Søppelbøtte for kyrne eller inntektspotensial på garden?

Av: Mariann Totlund og Elisabeth Kluften, spesialrådgiver økonomi storfe, Nortura

Driftsstyring og management gjennom hele året er viktig for å kunne få lønnsomhet i produksjonen. Nyttig styringsverktøy underveis er storfekjøttkontrollen, og din lokale rådgiver. Sett deg mål å jobbe fram mot. Ut ifra de oppnådde bør du lage deg en handlingsplan på hvordan du skal bedre produksjonen og lønnsomheten på garden.

Planlegging av slaktetidspunkt
Målet med slaktetidspunket bør være å få best mulig lønnsomhet i gardsdrifta ut fra de ressursene på garden med fokus på slakteoksen. I den forbindelse er det noen spørsmål du må stille deg selv. Skal du selge eller fôre fram kalven? Hvor lenge kan oksen være i fjøset før den må ut? Hva er ideell kalvingstidspunkt i forhold til ønsket slaktetidspunkt? Hva er årets fôrsituasjon? Er det nok fôr? Kvaliteten på fôret? Avvenningsvekt på kalvene? Hva var slakteresultatet ved siste slakting og siste år? Kan slaktetidspunktet styres mot prisendringer gjennom året for å oppnå høyest mulig pris? Er det noe du vil endre på?

God lønnsomhet i oksekjøttproduksjonen krever kontroll fra dag én. Det vil si fra kalven blir født til den går opp på slaktebilen. Driftsopplegg vil variere fra gard til gard ut i fra ressursene som finns. Noen ønsker å ha fjøset tomt om sommeren og må da legge opp fôring og kalvingstidspunkt etter det. Altfor mange fôrer fram oksen uten å ha en plan. Alle bør ha et mål med produksjonen, og få maksimalt utnyttet oksen. I tabell 1 kan en se eksempler på variasjonene i slaktresultat innad i de rasene med størst tallmateriell.

Tabell 1: Variasjon i slaktedata ung okse (Årsrapport storfekjøttkontrollen 2008)

I snitt ser en i tabellen at det i snitt 4 mnd lengre framfôringstid og 40 - 65 kg lavere slaktevekt mellom de høyeste 1/3 og laveste 1/3 av besetningene. I tillegg ser en at tilveksten på oksen er med å påvirke klassifiseringen av slaktet. Klare du å oppnå en bra tilvekst på dyrene dine er sannsynligheten stor for at du og klarer å oppnå en høyere klasse enn ved svakere fôring.

Ta for eksempel Charolais besetningene der kan du se at med reduksjon i tilvekst har klassene endret seg fra U- til R. Noe som for deg som produsent betyr en reduksjon i klassetillegg fra 3,5 kr/kg til 1,5 kr/kg. I tillegg til at den dårligste oksen har brukt 3,7 mnd lengre tid på å bli 64 kg lettere enn den beste. Dette medfører til lengre framfôringstid og høyere vedlikeholdskostnader for deg som produsent fordelt på færre kilo.

Hva er så årsakene til forskjellene?
Det kan være mye som spille inn, men har oksen fått en dårlig start og har en lav avvenningsvekt trenger den lengre tid på å vokse, enn en kalv som har hatt høy tilvekst fra starten av. I tillegg er det viktig å planlegge slaktetidspunktet, sette opp en plan for framfôringa og følge opp underveis fram til bestemt slaktetidspunkt. Oksene må i tillegg ha en grovfôrkvalitet på fôret tilsvarende det ei mjølkeku skulle ha hatt, og ikke fôres på fôrrestene etter kyrne eller dårlig kvalitets fôr.

I ammekuproduksjon er det en utfordring siden ammekua gjerne skal ha litt dårligere fôr i tørrperioden. I tillegg til fôret bør du sjekke om oksene har god nok tilgang på vatn (anbefalt 15 - 20 liter pr min for ungdyr). Du bør ha et øye på om fronten til fôrbrettet er tilpasset oksene og ikke hindrer tilgangen på fôret.

Kalven; fundamentet til god økonomi
For å få til en okse med bra tilvekst er det viktig å gi kalven en god start på livet og ei bra avvenningsvekt. Dette er ekstra viktig hvis du ønsker å få kalven raskt i gjennom med intensiv framfôring. Kanskje målet er å få kalven slaktemoden i juni/juli når den er født i jan/feb.

Hvis den da for eksempel har fått for lite råmjølk eller plage med betennelse i ledd/navle vil det da fort gå 1 - 2 måneder lengre å fôre fram kalven. Noe som igjen fører til at du ikke får fjøset tomt til planlagt tid, som kan føre til ekstra arbeidspress eller at du må levere oksen før den er slaktemoden.

Avvenningsvekt
Å veie kalvene på høsten er viktig utgangspunkt for å kunne sette opp en fôrplan. Målet må være å avvenne kalvene så tunge som mulig for å gi den beste prisen til salg eller beste utgangspunkt for videre framfôring. For å ha noe å sammenligne seg med er snittet i storfekjøttkontrollen for 200 dagers vekt på de ulike rasene et nyttig hjelpemiddel.

Tilskuddsfôring av kraftfôr til kalvene på beite gir høyere vekter på kalvene og letter tilvenning av kraftfôr etter avvenning. Om du ikke har kraftfôrautomat til kalvene hele beitesesongen er det anbefalt at en de siste 4 - 6 ukene før avvenning gir min 1 - 2 kg/kalv/dag. Da hindrer du reduksjon i tilvekst når beitekvaliteten blir dårligere i tillegg til at ammekua har mindre mjølk å gi kalven. Klarer du å øke vekta i snitt på 26 kg på kalven ved å gi ca 2 kg pr dag i 60 dager vil det forsvare kostnaden på ca 390 kr/kalv.

Oppfølging av produksjonen
God lønnsomhet henger sammen med at du som produsent klarer å få dyret slaktemodent til ønsket slaktetidspunkt. Da er du avhengig av å følge opp oksene underveis og sette av tid til å sjekke avregninga. Bra lønnsomhet henger i sammen med å ha kontroll på tilvekst og fôrforbruk. 75 % av de variable kostnadene er knyttet til fôret. Klarer du å spare noen fôrenheter pr dyr eller redusere kostnadene blir det fort noen kroner ekstra.

Tilvekstmålinger (justere underveis)
Har du mulighet til å plassere ei vekt i fjøset ditt? Risikoen for lengre framfôringstid eller levering av lette slakt reduseres når du følger opp besetningen underveis. Når du kan sjekke om oksene vokser i forhold til fôrplanen du har satt opp har du bedre kontroll over produksjonen og kan lettere fange om variasjon i fôr gjennom fôringsperioden, som påvirker tilveksten.

Det er viktig allerede å starte med veiing ved avvenning slik at du får kommet i gang med rett fôring fra starten av, og deretter veier med 1 - 2 mnd intervall. Muligheten å justere underveis gir deg bedre kontroll på fôrforbruk, som igjen vil bedre lønnsomheten.

Slakteresultat (gjort er gjort)
Når oksen henger på kroken og du får avregninga er det ikke mye du kan rette på, men du kan overføre erfaringer og gjøre endringer for nest gjeng med okser. Derfor er det viktig å sette seg ned å studere hva oksen oppnådde i slaktevekt, fett, klasse og alder. Nådde du de måla du hadde satt deg? Er det noe du vil endre eller er fornøyd med? Ligg fettklassa i 2+/3- på planlagt slaktetidspunkt har du truffet på planen, men er hovedtyngden på 2-/2 eller 3/3+ bør fôringa endres.

Det er dårlig økonomi å få fete dyr eller for lette dyr. Det går ca dobbelt så mange FEm for å produsere 1 kg fett enn 1 kg kjøtt, i tillegg til tap av tilleggsytelser som Gilde Ekstra, klassetillegg eller Norsk Kjøttfe. Når oksen ligg i 2-/2 har en ikke fått utnyttet potensialet i dyret, og en kunne ha hatt den lengre eller fôra sterkere.

Middelpris kr/kg
Middelprisen består av avregningsprisen pluss tilleggsytelser i produksjonen. Det er viktig å prøve å oppnå de ekstra tilleggene en har mulighet til å være med på; avtaletillegg, puljetillegg, Gilde Ekstra, økologisk eller Norsk Kjøttfe. For en okse som veier 300 kilo slaktvekt levert i ei gruppe på seks dyr, sju ukers leveranseavtale, oppnådd kravene til Gilde Ekstra med et snitt på 50 prosent i fettklasse 3- vil tilleggsytelsene utgjøre 3,8 kroner/kilo eller 1 140kroner/slakt.

For økologisk utgjør tilleggene på den oksen cirka 13,3 kroner/kilo og 3 990 kroner/slakt. Får du levert en okse på Norsk Kjøttfe avtale vil det utgjøre 5 - 6 kr ekstra pr kg i tillegg til 2,25 i leveransetillegg, pulje på 6 vil gi ca 0,58 kr/kg, totalt 7,83 kr/kg andre halvår eller 2 740 kr ved et slakt på 350kg.

Klarer du å få fôra oksene raskere fram og leverer før 1. august er det mer å hente i høyere pris, ekstra avtaletillegg og 1 kr mer på Norsk Kjøttfe. Viktig å ta dette med i betraktning når en planlegger slaktetidspunktet på oksene i tillegg til utnytting av ressursene dine på garden.

Ønsker du en gjennomgang av besetningen for å se på tiltak som kan forbedre det økonomiske resultatet så ta kontakt med Nortura rådgivningsstjeneste.