Tråkkutgjødsling til storfe

Av: Tore Stokke rådgiver storfe bygning, Gilde Region Nord

Nyere forskrifter og retningslinjer setter også krav til tett liggeareal til bl.a. kalver og kyr. En oppstallingsmåte ved løsdrift for storfe som innbefatter tett liggeareal, er tråkkutgjødsling. I Norge er tråkkutgjødsling en relativt ny oppstallingsmåte, spesielt for voksne storfe, og løsningen er ganske lite utforsket og beskrevet i litteraturen. Tråkkutgjødsling er i prinsippet et skrått liggeareal med 6-10 prosent fall som ender opp i et gjødselareal (skrapeareal) (Se figur 1). Løsningen er aktuell for ungdyr i melk/kjøttproduksjon eller voksne dyr i kjøttproduksjon.

Figur 1: Tverrsnitt av tråkkutgjødsling med eksempler på bredder. Alle mål i mm.

Begrepet tråkkutgjødsling benyttes i Norge når det brukes sagflis, spon eller opphakket halm som strø på liggearealet. Prinsippet med tråkkutgjødsling er at dyra selv skal trampe blandingen av gjødsel og strø ut i skrapearealet.

Som et ledd i en avsluttende mastergradsoppgave ble det i løpet av sommeren og høsten 2005 gjennomført en undersøkelse omkring temaet tråkkutgjødsling til storfe. Totalt 28 besetninger ble registrert, og disse var spredt over store deler av landet, men flesteparten var i Midt-Norge. I 16 av besetningene var det slakteokser, mens i de resterende besetningene var det kviger eller ammekyr i det aktuelle systemet. Man fant en stor variasjon i utforming og drift av tråkkutgjødsling bl.a.:

• Fallet på liggearealet varierte fra 5-15 % (gj.snitt 9 %)
• Strøforbruket varierte fra 0-20 liter flis/dyr/dag (gj.snitt 5 liter)
• Dybden på liggearealet varierte fra 1,4-5 m (gj.snitt 3,3 m)
• 12 besetninger hadde fangfronter i samtlige binger, 5 hadde i noen binger, mens 11 besetninger ikke hadde fangfronter i noen binger.
• 21 av de 28 gårdbrukerne skrapte daglig liggearealet manuelt (gj.snitt 1gang daglig)
• Betong var det dominerende golvmateriale i liggearealet, men noen hadde treplattinger eller gummibelagt liggeareal.

Resultatene viste at de som foretok hyppig skraping i liggearealet hadde et redusert strøforbruket. Faktorer som kjennetegnet besetninger med bra renhet var at de brukte litt mer strø, skrapte litt mer i liggearealet, og det var antydning til hyppigere fôring i de besetningene. Flere antall fôringer pr dag fører til økt trafikk i bingen, noe som gir bedre uttråkking av gjødsla, og det at dyra lokkes til fôrbrettet hyppigere vil også føre til større sjanse for at dyra oppholder seg i gjødselarealet når de gjør fra seg.

4 besetninger hadde fått pristrekk p.g.a. et eller flere skitne slaktedyr og disse hadde gjennomsnittlig 8 % fall på liggearealet. Det var også tendens til at flere av besetningene med pristrekk var i kaldfjøs. Gjennomsnittlig fall på liggeareal i de besetningene som ikke hadde pristrekk var i overkant av 9 %. Fallet på liggearealet bør imidlertid stå i forhold til dybden på liggearealet, ved at et smalt liggeareal har mindre fall enn et dypt liggeareal. Øvrige resultater viste tendens til at ulikt golvmateriale på liggearealet gav ulikt strøforbruk. Relativt mye mer strø ble brukt på betong sammenlignet med liggeunderlag av gummi eller treverk.

Bildet er fra en av besetningene i undersøkelsen
og viser rene og fine slakteokser i tråkkutgjødslingsbinge. Grane i Nordland.

De aller fleste gårdbrukerne var fornøyd med oppstallingsmåten, men faktorer som ble nevnt var at skraping i liggearealet var arbeidskrevende, og at det er en fordel med fanghekk i alle binger. En stor del av gårdbrukerne med 8 % fall eller mindre gav uttrykk for at de hadde bygd med mer fall dersom de skulle bygd på nytt igjen i dag.

Man konkluderte med at ved moderat strøforbruk vil man i de fleste tilfeller ha behov for manuell skraping av liggeareal for å ha en tilfredsstillende renhet. Uten skraping av liggearealet må man ha vesentlig større strøforbruk for å opprettholde en tilfredsstillende renhet i bingen. Man må da ha en gjødselhåndtering som takler tørrere gjødsel med mye strøinnblanding. Det blir altså en avveining utfra strøkostnad og strømengde, i forhold til hvor mye tid og arbeid man er villig til å bruke i fjøset. Sammensetning av fôrrasjon er også sentralt. Man bør etterstrebe et så tørt fôr som mulig for å få en tørr gjødsel. Mysefôring og nullbeite er ikke noen god kombinasjon med tråkkutgjødsling! Ved slike fôringsstrategier bør man velge oppstallingsløsninger hvor man i større grad styrer hvor dyra legger seg, for eksempel liggebåser. Tråkkutgjødsling er imidlertid en billigere og enklere planløsning å bygge enn liggebåser, men man får til gjengjeld større årlige strøkostnader og større renholdsmessige utfordringer både kostnadsmessig og arbeidsmessig.

Ved nybygg skal man derfor tenke seg godt om, hvilken oppstallingsløsning man vil bygge i storfekjøttproduksjon. Ved ombyggingsprosjekt kan imidlertid tråkkutgjødsling være en enklere måte enn liggebåser for å skaffe dyr tilgang til tett liggeareal. Rene dyr er imidlertid et tema som blir stadig viktigere, og det er rimelig klart at det er enklere å ha rene dyr i et liggebåssystem sammenlignet med tråkkutgjødsling. Man skal også være forsiktig med å gå for løsninger som fordrer en stor andel manuell arbeidsinnsats i den daglige drifta. Dette blir en vurdering hver enkelt må ta ut fra lokale ressurser, driftsopplegg og byggekostnad.