Fokus ved kalving hos ammeku

Av: Kolbjørn Nybø, tidl. spesialrådgiver helse

 

God røkt kan kompensere for fasiliteter som ikke er de beste, mens mangelfull oppfølging aldri kan oppveies av moderne oppstallingssystemer. Sannsynligvis gir ingen arbeidsinnsats så god økonomisk uttelling som den som legges ned i forbindelse med kalving. Uansett oppstallingsfasiliteter og driftsopplegg er det mye å hente ved å gjøre ting riktig og rette fokus mot de viktigste forholdene.

 

Forutsetningen er at en kjenner dyrenes behov:

Ekstra råmelk fra speneflaske og navlepleie er god helsesikring. Foto: Andres Bergum, Nortura.

 

Fôring fram mot kalving

For å treffe med forberedelsesfôringa må en kjenne kalvingstidspunktet hos kyrne i besetningen. Deretter må kyrne grupperes og fôres i forhold til alder og hold. Små kviger som fôres hardt siste månedene før kalving er f.eks. svært ugunstig. Oppdrettet må styres slik at de har 75 – 80 % av sin voksenvekt allerede 2 mnd før kalving. Voksne kyr bør være i middels hold. I de fleste driftsopplegg bør kyrne få 100 – 200 g multitilskudd-storfe pr dag. Evt. kan tildelingen justeres ned til 50 g dersom kua får 2 kg kraftfôr eller mer. I tillegg må kyrne ha tilgang til saltslikkestein (kraftfôr og mineralblanding dekker ikke behovet for salt). Bruk av kraftfôr vil variere mellom dyregrupper og driftsopplegg. Det er verdt å merke seg at vomma trenger tid på å tilpasse seg kraftfôr. Det går 2-3 uker fra begynnende kraftfôrtildeling til fôret utnyttes maksimalt (vompapillene i vomveggen må tilpasse seg kraftfôr).

 

Oppstallingsforhold

Før kalving er det viktig å hindre at kalver kommer til og får suge drektige kyr. I forbindelse med selve kalvinga er det utvilsom best om kua får gå fritt i egen kalvingsbinge. Bl.a. er det dokumentert at over halvparten av kalver i løsdrift suger feil ku. Smittepresset er også større i fellesarealet. Står kua på bås, bør en så langt forholdene tillater det, sørge for at det er nok plass bak og på begge sider. Videre at oppbinding og båsfront gir tilstrekkelig bevegelsesrom. Underlaget er viktig både for ku og kalv. Det bør være rent, isolerende og mykt. Ikke minst er underlaget viktig for prognosen til kyr som blir liggende pga. melkefeber eller andre forhold. Tørr halm isolerer godt og det vil også tildekke urent underlag. Tilgang på halm varierer, men å sikre tilstrekkelige mengder til ku og kalv et par dager rundt kalvingen vil være en god investering. Ytterligere informasjon om krav og anbefalinger ved utforming av kalvingsbinger finnes på Nortura's hjemmesider eller hos Mattilsynet.

 

Stell og pleie av kua

Før undersøkelse av kua og fødselshjelp utføres må hender og bakenden på kua vaskes godt. Eventuelt slurv med dette vil raskt kunne føre til børbetennelse. Juret må også undersøkes i forbindelse med kalvinga, aller helst noen dager før for evt. å avsløre gryende jurbetennelse. Dersom etterbyrden ikke har løsnet innen 24 timer etter kalving, må dette utføres av dyrlegen. For kyr som blir liggende lenge i kalving er ekstra stell nødvendig. Den bør jevnlig få lunkent vann fra bøtte. Dersom det er tvil om normalt kalvingsforløp eller kuas allmenntilstand bør dyrlege kontaktes. Normal kroppstemperatur i forbindelse med kalving er 38,6 – 39,2 °C. Lavere temperaturer kan skyldes melkefeber, feber skyldes ofte infeksjoner.

 

Stell og pleie av kalven

Det naturlige og det beste er at kua får slikke kalven rein etter kalving. Dette har naturligvis en hygienisk funksjon, men massasjen bidrar også til at kalvens sirkulasjonssystem og temperatur stabiliseres. Røkteren kan også hjelpe til ved å gni kalven med en høy- eller halmdott. Kalven er helt avhengig av å få råmelk. Den bør få 6 liter første døgn og minst 2 liter innen det har gått 2 timer. Det viser seg at over halvparten av ammekalver får for lite råmelk. For å gardere seg mot dette er det best å gi 2 liter råmelk fra flaske i tillegg til at kalven ammer. Eventuelt kan en kjenne på kalvens mage og kuas jur for å forsikre seg om at råmelka har kommet dit den skal.

 

Kalver som av en eller annen grunn ikke drikker råmelk, må få tilført denne med sonde. Sjansene for at slike kalver holder seg friske er minimale uten dette. Alle kalver har behov for et reint og isolerende liggeunderlag. Normalt skal dette og tilstrekkelig varme for kalven.  Medtatte kalver kan imidlertid få varmelampe de første 2 døgn etter kalving. For å motvirke betennelse i navle (som seinere kan utvikle seg til leddbetennelse eller blodforgiftning) bør navlen påføres 7 % jodløsning flere ganger daglig inntil navlen er tørr. Det er store bruksfordeler ved å ha håndterlige dyr. Det er godt dokumentert at beste tidspunkt for preging av kalver av menneskelig nærvær er de første 4-5 levedøgn.