Fruktbarhet og driftsstyring hos ammeku

Av: Kolbjørn Nybø, tidl. spesialrådgiver storfehelse

I husdyrproduksjoner som melke- eller smågrisproduksjon er kontroll med fruktbarhet helt sentralt i  driftsstyringa. Både fordi en er avhengig av å få avkom til riktig tid for å få oppfylt produksjonsmålene og at dårlig fruktbarhet gir forstyrrelser i driftsopplegget. Dette gir i sin tur redusert timebetaling. 

Premissene i ammekuproduksjon er annerledes og driftsformen betraktes ofte som mindre intensiv enn de nevnte produksjoner. Ikke desto mindre er det nødvendig å ta ut positive marginer. Antall avvendte kalver bør være så høyt som mulig og antall tomdager i besetningen minimale.  Strategisk bruk av drektighetskontroll vil derfor gi et godt grep om driftsstyringa også hos ammeku. 

Grunnlaget for verdiskapningen

Strategisk bruk av drektighetskontroll gir et godt grunnlag for å utnytte buskapens ressurser optimalt. Dette kan brukes til å styre produksjonen slik at en oppnår flest mulig avvendte kalver og lavest mulig fôrkostnader. Et par enkle regneeksempler kan illustrere dette:

• Statistikk fra storfekjøttkontrollen viser variasjon fra 0,6 til 1,5 avvendte kalver pr årsku. Avhengig av vekt og kjønn vil verdien av en avvendt kalv være kr 6 – 7000,-. For besetninger på 25 årskyr utgjør slik variasjon ca kr 140 000,- i verdiskapning målt i avvendte kalver. Etter avvenning vil en okse produsere 220 kg kjøtt. Med en gjennomsnittlig dekningsbidrag (uten tilskudd) på kr 20, representerer altså dette en mulighet til å tjene  4400 kr + tilskudd og tilleggsytelser. Dersom manglende avvendte kalver ikke kompenseres med innkjøp vil videre intjeningspotensiale variere med ca kr 100 000,- mellom beste og dårligste besetning.
• Tomdager hos fruktbare hunndyr er kostbart. Med et daglig fôropptak på 7 fem og med en gjennomsnittelig fôrkostnad på kr 1,50  pr fem koster en fôrdag til ei ammeku kr 10,50. 3 mnd forlenget kalvingsintervall vil da koste kr 950,- bare i økte fôrutgifter.  

Gevinst av optimal produksjonsstyring

Produksjonen bør styres slik at leveransene blir optimale i forhold til ønsket kvalitet, kvantitet og leveringstidspunkt. Sammenlignet med andre husdyrproduksjoner er planleggingshorisonten i ammekuproduksjon lang. F.eks må en okse som planlegges levert i ordningen Norsk Kjøttfe i juni 2009 være unnfanget i mai 2007 og født i februar 2008. 

Priser og fôrøkonomi gjør det idèelt at denne oksen blir slaktet på 360 kg ved 16 mnd alder. Dersom drektighet blir forsinket i forhold til dette tidsløpet vil dette medføre at oksen ikke er slaktemoden på det ønskede tidspunkt eller at den må leveres på et seinere tidspunkt der markedet gjør det vanskeligere å få meldt oksen inn til god pris. Med systematisk og strategisk bruk av drektighetskontroll i buskapen, for eksempel i juli og september 2007, har en mulighet til å sortere ut kyr med kalvingstidspunkt som ikke passer med produksjonsmålene. Kyr som utrangeres kan erstattes med drektige kviger av egen avl. Eventuelt kan slaktegevinsten settes inn i livdyrkjøp av dyr som har forventet kalving til ønsket kalvingstidspunkt.

Konsentrert kalving?

Det kan føres argumenter både for og mot konsentrert kalving  ammekubesetninger. Uansett  bør kalvingstidspunkt styres slik at dette blir optimalt mhp arbeidsinnsats og produksjon i besetningen. En rekke studier viser at konsentrert kalving kan gi bedre produksjonsresultater. Dette har flere årsaker. Hyppig tilsyn er særlig viktig i kalvingssesongen. Konsentrert kalving krever færre tilsynstimer enn spredt kalving, noe som gjør det enklere å mobilisere til større innsats for en kortere periode. 

Konsentrert kalving gir jevnere kalver. Dette er en fordel både fordi at planlegging og gjennomføring av optimal fôring blir enklere og at grupper med jevnaldrende dyr er mer stabile i forhold til mottakelighet for sjukdom. Konsentrert kalving gjør det også enklere å styre fôring av drektige dyr fram mot kalving. Både kjøttpriser og utnyttelse av fôr og husdyrrom gjør at det kan være aktuelt med kalving spredt utover året. I slike tilfeller vil det være fornuftig å få til kalving i puljer framfor helt spredt og tilfeldig kalving. Uansett hvilke forhold en legger vekt på bør kalvingssesong gjennomføres med bakgrunn i en klar driftsstrategi.

Gjennomføring av drektighetskontroll

Avhengig av kjønn på kalv og rase er normal drektighetslengde hos storfe fra 270 til 290 dager, med gjennomsnitt på 280 dager. Dersom kua er frisk vil den ha regelmessig brunstsyklus med ca 3 ukers intervall fra omkring 40 dager etter kalving. Dersom den går med fruktbar okse, vil ca 60 % av kyrne ha tatt seg kalv etter 1 brunsten, 84 % etter 2 brunsten og 94 % etter 3 brunsten. For å opprettholde kalvingsintervall må kyrne ha tatt seg kalv i løpet av ca 90 dager etter kalving.

Den vanligste, billigste og mest praktiske form for drektighetsundersøkelse gjennomføres av veterinær (og i noen tilfeller inseminør) ved palpasjon av børen gjennom endetarmsveggen. Etter 5 uker er det mulig å registrere drektighet. Ved undersøkelse av en hel flokk vil en derfor kunne registrere alle drektige kyr 8 uker etter at de er sluppet sammen med oksen. Aktuelt tidspunkt for drektighetskontroll av ei ku som har kalvet 15 mars og sluppet med okse 1 mai vil da være ca 1 juli. Tidlig drektighetskontroll er nyttig for å kontrollere oksens fruktbarhet og gir samtidig et presist bilde av forventet kalvingstidspunkt.

Drektighetskontroll ved innsett av vårbære kyr bør være en selvfølge så sant fjøsets fasiliteter gjør dette mulig (alle nye fjøs må planlegges slik at dette er mulig).  En vil da kunne fastslå om kua er drektig eller ikke, samt med en viss presisjon bestemme forventet kalvingstidspunkt.

Planlegging av driftsstyring og avl

Når dyrenes drektighetsstatus og forventet kalvingstidspunkt er kjent utrangeres kyr som ikke har tatt seg kalv eller med kalvingstidspunkt som ikke passer. Det vil naturligvis være gunstig å ha god tilgang på egne drektige kviger. Dersom utrangerte dyr ikke lar seg erstatte av egne dyr bør en likevel vurdere slakt av tomme kyr og heller erstatte dette med innkjøp av kviger med riktig kalvingstidspunkt.

Dersom en har overskudd på dyr som er drektige til riktig tid har en mulighet til å prioritere utrangering på bakgrunn av andre kriterier. Dette kan f.eks være moregenskaper / vekt på kalv (indirekte mål for moras ytelse), helsestatus, avlsmål i besetningen, kalvingsvansker  med mer.  Systematisk holdvurdering kan også være fornuftig å gjennomføre samtidig med drektighetskontroll. Dette gir et bilde av om fôringa står i forhold til ytelse og gir en pekepinn på om fôringa bør justeres så vel av hensyn til fruktbarhet som fethet på dyr som skal slaktes. 

Samtidig som veterinæren drektighetskontrollerer buskapen kan det være nyttig å diskutere hvilke dyr som er de beste å ta med videre. Drektighetskontroll av en hel besetning kan ta noe tid og krefter. Avtal gjerne dette med veterinæren litt i forkant og benytt samtidig anledningen til å forberede deg på spørsmål som kan være aktuelle å diskutere.