Gode løsninger for inn – og utlasting

I den nye forskriften for Hold av Storfe er det krav om at dette skal skje på en dyrevernmessig og smittevernmessig sikker måte. Like viktig er det at dette kan foregå med minst mulig risiko for folk.

Av: Anders Bergum, spesialrådgiver Team Storfe Gilde Norsk Kjøtt

Flytting av storfe kan være er en farefull operasjon. Dyr som er lite vant til flytting blir lett stresset. For å hindre skade på dyr og mennesker er det viktig at dyra er vant til håndtering og omgang med mennesker fra de er små.

Det er et økende behov for egnet plass for transport av dyr inn og ut fra husdyrrommet. Storfe går oftere i felles binger. I fellesbingene kan det være fra 3-4 opp til grupper med mer enn 30 individer. Forholdene setter spesielle krav til selve husdyrrommet og inn- og utlastingsplassen.

Det er mange fordeler med gode løsninger både for dyr og røkter:

  • Sjåføren av dyrebilen slipper å gå inn i fjøset
  • Dyrebilen laster ikke dyr i ordinære transportsoner til og fra fjøset
  • Bidrar til redusert fare for smittepress
  • Reduserer lastetiden
  • Mindre stress for dyrene

Etter mottak og levering av dyr bør drivgang og lastepunktet vaskes. En god lasteplass reduserer lastetiden. Redusert lastetid bidrar også til mindre stress for dyrene og dermed en mer effektiv inntransport.

Lasterampe
Dyrebilen har en bredde på 2,5 meter. Lasterampen bør derfor ha en bredde på minimum 3 meter. Selve størrelsen på lasterampen vil være avhengig av mengden dyr som leveres, og hvordan løsningen inne i fjøset er i forhold til utlastingspunktet. Rekkverket på selve rampen bør ha en minstehøyde på 1,6 meter, og det bør være en rømningsvei for folk. Rømningsveien er en åpning mellom rekkverket og veggen med en lysåpning på 35 cm. Anbefalt høyde på rampen er mellom 0,4 til 0,8 meter. Stigningen opp på bilen skal ikke overstige 20 grader og krever underlag med god friksjon på selve lemmen.

Veien mot utgangsdøra
På veien mot utgangsdøra må en unngå:

  • Solrefleks i metall og vinduer
  • At storfe må gå fra lys til mørke, og fra mørke til blendende lys.
  • Skygger og skarpe lysfelt
  • Høye, skarpe og ukjente lyder
  • Fysiske hindringer i drivganger

Underlaget må ha mest mulig plan overflate på underlaget, bruk gjerne flis/sand i ganger for å gjøre underlaget sklisikkert og med lik farge som i bingen forøvrig.

 

Drivganger
For å få en god flyt på dyrene mot utlastingsrampen, er det en fordel med mest mulig rett drivgang. Bredden på drivgangen må være slik at dyret ikke kan snu seg, det vil si ca. 0,8 til 0,9 meter. Dette gjelder ikke der etearealet benyttes for flytting av dyr. Dyr som flyttes regelmessig, er lettere å håndtere. Har en mulighet for flytting av dyr etter hvert som de vokser er det naturlig at de befinner seg i bingene nærmest utlastingsrampen på leveringstidpunkt. Ulike fjøsløsninger gir ulike transportganger. I fjøs med liggebås vil det være naturlig med driving av dyr i etearealet, mens det for løsninger med tråkkutgjødsling ofte er naturlig å benytte strø- og drivegang i bakkant av bingen.

Rømmningsvei
Ved etablering av lasterampe må man ikke glemme sikkerhet. En rømmningsvei iforbindelse med lasterampa er et godt tiltak i så måte. Lysåpningen kan være på ca 35 cm. Med en slik åpning er det lett å komme seg unna om behovet melder seg.

 

Utlastingsrom
I besetninger der mange dyr skal leveres samtidig, vil en optimal løsning være et utlastingsrom. Dette er i prinsippet en overbygd og lukket lasterampe med plass til den aktuelle mengde dyr. Dyrene flyttes til dette rommet før dyrebilen kommer inn på tunet. Port mellom fjøs og utlastingsrom stenges slik at smitte fra bil til fjøs unngås. Blir dyra stående lenge i dette rommet må det være tilgang på drikkevann.

Forskrift om hold av storfe (2004)
§7. Det skal være egnet plass som sikrer at inn- og utlasting av dyr kan foregå på en dyrevernmessig og smittevernmessig sikker måte. Denne ordningen trådte i kraft fra 1. januar 2006.