Vekt eller øyemål som styringsparameter i ammekuproduksjonen?

(17.10.12) Kontroll med hold og vekt hos dyr i vekst er viktig for å se om utviklingen hos dyra er i samsvar med planer for innkalvingsalder hos kviger eller utslaktingstidspunkt for okser eller andre ungdyr.

Veiing av kalver

Veiing av kalver: Har du råd til bare å stole på øyemålet? 

Av: Elisabeth Kluften team storfe i Nortura, og Øystein Havrevoll

Friske dyr med nok plass vokser etter den næringa de får. Som oftest blir ikke den genetiske vekstevnen til dyret utnyttet maksimalt. Vektregistrering er også en sentral del av avlsarbeidet både for å teste morsevnen hos kua og vekstevnen hos kalven.

Årsmelding fra Storfekjøttkontrollen i 2011 viser at 45 % av dyra som er med i kontrollen har registrert fødselsvekt, 17 % har 200-dagers vekt og bare 15 % av dyra blir veid når de er ett år. Hvorfor er det så få storfekjøttprodusenter som finner det nyttig å veie dyra sine?

I denne artikkelen vil vi vise noen konsekvenser av god eller mangelfull kontroll med oppfôring av okser og kviger i besetningen.

Hvorfor er de ulike vektene så viktige?

Bruk av vektregistrering i avlsarbeidet er godt beskrevet ved nesten all omtale av Storfekjøttkontrollen på hjemmesida til TYR og ved tidligere artikler i TYRmagasinet. I tillegg gir veiing et godt grunnlag for driftsstyring i egen besetning. 

Fødselsvekt – en nyttig vektregistrering i forhold til avlsarbeid i egen besetning. Registrering av fødselsvekt og notater om fødselen gjør at du kan sjalte ut de kuene som gir tunge kalver eller vanskelige fødsler. Sjansen for at du avler på fødselsvansker blir da mindre.

Vårvekt – noen ønsker å veie kalvene før beiteslipp for å få et mål på tilvekst på beite. Veiing før og etter beiteslipp vil gi et bilde av fôropptak og kvalitet på beitet.  Det kan gi indikasjoner på om du bør tilleggsfôre på beite eller avslutte beitesesongen tidligere.  Vårvekt på kalven gir også et svært godt mål på mjølkeevna til ammekua siden det er fram til denne tida at mjølk betyr mest i dagsrasjonen til kalven. 

200 dagers vekt – veiing i forbindelse med avvenning. 200 dagers vekta er et viktig mål for kuas mjølkeytelse og dermed et grunnlag for avlsarbeid i egen besetning.  I tillegg vil 200 dagers vekta eller avvenningsvekta være startvekta for innefôringssesongen. Med denne vekta som utgangspunkt legges grunnlaget for planlegging av fôring og utslakting i løpet av det kommende året.

365 dagers vekt – i forhold til avlsarbeidet er dette et viktig mål for avlsverdier for tilvekstegenskaper på dyret. I den daglige drifta er den et viktig mål for å se om tilveksten holder i forhold til fôrplanen, planlagt utslakting og planlagt bedekning. Gjør den ikke det, må det sees på årsaker og gjøres tiltak deretter.

Veiing for å oppnå optimale slaktevekter

Innenfor rase og kjønn vil slaktealder være avgjørende for optimal slaktevekt. Planlegging av slaktealder er derfor et viktig strategisk tiltak. Plass i fjøset, tilgang på kalv og grovfôr/beite og prisløypa gjennom året er noen viktige vilkår som må vurderes når en skal bestemme slaktealder på dyra i besetningen. 

Ved kortere framfôringstid og sterkere fôring, vil dyra begynne å avleire fett ved en lavere vekt enn ved svakere fôring. Det er naturligvis store variasjoner i vekst mellom dyr innen rase. Derfor er holdvurdering nyttig i tillegg til vekt. Man må bestemme seg for øvre og nedre vektgrense for dyr som er klar for slakting når en har binger på 15-20 dyr eller flere.

For mindre grupper av slaktedyr er det ofte best å slakte ut alle samtidig når gjennomsnittlig hold og vekt er passe. Ti til 20 % av slakta kan godt komme i fettgruppe 3- eller 3. Det viser at vekstpotensialet hos dyra er utnyttet. Her er det viktig å bruke erfaring fra tidligere innsett av fôringsdyr til slakt.

I større besetninger er det blitt mer vanlig de siste åra med regulær veiing av slaktedyra. Når dyra er vant til veiing fra de er små, vil det være enklere å veie dem når de nærmer seg slaktetidspunktet. Dersom det er praktisk gjennomførbart, bør dyra veies en gang i måneden fram mot slakting fra de er ca. ett år gamle. Da får du gode mål på tilveksten og kan planlegge utslakting i god tid.

Tabell 1. Aktuelle eksempler over alder og vekt ved kjøttproduksjon på storfe

Rase

NRF

 

 

 

Lett rase

Tung rase

Kjønn

Okse

Okse

Kastrat

Kvige

Okse

Okse

 Okse

 Okse

Slaktealder, mnd.

15

18

22

22

15

18

15

18

Fødselsvekt, kg

41

41

41

39

40

38

45

42

Vekt ved 6 mnd.  alder, kg

200

180

175

170

260

240

310

280

Vekt ved slakting, kg

540

610

530

480

490

540

590

670

Slakteprosent

52

51

49

48

54

53

56

55

Slaktevekt, kg

281

311

260

230

265

286

330

369

"Slaktetilvekst", g/dag

570

531

357

315

536

488

675

635

Fôring og vektutvikling hos kviger

Å ha kontroll med vekt og utvikling på kvigene har også stor betydning for økonomien. Kalving ved to års alder gir lavest oppdrettskostnader og en samlet kalvingstid i forhold til resten av kyrne i besetningen.

Innkalvingsalder og kalvingsintervall avhenger først og fremst av fôring og driftsstyring i besetningen.

Dersom målet er at kvigene skal kalve ved 24-25 måneders alder, er det viktig at dyra vokser jevnt bra hele tida. Tilgang på fôr og beite er her avgjørende. Slutten av beitesesongen kan være kritisk for fôropptak og tilvekst, spesielt når kvigene går sammen med eldre dyr. Kontroll med hold og vekt er derfor helt nødvendig.

Ved parring bør kvigene veie minst 60 % av voksenvekt og 85 % av voksenvekt rett etter kalving. Oppdrettsfôret øker med om lag 350 FEm ved økning på 100 kg i levende vekt som voksen ammeku. Når innkalvingsalder øker fra 2 til 2,5 år, må en regne med ca. 700 FEm i høyere fôrforbruk som betyr nærmere 2000,- i økte kostnader.

Tabell 2 viser eksempel på vektutvikling hos kviger med ulik voksenvekt. Relativ store kviger ved parring trenger mindre fôr til egenvekst i drektighetstida og under den første sugeperioden enn kviger som har hatt en svak vektutvikling, men som likevel er blitt drektige.

I praksis betyr det at man bør veie kvigene ved innsett om høsten for å sortere ut de kvigene man tenker seg til påsett og de som skal selges eller fôres frem til slakt. Ut fra aktuell vekt ved innsett og planlagt vekt ved parring, lager man fôrplan og foretar minst en eller helst flere kontrollveiinger ut over vinteren.

Tabell 2. Forventa vekst hos kviger med ulik voksenvekt, kg

Voksen vekt kg

600

700

800

Alder, mnd. 

 

 

 

0

38

41

44

3

110

125

140

6

220

240

260

9

290

320

360

12

360

400

440

15 *

400

460

500

*Vekt ved bedekning

Hvilken vekt skal man velge?

Skal du bygge nytt fjøs har du muligheten til å bestemme plasseringen av vekta allerede ved tegnebrettet. Er det i eksisterende fjøs, må du se på hvordan du enklest og tryggest kan flytte dyr gjennom vekta hvis du skal ha en permanent vekt. Er dette er vanskelig å få til praksis, kan du vurdere om mulighetene er bedre med en flyttbar vekt. Uansett hva du velger, er det viktig at det er en løsning som sørger for at vekta blir brukt.

Før du velger vekt, tenk også i tillegg på dyreflyten og hvordan vekta skal bemannes.

  • Er det en person, to eller flere?
  • Hvilken type porter er mest praktisk å håndtere?
  • Kan du enkelt forflytte deg mellom de ulike punktene?

I tillegg bør du tenke på hva vekta skal brukes til.  Skal du kun veie dyr i den, eller skal du i tillegg bruke den til en behandlingsboks for merking, drektighetskontroll, klipping, snylterbehandling o.l.  Uansett bør vekta ha en fangfront da det ofte er i forbindelse med veiing at du vil oppdage at merker må erstattes o.l.   

Desto enklere og raskere man kan åpne og lukke porter, notere vekter og forflytte seg rundt vekta, jo mer tid kan man spare. Dette gjør også at jobben blir enklere å ta fatt på.

Hva koster det og ikke levere slaktemodne dyr?

Marginer på inntjening og kostnader har mye å si for økonomien i storfekjøttproduksjonen. Bruk av vekt som et viktig styringsredskap i besetningen er ofte en forutsetning for å kunne ta ut marginer i produksjonen.

Dersom mangler ved fôret, fôrtildeling eller oppstalling ikke oppdages før inn i mot slakting eller tid for parring/inseminering, kan dette bli dyrt.

Ofte er det plassmangel som fører til levering av for lette slakt.  I Tabell 3 har vi tatt med et regneeksempel på levering av en okse som ikke er slaktemoden sammenlignet med en velutviklet okse.

Tabell 3. Inntekter ved ulike slaktevekter. Priser er fra august 2012, kr.

Okse

 240 kg slaktevekt
Klasse O fettgruppe 2

280 kg slaktevekt
Klasse O+ fettgruppe 2+

Avregningspris

39,86

41,90

Puljetillegg

210

210

Tillegg Nortura

4,90

12,40

Sum

10 880,-

15 414,-

Høyere fôrkostnader pga. lengre fremfôringstid

 

1105,-

Sum

10 880,-

14 309,-

Differanse

                                               3 429,-

Differanse ved 15 okser

                                              51 435,-

Hvis dette skjer med tre okser i løpet av året slik som vist i tabellen, betyr det at du har tjent inn igjen en vektinvestering på 40 000,- på under 4 år.

Vekt gir verdier

En funksjonell vekt som blir aktivt brukt i besetningen er viktig både for avlsarbeid og for driftsstyring. Ved planlegging av nye fjøs bør veieplass og vekt vurderes nøye. For å sikre at oppfôring av kviger går som planlagt og at dyr til slakt er "i rute", er veiing av dyra gull vert.