Hjelpemiddel for rasjonelt tilsyn av sau i utmark og muligheter for å få støtte via FKT-potten

LAM 2014:

(06.02.14) Det finnes etter hvert en god del hjelpemiddel som kan bidra til å gjøre tilsyn mer rasjonelt. I dette foredraget kommer jeg først og fremst til å fokusere på ulike elektroniske hjelpemidler.

Av: Øivind Løken/FKT-prosjektet

For den jevne sauebonde og beitebruker mener jeg de praktiske egenskapene og de ulike bruksområdene og muligheter verktøyene gir er viktigere enn en grundig beskrivelse av teknikken. Derfor henviser jeg videre til de ulike produsentene og leverandørene for dem som er spesielt interessert i dette.

Hvilke hjelpemiddel finnes?
Av elektroniske hjelpemidler er det nok radiobjella som er mest kjent. Det er i dag to leverandører av slike elektroniske bjeller på det norske markedet. Radiobjella fra Telespor mottar GPS-posisjon fra satellitter, sender den inn via mobilnettet til Telespors server som videresender informasjonen til kundens brukerportal. E-bjellene fra Find my sheep er satellittbaserte og er derfor ikke avhengig av mobildekning for å fungere.

Søye med e-bjelle fra Find my sheep i tillegg til vanlig bjelle. Foto: Find my sheep
Søye med e-bjelle fra Find my sheep i tillegg til vanlig bjelle. Foto: Find my sheep

Telespor leverer i tillegg såkalte lammenoder og POIer. Som navnet tilsier festes lammenodene på lammene. Dette er mindre enheter som kommuniserer med radiobjella til søya via radiosignaler (UHF). Ved alarm på lammenoden må man derfor ut og peile med utgangspunkt i den posisjonen morsauen ga når alarmen ble sendt.

Peilingen av lammenodene ute i terrenget gjøres ved hjelp av en hundepeiler. POI er en forkortelse for "point of interest" (norsk: punkt av interesse). Dette er en lammenode som er programmert slik at den får radiobjella til å rapportere utenom innstilt frekvens. Slik kan man få radiobjella til å tømme opplagrede rapporter i områder med dårlig mobildekning (bjella lagrer posisjon hvis det er for dårlig dekning til å sende rapport) f.eks. ved å plassere saltstein på steder i terrenget der mobilsignalene er best eller få bjella til å varsle når den er ved andre steder av interesse. Slike steder kan være ved saltstein, i sankekve, ved setra eller langs sti på veg ned til garden.

Ved en slik POI er det radiobjellene som er innenfor radiohold som sender en rapport.

Søye og lam med radiobjelle og lammenode fra Telespor. Foto: Telespor
Søye og lam med radiobjelle og lammenode fra Telespor. Foto: Telespor

Det finnes også merkeavlesere som registrerer alle dyra gjennom RFID-øremerkene. Disse kan monteres som en saltsteinsavleser og/eller i kombinasjon med en sankefelle. Når et dyr tar hodet inn i saltsteinsbåsen, registreres individnummeret.

For at dette skal fungere, må kun et dyr av gangen være innen radius for avlesing, som er 35-50 cm.

Både søyer og lam kan registreres og informasjonen går over mobilnettet til brukerens pc. Radiobjeller, lammenoder, POIer og merkeavlesere drives alle av batteri, men merkeavleseren har et solcellepanel som lader batteriet. Det er selskapet BioControl som produserer de merkeavleserne som er prøvd ut i Norge.

Merkeavleser med sankefelle. Foto: Marthe Lang-Ree
Merkeavleser med sankefelle. Foto: Marthe Lang-Ree

Viltkamera er et annet teknisk hjelpemiddel som har kommet for fullt de siste årene. Det er kanskje ikke tilsyn av sau en tenker først på i forbindelse med viltkamera, men virkemåten gjør at de kan være et nyttig verktøy også for sauebonden.

Et viltkamera er et kamera som tar bilde ved bevegelse foran kameraet, eller på tidspunkter forhåndsinnstilt av brukeren. Det finnes en rekke ulike typer og modeller med ulike muligheter og funksjoner. Blant annet får en såkalte MMS-kamera som sender bilde direkte via mms eller e-post. Slike kamera kan f.eks. plasseres på kadaver hvor dødsårsak er usikker for å se om den eventuelle skadegjøreren kommer tilbake. Et slikt bilde vil ikke være bevis for at rovdyret har drept sauen da flere av rovdyra også er åtseletere, men i områder hvor man ikke har hverken spor, observasjoner eller andre dokumenterte kadaver, vil et slikt bilde i alle fall bevise at man har hatt rovdyrbesøk i beiteområdet. MMS-kamera på kadaver kan også være et nyttig verktøy for å få ferske spor å starte skadefelling eller jakt på.

Ferske spor er helt avgjørende for å øke sannsynligheten for å lykkes ved skadefelling. Med et MMS-kamera på et kadaver, tikker det bildemelding inn på telefonen i samme øyeblikk som bjørnen er tilbake for å spise mer. En kan også tenke seg at MMS-kamera kan plasseres ved saltsteiner for å få beskjed om når sauene besøker disse. Vær oppmerksom på at viltkamera er å regne som en type overvåkningskamera, og det er derfor visse retningslinjer en må følge ved oppsett.

For mer info og gode råd, se Datatilsynets veileder om kameraovervåking.

Foto: viltkamera, Øivind Løken
Foto: viltkamera, Øivind Løken

Virkemåte og finesser
Hverken Telespor eller Find my sheeps løsninger krever installering av noe eget program på din pc. Brukerne benytter en egen innloggingsside på internett for å se etter sendinger fra dyra.

Teknologien i de to er ganske forskjellig og man har mange flere muligheter og innstillinger på Telespors system. Likevel er selvsagt radiobjellene helt verdiløse i områder uten mobildekning.

Mangel på mobildekning var også bakgrunnen for at Find my sheep ble utviklet. De er dermed ikke direkte konkurrenter. I områder med telefondekning blir radiobjellene foretrukket, mens Find my sheep er den eneste muligheten og et godt hjelpemiddel i områder uten dekning.

Oversikt over Telespors løsning og kartutsnitt som viser en søyes bevegelse i terrenget.
Oversikt over Telespors løsning og kartutsnitt som viser en søyes bevegelse i terrenget.

Antall rapporter i døgnet og tidspunkt for sending, må forhåndsprogrammeres før beitesesongen på e-bjellene til Find my sheep og i utgangspunktet har du 150 meldinger i ditt abonnement. Det er en meldingspris på 0,99 kroner per melding utover dette.

Radiobjellene til Telespor kan man kommunisere med underveis for å justere antall rapporter i døgnet opp eller ned. Dette er selvsagt en fordel både ved rovviltangrep for å få oversikt over flokken og ved sanking. Meldingsprisen er lavere i Telespors løsning hvor du i 2014 får et ubegrenset antall rapporter i 6 måneder for 120 kroner. For begge systemene vil batterikapasiteten sette en grense for hvor mange rapporter en kan legge opp til for at batteriet skal holde helt fram til sankinga. Batteriene forbedres imidlertid stadig, og det finnes mye erfaring rundt i de ulike radiobjellelagene og blant øvrige brukere rundt hvilken rapporthyppighet som er hensiktsmessig.

Siden meldingsprisen hos Find my sheep er nesten en krone, vil trolig de fleste stille inn antall rapporter med hensyn på dette, mens en med Telespor kan satse på så mange meldinger som mulig. Rapporteringsintervallet på radiobjella kan varieres fra hvert 5. minutt til hvert 5. døgn. Telespor oppgir at batterilevetiden under normale forhold er beregnet til ca. 1000 rapporter. For begge systemene anbefales det å øke frekvensen på meldingene ved sanking, for å effektivisere denne så mye som mulig.

Find my sheep har oppladbare batterier som lades trådløst på et ladebrett. Hele enheten er innstøpt i plast, slik at det er ingen løse deler. Telespor har utskiftbare batterier og både batterier og batteripropper byttes samtidig. Find my sheep er formet som ei bjelle som passer på de fleste husdyrklaver. Monteres evt. ved siden av ei vanlig bjelle.

Produsenten oppgir også at bjella kan brukes på lam, men dette gjelder nok ikke de minste lamma enda. Radiobjella fungerer best dersom den er montert på nakken til dyret og vanligvis er det derfor også nødvendig med litt ekstra vekt rundt den vanlige bjella for at denne skal være tilstrekkelig tung. Innfestingen må en kanskje justere litt fra år til år avhengig av omkretsen rundt halsen på sauen som skal bære bjella. Noen av brukerne har påpekt at de kunne ønske seg en enklere måte å feste enheten og lodd til klaven på.

Det har vært noen utfordringer knyttet til hvordan en skal feste lammenodene, men nå brukes gaupeklavebåndet fra Os ID og dette ser ut til å fungere bra. I 2013 var det ingen klager på at de var for stramme ved endt beitesesong og bare noen få ble mistet på beite.

Ved siden av kartløsningene man logger seg på via pc, er begge systemene også tilpasset bruk av smarttelefoner og nettbrett, slik at man kan ha oversikten når man er ute i felten. Begge har alarmfunksjoner og disse kan man i stor grad endre og justere selv.

Erfaringer
Elektronisk overvåking av beitedyr er forholdsvis nytt og det har vært en rivende utvikling for hvert år. Varierende batterikapasitet og mobildekning er selvsagt viktige faktorer, men også satellittdekningen kan variere mye. En ser at det er bedre dekning på finværsdager når dyrene flytter seg ut i åpent terreng og oppover i terrenget for å beite. Som ved andre mobilenheter, er det generelt bedre dekning på fjellet enn i skogen og i dalsøkk.

Noe unøyaktighet på posisjonene er rapportert fra begge typer bjeller. Dette skyldes nok bla. at de er innstilt til å sende melding så sant det er signal, uavhengig av om satelittdekningen er god nok til å få en helt nøyaktig posisjon. Andel bjeller med feil går stadig ned. I Akershus gikk andelen enheter med feil ned fra 11 til 6 % fra 2012 til 2013 som følge av en kombinasjon av innkjøp av nye enheter med forbedret teknologi sammen med utrangering av noen av de eldste enhetene.

På den negative siden er det fortsatt er en del "falske" alarmer og dette kan det være flere grunner til. Det kan skyldes feil, men det kan også skyldes at dyra faktisk kan ligge i ro i flere timer. Fra enkelte rapporteres det om den deprimerende kombinasjon med og koblingen til rovvilt. Alarmene forbindes med noe negativt og man går og frykter at de skal komme. Fra rundt om i landet rapporteres det likevel om stor nytte, og at de elektroniske hjelpemidlene har gitt økt motivasjon for saueholdet. Jamt over er brukerne svært fornøyd med utstyret, og det virker som at hvor fornøyd man er med utstyret øker med erfaringen i bruken. Brukerne av radiobjellene er også fornøyde med at man nå kan overføre siste posisjoner til Google maps og bruke kart fra Statens kartverk som bakgrunn i innsynsløsningen.

Oppland er det fylket som har mest erfaring med merkeavlesere. Man får en oversikt over tidspunktet hvert enkelt dyr har vært innom avleseren og selv om det ikke er noe varslingssystem, f.eks. dersom lam registreres uten at morsøya blir det, så er det enighet blant brukerne at dette er et svært nyttig verktøy. Avleserne ser ut til å fungere bra, men det har vært rapportert om noen utfordringer knyttet til bruken av teknologien og det tekniske utstyret. Noen av disse utfordringene kan også ligge hos brukerne.

Fordeler med elektronisk overvåking
Elektronisk overvåking av sau gjør både tilsyn og sanking mye enklere og mer rasjonelt. Det bidrar også til bedre dokumentasjon ved rovviltskader, både direkte og indirekte. Hvis søya med radiobjelle/e-bjelle er drept, finner man den, likeens lammet med lammenode. Man kan også se uroligheter i flokken ved å følge med på unormale bevegelser fra plottene fra bjellene, samt finne flere kadaver også blant sauene som ikke har radiobjeller eller noder pga mer treffsikkert tilsyn ut fra de som har bjeller. Hjelpemidlene er indirekte tapsforebyggende mot rovvilt ved at en får raskere oversikt og satt i verk andre tiltak ved skadesituasjoner.

Både bjeller, noder og merkeavlesere betyr styrket dyrevelferd. Syke- og skadde dyr oppdages lettere, hentes hjem og behandles eller avlives for å avkorte lidelsen. Dyr som har gått seg fast i vanskelig terreng, satt seg fast i gjerder eller blitt liggende på rygg kan reddes. Radiobjellene og e-bjellene kan gi verdifull informasjon om dyr som streifer ut av beiteområdet eller som beiter i fordelaktige områder (godt beite, få rovdyr etc.) – informasjon som igjen kan brukes i avlen.

Merkeavleserne gir info om både søyer og lam og er billigere regnet i kostnad per dyr. Man kan oppdage og hente ned lam som mister mor tidlig i beitesesongen, og saltsteinsavleserne kan også gi god pekepinn om gjenværende dyr i forbindelse med ettersanking.

Ved hjelp av viltkamera kan man få dokumentasjon på at rovdyr er eller har vært i beiteområdet. Kamera kan plasseres ved kjente veksler for rovdyra eller på kadaver eller åter. MMS med bilde av rovdyr på kadaver kan også være det ferske sporet som skal til for å lykkes med skadefelling eller jaktforsøk. Det er bare fantasien som setter grenser for bruk av både kamera, radiobjeller og merkeavlesere. Man kan sikkert selv finne flere bruksområder og nyttige sider enn produsenten har forutsett.

Kostnader
Alt utstyret innebærer en kostnad. I første omgang en investeringskostnad og deretter en årlig driftskostnad (meldingspris, batteri, vedlikehold etc.). Levetiden vil bety mye for hvor stor den årlige kostnaden blir per enhet. Fem års levetid for radiobjella er oppgitt som forventet fra leverandør, men det er mange eksempler på at de kan leve lengre. E-bjellene fra Find my sheep og radiobjellene fra Telespor er ganske like i innkjøpspris, det vil si pluss minus 1500 kroner. Lammenoder koster 550 og POIer 750. Pris for en ny merkeavleser er 25.000 kroner og årlige driftskostnader ligger på ca. 2.500 (2012-kroner).

Viltkamera finnes i alle prisklasser, men for et kamera med MMS funksjon må man nok regne med mellom 2-2.500 kroner. Kamera uten slik funksjon fås for under tusenlappen. Ønsker man MMS kommer SIM-kort og et mobilabonnement i tillegg. Et billig abonnement eller kontantkort og kombinasjon med Fri Familie eller liknende løsninger kan gjøre denne kostnaden meget overkommelig.

Det må sies å være en høy kostnad per søye for radiobjeller og Find my sheep. Kostnaden regnet per dyr er langt lavere for merkeavlesere, men nytteverdien er også mindre. På den positive siden er mindre tids- og ressursbruk til tilsyn, sanking og andre effektiviseringsgevinster ved elektronisk overvåking.

Finansiering
Det er mulig å søke midler hos Fylkesmannen i form av tilskudd til for eksempel forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT-midler), organisert beitebruk eller skjønnsmidler via kommunen. Her må den enkelte sjekke med sin kommune og fylkesmann. I 2012 ble det tildelt snaue 6 millioner FKT-midler til posten "tekniske tiltak" som i all hovedsak inneholder radiobjeller og ulike former for elektronisk overvåking.

Fra 1. januar 2013 trådte en ny FKT-forskrift i kraft. Denne begrenser muligheten til å støtte elektronisk overvåking noe. Grunnen er at det først og fremst er tiltak som har en direkte tapsforebyggende effekt som skal støttes. Radiobjeller og annen elektronisk overvåking defineres til kun å være indirekte tapsforebyggende.

I kommentarene til forskriften står det imidlertid at det i områder hvor man f.eks. over flere år har hatt store tap av beitedyr uten at man har klart å finne tapsårsak, men mistenker at rovvilt forårsaker tap, kan man gjøre nytte av elektronisk overvåkning i en begrenset tidsperiode for å få et bedre kunnskapsgrunnlag. Ut fra dette kan det prioriteres midler til elektronisk overvåking, men midlene må målrettes mot områder der slik overvåking kan bedre kunnskapsgrunnlaget.

Søknad om FKT-midler skal leveres i det elektroniske søknadssenteret til Miljødirektoratet og søknadsfrist er 15. januar. Legg merke til at noen fylker har en utsatt frist.