Ta styring over storfekjøttproduksjonen din

Av: Mariann Totlund, spesialrådgiver Nortura

For å få en god plan er det noen spørsmål du må stille: Hvor lenge kan jeg ha kalven i fjøset? Når må oksen være slaktemoden? Hvor mye fôr har jeg i år? Er det nok fôr? Hva er kvaliteten på det? Trenger jeg å kjøpe inn oksekalver? Er jeg kanskje nødt til å selge noen for å få plass til alle? Hva var vekt, klass, fett og alder ved siste leveranse av slakt?

Ressursene på gården
Ved å ta utgangspunkt i de ressursene du har på gården, som for eksempel beitetilgang, grovfôrareal, antall dyreplasser, arbeidskapasitet, tilgang på kalv og interesse har du de beste forutsetningene til å tjene penger på storfekjøttproduksjon. Hver gard er unik og du må tilrettelegge produksjonen etter det og ikke hva naboen, kameraten eller andre gjør. Om du bestemmer deg for å selge kalven til liv eller fôre den fram til slakt er det noen fokusområder du bør ha styring på.

Gi kalven en god start
Ønsker du å fôre kalven raskt fram til slakt er det ekstra viktig at den har fått en god start på livet. Får kalven seg en knekk, som for eksempel en skikkelig diaré eller betennelse i navle eller ledd vil det fort bli en til to måneder ekstra framfôringstid. Derfor må kalven få nok råmjølk av god kvalitet kort tid etter fødselen. La kalven få drikke så mye den vil ha, og har fødselen vært hard, varm mjølka opp til cirka 40 grader for å få kalven raskere i gang. Invester i råmjølksmåler for å sjekke kvalitet og sonde for å få råmjølk i kalver som ikke vil drikke. Få dyrlegen til å lære deg bruken av sonde.

Utvikling av vomfunksjon
Kalven trenger allerede fra første uka tilgang på kraftfôr, vatn og grovfôr for å få starte utviklinga av vompapillene. Ren mjølkefôring vil ikke ha samme virkning siden den går utenom vomma via bollerenna ned i løypen. I tillegg er det viktig at kalven ikke blir utsatt for trekk, og da kan en to-klimabinge være lurt. Det bør heller ikke være mer enn fire til seks kalver/binge for å redusere smittepresset, samt unngå mer enn fire ukers aldersforskjell mellom kalvene.

Samkalv- og superkalvtillegg
Når en selger kalvene til liv bør en prøve å oppnå samkalv- og superkalvtillegget, som utgjør til sammen 600 kroner. Da bør kalven veie 101 kilo ved 13 ukers alder, og du får begge tilleggene når kalven er mellom 13 og 18 uker og oppfylle kravene. Mer om kravene finner du under livdyrformidling. Resultat fra to framfôringsfjøs viser at superkalvene trenger cirka en måned kortere tid på å oppnå omtrent lik slaktevekt. Det er liten forskjell i klasse og fett mellom kalvene. Bruk 1 ligger på O/O+ i snitt og cirka 2+ i fett, mens bruk 2 har O i snitt på klasse og 2+ i fett.

For bruk der en kjøper inn kalv vil det å kjøpe en superkalv bety muligheten til å få igjennom flere slakt per år og produsere flere kilo kjøtt. For et bruk med 50 okseplasser vil det bety cirka fire flere slakt flere per år, eller cirka 1 182 kilo ekstra ved slaktevekt på 295,5 kg. I distriktssone 1 med et dekningsbidrag (db)/kilo kjøtt på 12,31 kroner/kilo vil det bli cirka 14 550 kroner/år ekstra og i sone 2 med db/kilo kjøtt på 18,97 kroner/kilo blir det 22 422 kroner/år ved cirka 16 måneder og 295 kilo.

Tabell 1:
Slaktealder og slaktevekt ved ulike kvaliteter på kalv fra to framfôringsbesetninger.

Fôrkostnaden
Om lag 75 prosent av de variable kostnadene er knyttet til fôr. Klare du å spare in 10 - 20 øre/FEm blir det fort noen kroner ekstra. For en okse på 19 måneder og 320 kilo med fôrbehov på 3 000 FEm fra tre måneder til slakt vil det gi 300 - 600 kroner ekstra i dekningsbidrag. Bra vedlikehold av jorda og god kvalitet på grovfôret vil øke avlingsnivået per dekar og tillegg kunne redusere kraftfôrmengden.

Artikkelen i Buskap 4/2009 av Selmer-Olsen viser at kraftfôrmengden kan variere fra 0-6 kilo/dag avhengig av kvaliteten på grovfôret. Da er det viktig å ta fôrprøver og sette opp en fôrplan for å unngå unødvendig bruk av kraftfôr. Ved meget godt grovfôr vil virkningen av de ekstra kiloene med kraftfôr være liten og ikke påvirke tilveksten noe ekstra. I tillegg er det viktig å sette seg ned å se på de variable og faste kostnadene knyttet til grovfôret. En ser ofte at særlig de faste kostnadene er store.

Er det muligheter for å samarbeide om noe utstyr? Vil noe utstyr være mer lønnsomt å leie?

Sjekk slaktedata
Når en leverer oksen til slakt er det viktig å ta en titt på oppnådd klasse, fett, kilo og slaktealderen. Nådde du de måla du hadde satt deg? Traff du med fôrplanen i forhold til alder og vekt? Ble oksene for feite? Hva må til for at du skal nå dem?

Rapporter fra Kukontroll eller Storfekjøttkontrollen kan være nyttige verktøy her for å analysere resultatene.

Ulikt dyremateriell og hendelser underveis kan føre til at noen okser avviker fra hovedtyngden. NRF-oksen vil ligge på klasse O/O+ når den er slaktemoden. Bruk litt tid på å se på hvilke fettklasser oksene har havnet i. Har de fleste av oksene oppnådd 2+/3- har du truffet bra med fôringa. Ligger de fleste i 2-/2 kan det tyde på at oksene kunne ha stått lengre i fjøset eller at fôringa skulle ha vært sterkere. Begynner oksene å komme opp i 3 skulle oksene ha vært slaktet før eller de har gått på for sterk fôring.

Det er dårlig økonomi når det går dobbelt så mange FEm for å produsere ett kilo fett enn ett kilo kjøtt, og i tillegg kommer fettrekk og tap av Gilde Ekstra ved over 3- i fett.

Lette slakt gir dårlig økonomi
Hver høst synker slaktevekta på oksene i september - oktober i forhold til resten av året. Ofte er nok problemet for mange at det er trangt om plassen når kvigene skal inn fra beite om høsten, og da er oksene de første som må vike. Lite fôr eller penger kan og føre til lavere vekter men er da mer spredt gjennom året. På landsbasis er det 15 - 17 prosent av slakt i kategorien ung okse som er under 250 kilo og om lag 70 prosent av de igjen klasse seg i P. Ved å levere lette slakt blir en ikke rik, og noen taper nok penger.

For å kunne unngå å levere for lette slakt er det viktig å tenke over hvor lenge du kan ha oksekalven på fjøset. Må den ut i slutten av september neste år vil du ha 17,5 måneder ved fødsel i april og 15,5 måneder ved fødsel i juni på å fôre fram kalven til slakt. Så er det viktig å få satt opp en fôrplan for den valgte framfôringstiden om det er intensiv eller moderat framfôring du velger.

Tilvekstmålinger
For å lettere oppnå planlagt framfôringstid og slaktevekt vil tilvekstmålinger være et nyttig hjelpemiddel. Bruk av vekt gir en mulighet til å justere tilveksten underveis og det er da å lettere å fange opp variasjoner i fôrkvaliteten, og du kan unngå å levere for feite eller lette slakt. På båsfjøs med spaltebinger til oksene er tilvekstmålinger vanskelig å få til uten å sette liv og lemmer på spill, men der det er store ombygginger eller bygges nytt bør ei vekt inn som gjør det mulig å veie alle ungdyr. Har du kontroll på tilveksten vil det igjen vise seg på lønnsomhet.

Middelprisen kroner/kilo
Det er viktig å ha fokus på tilleggsytelsene i tillegg noteringspris. Med middelpris tar en med tilleggene, som for eksempel økologisk, Gilde Ekstra, puljetillegg, leveranseavtale og fett-trekk. For en okse som veier 300 kilo slaktvekt levert i ei gruppe på seks dyr, sju ukers leveranseavtale, oppnådd kravene til Gilde Ekstra med et snitt på 50 prosent i fettklasse 3- vil tilleggsytelsene utgjøre 3,8 kroner/kilo eller 1 140 kroner/slakt. For økologisk utgjør tilleggene på den oksen cirka 13,3 kroner/kilo og 3 990 kroner/slakt. Det blir fort noen kroner ekstra hvis en utnytter tilleggene.

Lette slakt er dårlig økonomi
Sammenligning av dekningsbidrag (DB) for et slakt på 211 kilo slaktvekt kontra 270 kilo ved 15 måneders slaktealder, grovfôrpris på 1,8 kroner/FEm og kraftfôrpris på 3,3 kroner/FEm og innkjøpspris på kalven ved tre måneder og 100 kilo på 3 500 kroner.

Resultat:  

Tilleggsytelsene kan for en okse på 300 kilo utgjøre 3,8 kroner ekstra per kilo. Er oksen økologisk blir det 13,3 kroner/kilo ekstra.