Ammekufjøs med fokus på kalven

Fjøset på Østbye

Av: Elisabeth Kluften, Nortura

Høsten 2015 kunne dyra flytte inn i det nye fjøset på Østby med plass til 76 ammekyr med full fremfôring og 25 innkjøpte oksekalver. Besetningen består i hovedsak av rasen Limousin hvor kalvinga er i perioden november til januar. Kua slippes på utmarksbeite om sommeren, mens kvigekalvene går på beiteområder i nærheten av garden.

Valg av fjøsløsning
Når det skulle bygges nytt fjøs var begge klare på at det skulle bygges liggebåsfjøs. Det er lite tilgjengelig halm i nærområdet og de ønsket ikke å ha arbeidspresset med å sanke tørr halm om høsten. Når de i tillegg ønsket et isolert bygg, ble valget enkelt.  De ville også ha et bygg som krevde lite vedlikehold, siden det allerede i dag er en omfattende bygningsmasse på garden. Valget falt derfor på et betongbygg med tretakstoler fra MG bygg med innredning fra BB Agro. Med denne løsningen har de gode driveganger langs veggene uten at stålbuer står i veien.

Planleggingsperioden
Mari og Ole har brukt god tid i planleggingsperioden, både i forhold til å starte opp med besetningen og i forhold til byggeløsning. Det ble derfor noen utkast på tegnebrettet før den endelige løsningen ble klar. For å komme frem til den løsningen de har i dag, satte de seg ned og gikk igjennom binge for binge på tegningen og så for seg hvordan dyreflyten og den daglige drifta i fjøset ville bli. De så for seg hvordan dyra skulle flyttes og hvordan de enkelte arbeidsoperasjoner skulle gjøres. Ole som arbeider som dyrebilsjåfør, har masse erfaring og kunnskap som var nyttig i planlegginga både i forhold til flytting av dyr og fra andre fjøs.  

Kyr

De valgte å komme i gang med besetningen i god tid før bygget var ferdig, ved å bygge om det gamle fjøset til et båsfjøs til ku. Faren til Mari lagde innredning i tre og de kunne komme i gang med dyr uten store investeringer. Dermed hadde de kommet i gang med halve ammekubesetningen ett år før det nye fjøset var ferdig.

Gamlefjøset vil bli brukt som avdeling hvor kviger som skal bedekkes settes inn. Dette gir god mulighet til brunstobservasjoner, temming og håndtering av kvigene.

Byggeprosessen
Mari og Ole valgte et nøkkelferdig bygg. Med en svinebesetning og sauebesetning på garden var det viktig å holde eksiterende produksjonen i full gang, i stedet for å bruke tid på egeninnsats på nybygg. Dette har antakelig betalt seg, da avdråtten i grisehuset har økt i løpet av byggeperioden. Den viktigste egeninnsatsen de har gjort i forhold til bygget, har vært å se på løsninger og snakke med de som hadde erfaringer fra bygg.  

Byggingen startet med grunnarbeid etter påsken 2015, betongveggene kom i mai og bygget var innflyttingsklart i løpet av september 2015.

Lettstelt fjøs
I fjøset er det valgt smalt fôrbrett med båndfôring, siden de begge ønsket et lettvint fôringsopplegg og siden de ikke ønsket å kjøre traktor for å fôre. Det arealet som er spart på fôrbrettet er heller lagt til drivganger langs langveggene. Båndfôring bidrar også til at det blir jevn tildeling med ferskt fôr gjennom døgnet, noe som antakelig bidrar til høyere fôropptak og bedre tilvekst.

Daglig stell i vinterhalvåret med kalving i fra november til januar ligger på ca 3 timer og da prioriteres det å bruke god tid til ettersyn.

Kalveavdeling

Kalveavdelingen
Langs den ene langsiden ligger kalveavdelingen. Kalveavdelingen er basert på dypstrø med en dybde på 40 cm. Det er 9 kalvingsbinger som er på 16-18 m2, slik at de kan deles opp ved behov. I tillegg er det kalvgjømmer med kraftfôrautomat.

I fra alle bingene er det tilgang til eget fôrbrett mot langveggen. Det er flere årsaker til at de har valgt å ha store arealer til kalvene. Først og fremst er det kalvene som skal betale produksjonen, slik at best mulig vilkår fra dag en er en viktig faktor for et vellykket resultat videre.

Det andre er at det er konsentrert kalving om høsten, noe som gjør at det vil være forholdsvis store kalver på våren. Disse vil trenge større plass enn ved for eksempel vårkalving.

Kraftfôrautomatene i kalvegjømmet står på fast dekke som måkes, dermed blir det mindre møkk i dypstrøavdelingen. To og to automater fylles opp via nedslipp fra skrue i taket. Hittil har det vært 44 kalvinger i det nye fjøset.

Ole og kalven

Alle flyttes over i kalvingsbinger og ku med kalv oppholder seg der fra 2-4 dager, avhengig av hvor mange som kalver samtidig. De to første dagene etter at de slippes ut fra fødebingen ligger gjerne kalven i liggebåsen før den igjen oppsøker kalvegjømmet. Det er fikseringsmulighet i kalvingsbingene.

I kalvingsperioden kjøres gjødseltrekket manuelt. Eget fôrbrett i tilknytting til kalvegjømmet er en fordel når kalvene er store nok til å spise av eget fôrbrett. De vil antakelig ta opp mer grovfôr her, da de har lett for å bli dyttet unna ved fôrbrettet til kua.

Vekt
Vekt og behandlingsboks er montert i fjøset og allerede flittig brukt. Her veies slakteoksene med jevne mellomrom for å følge med på tilveksten, justerere fôringa og planlegge utslakting. Kvigene veies for å kontrollere at de holder mål i forhold til inseminering og avvenningsvekter skal registreres på kalvene.

I tillegg fungerer vekta som en behandlingsboks hvor dyra klippes og lusebehandles.
 

Å bygge nytt fjøs krever en del erfaring, mener Mari og Ole. Det er viktig å ikke knipe inn på bygget slik at det går ut over den daglige drifta. Da vil du fort gå lei og miste interessen for å drive optimalt. Husk på at det er din fremtidige arbeidsplass og tenk derfor igjennom hvordan du liker å drive.

Det er best å prioritere tiden på observasjoner og følge med på at dyra har det bra. Byggløsninger som tar vare på enkeltindividet slik at det får en god start, da er det lagt et godt grunnlag.
 

Kviger i det gamle fjøset	Kraftfôrautomat i kalvegjømme
Fødebinge med fikseringmulighet	Fôrbrett langs kalveavdelingen
Okser	En god start