat på kalvene. Det som er spesielt i år er at kuer som tidligere har avvent middels kalver har i avvent mye bedre kalver. Dette viser nytten ved å bruke seminokser som utfyller dårlige egenskaper på kua i tillegg til godt management.

Hun har brukt rådgivning og andre ressurspersoner aktivt og gjort det hun kan for å følge de rådene hun har fått. Da hun startet opp for få år siden var både besetning og kunnskap langt fra optimalt. I Biffringen blir kun de beste kvigene brukt til påsett noe som gir gode resultater. Dette sammen med en brennende interesse for ammekuproduksjonen og klare målsettinger har gitt resultater. Som hun sier er det liten vits i å bruke mye tid og penger på inseminering hvis ikke besetningen følges opp videre med riktig stell av dyra.
 

Lindas tips for å oppnå høye avvenningsvekter:

• Minst mulig spredning i alder på kalvene
• Gode gener
• Mye og gode beiter
• Tildeling av kraffôr til kalvene på beite før avvenning og etter avvenning
• Snyltebehandling av alle kalver
• Godt grovfôr til kalvene ved avvenning
• Skille kvige og oksekalver på beitet for å unngå tjuvparring
• Tilsyn og oppfølging av dyra

Figur 1: Utvikling salgsvekt og tilvekst på oksekalver

Figur 2: Utvikling salgsvekt og tilvekst på kvigekalver