Naturlig ventilasjon
I denne korte artikkelen skal vi skrive litt om naturlig ventilasjon. Ventilasjonsanlegget har som oppgave å tilføre frisk luft og fjerne brukt, forurenset luft.
Av: Magnus Grødem, Rådgjevar Storfe, Gilde
Det finnes mange ulike typer ventilasjonsanlegg, men vi kan skille mellom 3 hovedtyper:
- Undertrykksanlegg
- Overtrykksanlegg
- Nøytraltrykksanlegg
Et undertrykksanlegg består av to hoveddeler, friskluftsinntakene og bruktluftuttaket. Den brukte luften kan fjernes ved naturlig ventilasjon (oppdriftsventilasjon) eller mekanisk ved at vifter blåser luften ut gjennom en pipe eller en vegg. Dermed oppstår det et undertrykk i rommet, og frisk luft strømmer inn gjennom inntakene. Et overtrykksanlegg har vifter som blåser frisk luft inn i et fordelingssystem og videre inn i rommet. Det overtrykket en dermed får i rommet, trykker den brukte luften ut gjennom en pipe eller en åpning i en av veggene. Et nøytraltrykksanlegg har to sett vifter, slik at det blåser like mengder luft inn i og ut av rommet. Innblåsningen kan ordnes som i et overtrykksanlegg og utblåsningen som i et undertrykksanlegg.
Undertrykksanleggene er de enkleste og billigste og hindrer fuktig luft i å bli presset inn i gisne konstruksjoner. Det er undertrykksanlegg som brukes i nesten alle norske fjøs.
I nye lausdriftsfjøs velges ofte naturlig ventilasjon.
I korte trekk vil et fjøs med naturlig ventilasjon ha luftinntak gjennom sprekkpanel, vindbremseduk, perforerte plater eller gjennom en vegg med justerbar gardin (canadisk ventilasjon). Luftinntaket vil vanligvis dekke store deler av begge langveggene i fjøset. Det er vanlig at veggene er tette 1,5 til 2 m fra innvendig golv og opp til nedkant av luftinntakene. Dette er for å gi dyra en trekkfri sone også helt ut til vegg. Dette er viktig ved sprekkpanel, men av mindre betydning med vindbremseduk. Avtrekk skjer normalt gjennom åpning i møne.
Naturlig ventilasjon, hva er viktig å tenke på
For å oppnå et best mulig klima i kaldfjøs ønsker vi et riktig luftskifte. Med et rett luftskifte vil man unngår hovedproblemet som ofte er kondens.
Samspillet mellom bygning og varmeproduksjonen dyrene gir danner grunnlaget for ventilasjonsberegning i kaldfjøs.
Hvordan dyrene opplever miljø / klima i kaldfjøset påvirkes av mer enn rett ventilasjonsberegning. Det er derfor nødvendig å ta hensyn til disse når vi ser på helheten og de kan i stor grad påvirkes av storfeprodusenten.
Disse faktorene kan vi dele inn i fire
Fordamping, når vann skal fordampe krever dette energi. Med en høg produksjon øker energiomsetningen og øker fordampingen fra åndedrettet. Fuktige og lite rene dyr bruker energi til kvitte seg med fuktighet fra kroppsoverflaten. Stråling, oppstår med bakgrunn i temperaturdifferansen mellom dyret og omgivelsene. Er det svært kaldt øker differansen og varmetapet øker. Storfe kompenserer da med økt fôropptak. Strømning, luft som er i bevegelse avkjøler dyret. Dette er negativt i kalde perioder, men oppleves positivt i varme perioder for dyret. Ledning, underlaget vil ha stor betydning for ledningsevnen. Et kaldt og vått underlag "tapper" varme fra dyret. Har en et godt liggeunderlag som er dekket med strø vil en motvirke dette.
Beregning av naturlig ventilasjon
Ved beregning av naturlig ventilasjon tar vi utgangspunkt i et luftinntak langs langvegg. Dette består enten av en vindbremseduk eller sprekkpanel. Luften strømmer ut i mønet. Forholdet mellom arealet på luftinntak, avtrekk og varmeproduksjonen dyrene skaper danner grunnlaget for beregningene. Vi avslutter både luftinntak og luftuttak 3 meter fra gavlene. Årsaken til dette er at luften går raskere langs store flater og skulle vi f.eks. gå helt ut til gavlene med luftinntaket vil sannsynligheten for trekk øke i dette området.
Naturlig ventilasjon er basert dels på oppdrift, dels på vindpåvirkning/ vinddrift. Oppdriften er veldefinert og avhenger av temperaturforskjellen mellom fjøs og uteluft samt høydeforskjellen mellom luftinntak og uttak (drivhøyde) Vindpåvirkningen er derimot uforutsigbar og veldig varierende.
Ulike møneløsninger:
Det er først og fremst luftinntak som er ulike i nye løsdriftsfjøs med naturlig ventilasjon. Luftuttaket skjer gjennom en "kipp" i mønet som vist på figur.
Det kan også velges mellom styrt og fast naturlig ventilasjon. Styrt naturlig ventilasjon kan leveres med værstasjon som åpner og stenger luftinntaket alt etter vindretning. Dette er klart en mer kostbar løsning.