Bygge fjøs?

Av: Elisabeth Kluften, rådgiver Nortura

Det er viktigste å huske at planleggingsprosessen handler om å lage et beslutningsgrunnlag for om man skal satse eller ikke og som regel som innebærer det en investering for minst 20 år fremover.

Dette tilsier at man bør sette av god tid til planleggingsprosessen og jeg anbefaler at man bruker minst ett år på dette.

Fjøs til hva?
For de som er i startgropa i en planleggingsprosess er det meningsløst å tenke fjøs før man vet hva man skal drive med. Det er derfor nødvendig å se på dekningsbidrag for å vurdere om en investering er aktuell eller ikke. Det er viktig å huske at en dekningsbidragskalkyle ikke sier noe om totaløkonomien på gården eller likviditeten i en oppbyggingsfase. Dekningsbidragskalkylen er ment som et hjelpemiddel for å vurdere ulike alternativer og for å få et grovt bilde av om det er en lønnsom investering eller ikke.

Dekningsbidrag er også et godt hjelpemiddel for å vurdere hva som gir best mulig økonomi ut i fra gårdens ressurser og eventuelt mulige fremtidige ressurser. Dette legger grunnlaget for hva slags type besetning og hvor stor besetning som er aktuelt for gården. Denne avgjørelsen kan rådgiveren hjelpe deg med ved å sammenligne ulike produksjonsformer med dekningsbidrag. I tillegg har man også allerede da mulighet til å anslå kostnader på ulike typer fjøs og vurdere om dette er en investering man skal jobbe videre med. 

Bygge nytt eller bygge om?
For mange kan det være aktuelt å se på mulighetene i eksisterende bygninger, enten til hele produksjonen eller til deler av produksjonen. Kostnad med ombygging av eksisterende fjøs må i så fall sammenlignes med nybygg-kostnad. Flere ting må da vurderes, som kvalitet på betong, gjødselhåndtering, utfôring, lovverk og antall dyreplasser. Man må rett og slett vurdere, hvor god blir den endelige løsningen i eksisterende hus? Dersom ombyggingskostnad av eksisterende fjøs overstiger 70 % av nybyggkostnad er tommelfingerregelen at man bør bygge nytt.

Hva slags type fjøs?
For de fleste står valget mellom tallefjøs eller liggebås. Hvilken løsning man velger faller første og fremst på de naturgitte forhold med tilgang og pris på strø, men også type og størrelse på besetning.

I tillegg må du veie opp fordelen og ulempen ved det ene eller andre løsningen rent kostnadsmessig. For eksempel vil et liggebåsfjøs ha en høyere pris pga mer innredning, behov for gjødselkum o.l, mens i et tallefjøs må du vurdere kostnadene på strø og kostnadene på maskiner for å strø og for å fjerne talle.

Sammen med en rådgiver kan det være aktuelt å se på ulike tegninger og bilder av fjøs for å finne ut hva slags løsninger som passer på din gård. 

Tegninger
Tegninger på fjøset kan du få fra leverandører av bygg og innredning eller fra rådgiver som for eksempel NLR eller Nortura. Tegningene fra rådgivningstjenesten er et godt grunnlag for å hente inn priser fra flere leverandører. Får du tegningen direkte fra en leverandør, kan det være aktuelt å ta den med seg til en rådgiver for diskutere løsningen med en nøytral part. Ofte vil det være nødvendig å justere tegningen i flere omganger, ut i fra både endret ønske og i forhold til kostander. Viktige momenter å ta med seg denne delen av prosessen, er at man får en løsning som sørger for god dyreflyt og sikkerhet for røkter.

Mekanisering er også en viktig del av planleggingen
Hvilket slags utfôringssystem man skal ha er også viktig i forhold til planleggingen. Skal du kjøre med traktor på fôrbrettet eller skal du bruke fôrutlegger. Skal du ha kraftfôrautomat, kjøre inn rundballer eller bruke fullfôr. Hvilke valg du tar her har betydning for bredde på fôrbrett, lengde på fôrbrett og plassering/ størrelse på fôrlager. Sparte byggekostnader med for eksempel smalt fôrbrett vil for eksempel føre til at fôrmekaniseringskostnadene øker.

Finansiering av bygg
De fleste som investerer i bygg til storfe ønsker å finansiere en del av bygget, ved hjelp av midler fra Innovasjon Norge. Innovasjon Norge kan gi tilskudd opp til 30 % av kostnadsoverslaget, med et tak på 1 million kr.  Det er viktig å merke seg at dette kan variere noe fra fylke til fylke, så det er fornuftig å kontakte det lokale landbrukskontoret for å høre hva som er mulighetene i ditt fylke. For å søke om tilskudd forlanger Innovasjon Norge en driftsplan som tar for seg hele gården og familiens økonomi, et godkjent kostnadsoverslag på bygget, tegninger og en næringsoppgave for siste 2 år for bruket. Søknadsfristen varierer også fra fylke til fylke men som regel er det fornuftig å være tidlig ute med søknaden, det vil si ved årets begynnelse. Midlene utbetales ut i fra dokumenterte kostnader innenfor den tilskuddsrammen som er gitt.

Hjelp til å lage en driftsplan kan blant annet Nortura, regnskapskontorer og Tine bidra med. Du bør være ute i god til med bestilling av driftsplan, da pågangen ofte er stor rundt nytt år.

Mange ønsker også å legge inn en del egeninnsats som en del av finansieringa. Her godkjenner Innovasjon Norge egeninnsats med 350,- pr time. Hva er realistisk egeninnsats for deg?  Tenk igjennom hvor det er lettest for deg å legge inn egeninnsats, og ha et realistisk forhold til egeninnsats.  Går egeninnsatsen ut over den produksjonen man allerede har, er det ikke videre lønnsomt. 

Lån – resterende finansieres som regel med et lån. En driftsplan vil avdekke om produksjonen i bygget du investerer i, kan dekke både faste kostnader, lønn til deg selv og lånekostnadene til nytt fjøs.

Innhenting av tilbud
Når fjøsløsning er valgt og man har sørget for finansiering, er tiden inne for å hente inn anbud på bygget og velge leverandører. Her kan man velge totalleverandør eller dele det opp i flere underleverandører. Ved henvendelse til ulike leverandører bør det settes opp liste over de ulike delene av bygget det ønskes pris på. Dette gjør at prisene kan sammenlignes og du får bedre oversikt. Husk også å be om referanser. Det er ikke bestandig slik at det billigste er det beste. Faktorer som levering til rett tid og kvalitet er viktig når man har en produksjon hvor fjøset skal være på plass når vinteren kommer.

Før en starter vil det være naturlig å sette seg inn i lover og forskrifter som gjelder for driftsbygninger i landbruket.

Lær av andre
Den morsomste delen av planleggingsprosessen er å se på hva andre har bygd. Reis derfor ut å se på ulike fjøsløsninger og still spørsmål om de ville bygd samme hus en gang til? Da får du ofte et svar på om det er en god løsning eller ikke. Nortura og fylkeslagene i Tyr arrangerer ofte fjøsmøter hvor man ser på nye bygg.

 Oppbygging av besetning
Ofte skal enten utvide eller starte med en produksjon når man bygger fjøs. Da er det også viktig å ta med seg at oppbygging av besetning og innkjøp av livdyr har en kostnad. Når du har bygd fjøset løper de faste kostnadene og det er helt nødvendig å ha en produksjon som kan betale dette. Velger du å bygge opp besetningen på sikt må kostandene med færre slakt på hunndyr tas med i beregningen. Det vil i de fleste tilfeller lønne seg å kjøpe inn ekstra med drektige hunndyr eller fôringsokser en periode for å komme i full produksjon så tidlig som mulig. Det hjelper lite å ha god lønnsomhet med en besetning i full produksjon hvis du går konkurs før du kommer dit.

Fjøset er bygd hva nå?
Det nytter ikke å bygge seg ut av dårlig drift og driftsledelse. Det er når huset er ferdig at den virkelige jobben starter. Da har du mulighet til å optimalisere drifta og øke lønnsomheten ved å forbedre tilvekst, kalvingssresultater, slaktekvalitet m.m. Bruk derfor rådgiving etter du har bygd også.

TIPS

1. Ta deg god tid til planlegging
2. Reis rundt å se på ulike løsninger når du er i planleggingsfasen
3. Bruk en fast rådgiver
4. Vurdere ressursgrunnlaget: jord, beiter, muligheter for å leie jord/beiter, avlingsnivå, til gang på strø/halm, vurdere eksisterende driftsbygninger/fjøs, arbeidskraft, deltagelse i drifta fra familemedlemmer.
5. Vurdere besetning om en har det, skal denne bygges videre på. Innkjøp av besetning, rase valg. 
6. Driftsform: Ammeku med egen rekrutering og full framfôring av oksekalvene og, ammeku med egen rekrutering og salg av oksekalvene, slakte produksjon på innkjøpt oksekalv, slakteproduksjon med bruk av beiter (kviger/kastrater) Kombinasjoner av disse.
7. Utarbeide DB for et eller 2 alternativer en velger
8. Utarbeide planløsninger i eksisterende bygg med eventuelt påbygg eller helt nybygg.
9. Utarbeide driftsplan
10. Vurdere resultatene i driftsplan ( er den bærekraftig)
11. Sørg for stram og profesjonell byggeprosess
12. Vurdere egne evner, og antall tommeltotter...