Samdrift på sau – en løsning på utfordringene i sauenæringa?

(21.08.07, sist endret 30.07.12) Saueholdet i Norge i dag preges av gamle fjøs og maskiner, kombinert husdyrproduksjon, deltidsbruk, lav inntekt, høy snittalder og avskalling. Samtidig viser samfunnet stort behov for sauen som beitedyr, og kvalitetsproduktene norsk ull og lammekjøtt. Hvordan møte denne utfordringen?

Av: Marianne Aas Halse, tidl. spesialrådgiver økonomi

Inge Roger Alme
I Gloppen i Sogn og Fjordane ble samdrifta
Aske/Alme Sau etablert i 1999 som et DA.
Dette var før det egentlig var lov å danne
samdrift på sau, men de slo sammen sine vel
110 daa dyrka jord, bygde fjøs og kjøpte inn
sauer. Inge Roger Alme ser utover kultur-
landskapet. I framgrunnen har sauene beita,
mens bak steingarden har landskapet fått gro
igjen.

For mange kan utvida samarbeid eller samdrift være en løsning for framtida. Det kan være en mulighet for de yngre som ønsker å bosette seg i bygdene, men vil ha anna jobb ved siden av og ordna fritid. Det kan være løsningen for dem som ønsker stor og rasjonell drift, som krever store investeringer og mye arbeidskraft. Det kan også være muligheten for 62-åringen som ønsker at jorda og buskapen skal drives videre, men sjøl har lyst til å trappe ned. For grenda som ønsker å beholde et åpent kulturlandskap kan det også være løsninga.

I stortingsmelding nr. 19 ”Om norsk landbruk og matproduksjon” går det fram at regjeringen ønsker å stimulere til samarbeidsløsninger for å få mer fleksibilitet i forhold til arbeidsinnsats og sosiale forhold og å utnytte bygninger, maskiner og utstyr bedre. Samtidig legges det vekt på å nå samfunnsmålene om å sikre og vedlikeholde kulturlandskapet og å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Her har de små sauebrukene en viktig rolle.

Fra 2002 fikk alle selskapsformer lov å søke produksjonstilskudd, noe som åpnet for samdrift på sau. En kan gå inn i ei samdrift med de ressursene en ønsker; hus, buskap, maskiner, arbeid, kapital eller kun som deltaker.

Begrensninger i tilskudd
Det finnes ikke noe regelverk for sauesamdrifter, men forskrift om produksjonstilskudd setter begrensninger for søknad om tilskudd. En kan f.eks ikke søke tilskudd samtidig til to husdyrforetak en har eierinteresser i. Unntaket er melkesamdrifter, som kan søke om tilskudd til annen husdyrproduksjon unntatt storfe. Det betyr at en bonde i ei melkesamdrift kan søke om tilskudd til sauen han har sjøl, mens en bonde i ei sauesamdrift ikke kan søke for melkekuene han har sjøl.

Vi vet det er mange som i dag driver kombinert produksjon med melk og gris og ønsker å danne samdrift på sau. Nå stoppes de av reglene for produksjonstilskudd. Resultatet kan være kreative løsninger for å utnytte regelverket. Mange av oss tror det snart må komme endringer i regelverket på dette området. Grasproduksjonen kan en søke om i eget foretak utenfor samdrifta, enten sammen eller hver for seg. Her må en regne på hva som lønner seg, i forhold til nedgang i arealstilskudd på areal over 250 daa og bunnfradraget på 3.000 kr per søknad.

Berører hele familien

Den sosiale siden rundt samdrifter er viktig. Samarbeid kan gi arbeidsfellesskap og konstruktive konflikter som bedrer kvaliteten på drifta. I planleggingsfasen må en huske på at det ikke bare er bonden, men hele familien på gården som blir berørt. Fritid, ferie og økonomi på hver gård må tilpasses ønsker fra menneskene på de andre gårdene. En må sørge for at stedet for alle avgjørelser ikke flyttes fra familiens middagsbord til kaffepausen med naboen i fjøset.

Formaliser samarbeidet
De som har vært igjennom etablering av samdrift råder andre til å bruke god tid i planleggingsfasen. Ofte starter en å planlegge detaljer i nybygget, framfor å starte med driftsopplegget. Hvis en skal drive husdyrproduksjon sammen må en være enig om driftsopplegget og målsettinga. Videre i planleggingsprosessen må en diskutere oppstart, konfliktløsing, arbeidsfordeling, inntekt- og utgiftsfordeling, hva skjer ved sjukdom/samlivsbrudd, valg av foretaksform, finansiering av nybygg, flerbruk av bygg/utstyr, oppløsing etc. Det kan være greit å få hjelp av landbrukskontoret eller regnskapskontoret når en skal sette opp kontrakter. Rådet er å ha alt det formelle klart før oppstart og eventuell bygging. Hvis ikke kan uenighet eller uforutsette hendelser skape økonomisk trøbbel for alle.

Felles målsetting
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har sett på økonomien i norsk sauehold, og viser at det preges av småskaladrift i kombinasjon med anna husdyrproduksjon eller anna lønna arbeid. Totalinntekta er avhengig av andre inntektskilder i tillegg. Inntekta fra saueproduksjon er lav sammenlignet med de andre husdyrproduksjonene, men det er stor variasjon i lønnsomhet blant sauebrukene. De større brukene viser et inntektsnivå på linje med melkebruk med samme arbeidsinnsats. Sauesamdrifter over en viss størrelse skulle derfor ha utsikter til å skaffe bedre effektivitet og økonomi i drifta. En forutsetning er at deltakerne i samdrifta har en felles målsetning om bedre økonomi. Mange som har hovedinntektskilden utenfor bruket har ikke vært avhengig av å velge løsninger som gir best økonomi. De har valgt å følge spesielle interessefelt innen for eksempel avlsopplegg og drift framfor det som ville gitt best økonomi. Slik kan man fortsatt prioritere i ei samdrift, så lenge alle er enige om målene og driftsopplegget.

Mange bygder opplever i dag et sauehold med svak rekruttering og uheldig alderssammensetning, tynne produsentmiljøer, trend til mindre grad av samhold og naboer som konkurrerer hverandre ut. Skal det bli værende folk og dyr i bygdene må noen bønder våge å velge utradisjonelle løsninger for framtida.

 

Aktuelle foretaksformer

Ansvarlige selskap

 Selskap med delt ansvar (DA):

  • Den anbefalte og mest brukte foretaksformen for samdrifter i landbruket.
  • Samlet har deltakerne ansvar for hele selskapsgjelden, men hver enkelt deltaker kan bare belastes opp til sin eierandel. Hver deltaker er fremdeles selvstendig næringsdrivende.
  • Et DA bør kun eie buskap og varelager, og ellers være et reint driftsselskap. Hver enkelt deltaker eier maskiner og fast eiendom, som selskapet disponerer.

Selskap med solidarisk ansvar (ANS):

  • ANS var tidligere den eneste aktuelle selskapsformen i landbruket.
  • I et ANS har hver deltaker et personlig ansvar for hele gjelden. Hvis en deltaker ikke kan betale, kreves hele gjelden fullt ut av hvem som helst av de andre.
  • Hver deltaker er fremdeles selvstendig næringsdrivende.

Selskap med begrensa ansvar

Samvirkeforetak (BA):

  • Følger samvirkeprinsippene; frivillig, demokratisk og likeverdig. Mål om best mulig økonomisk utbytte for hver enkelt deltaker.
  • Hver deltaker er ansvarlig kun for sin andel av selskapet.
  • De fleste bygdeserviceforetak er organisert som BA, fordi det ikke kreves store investeringer og en bruker utstyr som hver deltaker allerede har på gården.

Aksjeselskap (AS):

  • Regulert av lov om aksjeselskaper. Mål om best mulig økonomisk resultat for selskapet.
  • Krav om 100.000 kr i aksjekapital, og bankene vil som regel kreve pant i hver enkelt deltaker sitt bruk.
  • Egner seg ved prosjekter med høy risiko, som investering i nybygg.
  • AS egner seg dårlig til selskaper som omfatter arbeid og praktisk drift grunna regelverk og en betydelig merkostnad.
  • En mulighet er at et AS kan bygge fjøs, og leie ut til et ansvarlig driftsselskap.

 

 

Hvorfor samarbeide?

  • Bedre økonomi
  • Mer effektiv drift
  • Stordriftsfordeler
  • Ordna arbeidstid, ferie og fritid
  • Sikkerhet ved sjukdom
  • Samarbeid i stedet for konkurranse med naboen
  • Arbeidsfellesskap
  • Faglig utvikling
  • Mulighet for investering i bygg/utstyr
  • Mer tid til anna arbeid uten å måtte legge ned
  • Mer effektiv bruk av beiter = åpnere landskap
  • Kulturlandskapspleie
  • Bedre betingelser hos leverandører og varemottakere (fôrpriser, puljetillegg etc)
  • Mulighet for nedtrapping uten avvikling

Utfordringer!

  • Større krav til planlegging og driftsledelse
  • Mindre sjølråderett for hver deltaker
  • Familien får mindre innflytelse
  • Finne felles løsninger
  • Vise romslighet, og heve seg over detaljene
  • Tåle at de andre deltakerne tjener mer/får bedre vilkår av og til

 

Forskrift om produksjonstilskudd:

  • Ei sauesamdrift behandles som ett enkeltbruk.
  • Driftsfellesskap som drar stordriftsfordeler skal regnes som en enhet. Kommunen vurderer graden av felles økonomi, maskinpark, driftsopplegg og arbeidsinnsats. Dyr oppstalla, eller fôr lagra, under samme tak skal regnes som et driftsfellesskap.
  • Deltakerne kan ikke søke tilskudd til anna husdyrproduksjon ved siden av.
  • Deltakerne kan søke tilskudd til fôrproduksjon ved siden av som eget foretak, enten sammen eller hver for seg.
  • Samdrifta vil få mindre tilskudd per enhet sammenligna med hver deltaker sitt enkeltbruk, men en sparer mye arbeid og kostnader per enhet.

HUSK: Man kan ikke regne med å få kompensert for ulempen med små bruk, samtidig som man henter ut stordriftsfordeler.

 

 

 

Samdrift kan være en mulighet både for de som vil ha annen jobb ved siden av, også en fin løsning for dem som ønsker stor og rasjonell drift, som krever store investeringer og mye arbeidskraft.

For grenda som ønsker å beholde et åpent kulturlandskap kan også dette være en god ide.