Ammekuproduksjon – bare tilskudd eller muligheter på egen gård?

(13.04.11) Er det penger å hente på styring og management i ammekuproduksjonen? Eller koster det mer enn en får igjen ved å ha god oppfølging av besetningen og gode produksjonsresultater? I denne artikkelen vil vi sette fokus på noen områder i ammekuproduksjonen som påvirker det økonomiske resultat fram til avvenning av kalven.

Oksen 609 Lennart

Oksen 609 Lennart ble årets tyngste oksekalv med en salgsvekt på 477 kilo ved 8 mnd alder og tilvekst fra fødsel til salg på 1652 g/ dag. Faren til oksen er seminoksen 70056 Cantus av Langmo.

Av: Mariann Totlund, og Elisabeth Kluften, Nortura

Får å bedre driftsresultatet på garden din er det viktig å ha en løpende styring på produksjonen gjennom hele året. Da er storfekjøttkontrollen et nyttig verktøy for å få en god oversikt over besetningens resultater og du kan i tillegg sammenligne besetningen din med andre.

I lag med for eksempel en rådgiver kan du ut i fra resultatene lage handlingsplaner for innsatsområder hvor det er noe å hente økonomisk for din gård.

Fokus på effektiv reproduksjon som gir en kalv pr ku pr år og fokus på tilvekst på kalvene vil gi størst utbytte. I tillegg bør fôrkostnaden ved dyrking, høsting og ensilering være vesentlige fokusområder i siden utgjør ca 70 - 80 % av de variable kostnadene.

Den største livstidsproduksjon pr hunndyr og det laveste fôrforbruk oppnås når kyrene kalver så tidlig som mulig som i praksis vil si rundt 26 mnd, men med mål på 24 mnd.


Kalvene veies ved mottak i Biffringen

VIKTIGE NØKKELTALL FOR DIN PRODUKSJON

En avvent kalv pr ku pr år

Et mål for produksjonen bør være at en avvenner en kalv pr ku pr år. Kalven er nøkkelen til en god økonomi som ammekuprodusent, dør kalven flyr og inntekta ut av vinduet. Det er heller ingen god økonomi å ha for lang tid mellom kalvingene eller fôre på ei ku som er tom en hel vinter.

Drektighetsundersøkelse

Å fôre ei ikke drektig ku igjennom vinteren betyr at du har en kostnad som tilsvarer den variable kostnaden samt arbeid og bygninger. Den variable kostnaden på å holde kua i live om vinteren kan dreie seg om en kostnad fra 4000,- til 6000,-. i tilegg vil du ikke oppnå den planlagte produksjonen i fjøset for året.

Drektighetskontroll om høsten vil svare seg økonomisk i de fleste besetninger når alternativet er å oppleve tomme kuer i besetningen når kalvingen setter i gang. Jo før man oppdager det jo før har man mulighet til å rekruttere inn ei ny drektig kvige/ ku. Drektighetskontrollen gir deg også mulighet til å anslå kalvingstidspunkt slik at en kan grupperes etter kalvingstidspunkt og man kan ta ut kyr som kalver utenom resten av gruppa.

Dødfødt/krepert før 180 dager

Storfekjøttkontrollens årsmelding for 2008 viser at 3,7 % av kalvene er registrert dødfødte, i tilegg er 3,2 % registrert krepert før 180 dager. Hva betyr dette økonomisk for en besetning? Om en besetning mister nesten 7 % av kalvene frem til avvenning eller om den mister 2 % av kalvene frem til avvenning vil for en besetning med 40 ammekyr og salg av oksekalvene ved avvenning utgjøre en differanse i dekningsbidrag for besetningen på et mellom 15 000,- til 20 000,- Husk alltid å registrere dødfødte og kreperte kalver.

Spørsmål man må stille seg før man ser på tiltak, er når dør kalvene? Er det i forbindelse med selve kalvinga eller kreperer kalvene i etterkant? Skyldes det problemer med for store kalver, feilstillinger eller kan det skyldes hold på kua eller størrelse på kviga. I så fall må man se på fôringstrategien i besetningen. Er det andre årsaker, må man se på om det kan gjøres noe med rutinene rundt kalving som egen fødebinge, overvåkning av kalving og lignende. Rasekombinasjon og avlsoksen sine egenskaper i forhold til fødselsvekt er også et vesentlig element i forhold til kalvedødlighet. Hvis kalvene dør etter fødsel må man tenke igjennom om kalvene har fått i seg tilstrekkelig råmjølk, om de kan være utsatt for infeksjoner eller om de var så svake etter fødsel at det førte til problemer. Står de noen dager i egen kalvingsbinge med mor? Skjer tap på beite som ikke kan forklares med ulykker så bør det vurderes om kalven skal obduseres i forhold til forgiftning eller mangel på Selen/ E-vitamin.

Still deg spørsmål om hva gjøres annerledes i besetninger med lave kalvetap.

Kalvingsintervall

Et mål i ammekubesetningen bør være å ha et kalvingsintervall på maks 12 mnd som i praksis betyr at kua får en kalv i året. I storfekjøttkontrollen sin årsmelding fra 2008 ser man stor spredning fra 12,6 mnd i snitt hos den beste tredjedelen til 13,8 mnd i snitt hos den dårligste tredjedelen. En økning i kalvingsintervallet skyldes i hovedsak forskyvning av kalvingstidspunkt som følge av forsinket brunt og bedekning.

Jevne oksekalver klare til levering. Spredning i vekta i år var 477 kg på den tyngste kalven og 319 kilo på den letteste oksekalven. Flesteparten lå innenfor vektintervallet 375 - 410 kilo. Farrase til kalvene var både Charolais, Simmental, Limousin og Aberdeen Angus.

Fra Sverige oppgis det at å øke kalvingsintervallet fra 12 mnd til 12,3 mnd gir en økt kostnad pr kilo avvent kalv med 40 øre, et tilsvarende tall i Norge vil ligge på 60 øre hvis de variable kostnadene på ku ligger er på 6000,-. Forskjellen mellom den beste og dårligste tredjedelen i storfekjøttkontrollen vil utgjøre hele kr 2,- pr kilo avvent kalv. Hvis du har en gjennomsnittlig avvenningsvekt på kalvene på 280 kg og 40 kalver vil dette utgjøre i sum 22 400,- i økte kostnader.

Forskyving eller spredning av kalvingstidspunkt drar også med seg andre ulemper i tilegg til lengre kalvingsperiode. Kuflokken krever større gruppering pga forskjellig næringsbehov og ulik fôring i forhold til kalvingstidspunkt. Kalvene bør avvennes over flere perioder og det vil være et større smittepress pga spredt alder. Senere kommer utfordringen med å få kvigene til å kalve i ønsket periode, og unngå tapere ved stor alderspredning i bingene ved framfôring av oksene.

Andre ting man bør vurdere ved høyt kalvingsintervall og forlenget kalvingsperiode er om det bør gjøres endringer i bedekningsrutinene i besetningen. Hvis avlsoksen har for stor kuflokk bør man vurdere om det skal investeres i en avlsokse til eller om man kan inseminere en del av kuflokken før beiteslipp. Vurder også holdet på oksen og bein og klauver før beiteslipp. Skyldes forskyving i kalvingstidspunkt at kuene kommer seint i brunst eter kalving så bør man vurdere kuenes hold ved kalving og om det skal gjøres endringer i fôrplanen til kuene.

Avvenningsvekt kalver (korrigert 200 dagers vekt)

Vekta på kalven er viktig om du skal selge kalvene til liv eller fôr dem fram selv. Kuene bør avvenne så tunge kalver som mulig for å gi den beste prisen ved salg eller beste forutsetninger for videre framfôring. Er resultatet i besetningen fornuftig ut i fra rase/rasekombinasjon? Hvordan er det i forhold til snittet for andre besetninger i storfekjøttkontrollen?

Storfekjøttkontrollen viser stor variasjon i avvenningsvekt på kalver. Tabell 1 viser avvenningsvekt på okser hos et antall besetninger med forholdsvis likt driftsopplegg. Tabellen viser en spredning fra 225 kg til 385 kg i avvenningsvekt på oksekalvene. For en besetning med 40 ammekyr som teoretisk kan selge 20 oksekalver i året utgjør dette en forskjell i salgsoppgjør på over 57 000,-

Hva er så årsaken til forskjellene?

Noe kan ofte forklares gjennom naturlige årsaker som at det er en stor andel tvillinger eller at rekrutteringsprosenten er høy. Da vil gjennomsnittsvekten også gå ned. Andre viktige årsaker som virker inn er kuenes næringstilgang. Hvor gode er beitene og hvor stort er beitetrykket? Avvennes kalvene for sent når næringstilgangen på beite er lav og mjølkeproduksjonen på kuene er dårlig, vil avvenningsvekta bli lavere.

Tilleggsfôring med kraftfôr på beite vil gi tyngre kalver ved avvenning i tillegg til at de lettere vil komme i gang med å ta opp kraftfôr etter avvenning. Hvis 20 oksekalver får tilgang på kraftfôr i 60 dager før avvenning og spiser i snitt 2 kg pr dag vil dette han en kostnad på 8400,- Klarer du å øke gjennomsnittsvekta på kalvene med 26 kilo vil dette svare seg. I tilegg vil du få en effekt på at kuene ikke taper så mye i hold og ikke trenger å fôres opp i samme grad, som de kuene som mjølker av seg mye av holdet i slutten av beiteperioden.

Andre ting som vil påvirke avvenningsvekta er avlsarbeidet i besetningen. Bør det settes fokus på mjølkeytelse i besetningen for å få høyere tilvekst på kalvene? Se over avdråttsliste ku i besetningen og sorter på de kuene som mjølker godt/ dårlig. Bruk avlsokser som har høy indeks for mjølkeytelse og prøv gjerne inseminering på noen av kuene for å få en rask avlsmessig fremgang på ønskede egenskaper.

Ønsker du en gjennomgang av besetningen for å se på tiltak som kan forbedre det økonomiske resultatet så ta kontakt med Nortura rådgivningsstjeneste.

Tabell 1: Variasjon i avvenningsvekt på okser hos en gruppe ammekuprodusenter.
tabell 1