Avlingssvikt – men hold produksjonen oppe!

Av: Bengt Egil Elve, tilførselsleder Nortura

Normalt vil det svare seg å bruke mest mulig grovfôr og minst mulig kraftfôr, i år blir det for mange et unntaksår.

Inntektstapet ved å redusere på husdyrproduksjonen er ofte større enn kostnaden ved å kjøpe mer kraftfôr eller dyrt grovfôr. Reduksjon i dyretall for å greie seg en vinter får følger i flere år. Det bør unngås så lenge det finnes andre alternativ.

Dersom det er lite grovfôr er det viktig å begynne å spare på det grovfôret en har så tidlig som mulig. Det er bedre å spare tidlig og eventuelt sener oppdage at en har for mye, enn motsatt!

Okser til slakt

Beregningene som er gjort med simuleringsmodell for fôrforbruk og tilvekst viser at det fortsatt er mulig å ha god inntekt på å fôre opp ungdyr til slakt eller som livdyr.

Storfekjøtt produksjon har hatt en god inntektsutvikling de siste år. Selv om fôrrasjonen skulle bli 2-2.500 kr dyrere pr okse er det fortsatt en fortjeneste.

Inntektstapet blir større ved å ikke ha slaktedyr og i stedet har tomme binger!

Link til fôrplaner her:

• Fôrplan kjøttfe lett rase, fra 225 kg avvenningsvekt til 300 kg slaktevekt
• Fôrplan NRF okse fra 120 kg kalv til 290 kg slaktevekt og 15-16 mnd. slaktealder
• Fôrplan kjøttfe, tung rase fra 250 kg avvenningsvekt til 340 kg slaktevekt

Intensiv fôring gir lavere fôrforbruk

Større tildeling av kraftfôr kan gi høyere tilvekst og gi lavere totalt fôrforbruk. Økt kraftfôrandel i rasjonen gjør også at grovfôropptaket reduseres.

Ved å redusere framfôringstiden på et okseslakt på 320 kg fra 20 mnd til 16 mnd, vil totalt fôrforbruk reduseres med omtrent 450 FEm, og grovfôrforbruket mer enn halveres fra 2.700 FEm til 1.300 FEm.

Redusert slaktevekt gir også lavere fôrforbruk, men vi vil anbefale å ha slaktevekter på minst 280 til 290 kg på NRF og lette kjøttfe raser, og minst 320-330 kg på tunge kjøttfe raser.

Ammeku

I år anbefaler vi å ta kalvene og sette de på god fôring tidlig. Ta drektighetskontroll og slakt de kyrne som ikke har tatt kalv. Ammekyrne kan gå ute på beite så lenge som mulig. Men vær oppmerksom på at når dyra beiter lenge om høsten, kommer beitene senere om våren.

Ved tilleggsfôring ute, er det viktig at alle kyrne kan ete samtidig, ellers blir det lett dyr som ikke får nok fôr.

En fôrrasjon med innkjøpt halm, eller dyrt grovfôr kan for eksempel bli 3.000 kr dyrere enn egenprodusert grovfôr. Ved salg av kalv om høsten gir en standard kalkyle et dekningsbidrag på omtrent 15.000 kr. Ved en dyrere fôrrasjon kan dekningsbidraget bli omtrent 12-13.000 kr pr ku.

Link til fôrplan her:

• Fôrplan med behandlet halm og litt surfôr for ammeku

Salg av kalv som fôringsdyr

I år er det risiko for at det blir en del kalv som det ikke er kjøpere til. Dersom selgere ikke har plass til å fôre de frem selv, så må disse kalvene slaktes. Det lønner seg å sette kalvene på intensiv fôring, og ha de så lenge som mulig før de slaktes. Det gir bedre inntekt for hvert kilo de legger på seg, og tilveksten på unge dyr kan være høy. Skulle de bli solgt til liv, så gir også vekten ekstra betaling, men dersom de blir for tunge blir det vanskelig å omsette de.

Tiltak med stor mangel på grovfôr

Ved lav grovfôrandel er det viktig at grovfôret har god struktureffekt slik at dyra tygger godt drøv.

Halm kan være bra i rasjonen som strukturfôr for at vom miljø og fôrutnyttelsen skal være god. Halm må vurderes selv om halm kan bli relativt kostbart å kjøpe inn i forhold til energiinnholdet.

De forskjellige kraftfôrleverandører har ulike fiberrike kraftfôrsorter, "grovfôr erstattere" som er beregnet for å brukes sammen med en vanlig kraftfôrsort.  

Når en fôrer med begrenset grovfôrtildeling er det viktig at det er eteplass til alle dyr! 

Moment å vurdere

I krevende fôrrasjoner må det vurderes at det er nok fiber, NDF, og Fiberkvalitet. Dersom det er lite totalfiber er det viktig at det er tilstrekkelig med Ufordøyelig NDF, eller iNDF i NorFor. Ufordøyelig fiber er viktig for vom miljø, gjødselkonsistens og fôrutnyttelse, selv om det ikke tilfører dyret næringsstoff i seg selv.

Det må også vurderes at det ikke er for mye sukker og lett fordøyelig stivelse i rasjonen. Det er summen av lett fordøyelige karbohydrat som kan gi utfordringer med sur vom, bløt avføring og dårlig fôrutnyttelse.

Følg med på drøvtygging, appetitt, gjødekonsistens og mål gjerne tilveksten underveis.

Protein nivået i fôrrasjonen må vurderes. Protein er byggestein for muskulatur og tilvekst. Dersom grovfôret er sent høstet, det er tilskudd av halm og kraftfôr av fiber typen, kan det bli lite av protein. Det kan gå ut over både tilvekst og slakteklasse.

Beregninger

Kalkylene i fôrplanene laget i en simuleringsmodell, i fjøset kan det være mange variabler som gjør at resultatet kan være annerledes.

Inntektene viser slakteinntekt – verdi av livkalv og pris på nødvendig fôr. For å få et nøyaktig dekningsbidrag så er det flere variable kostnader som kommer i tillegg. Det kan være dyrlege, strø og rente på driftskreditt.