Fjøs for ammeku

Av: Anders Bergum, Fjøssystemer og Elisabeth Kluften, Nortura

Betraktninger i forhold til gjødsel
Tradisjonelt har fjøs i Norge blitt bygget med gjødselkjeller. Dette er en løsning som har den høyeste kostnaden mht gjødsellager. Fordelen med gjødselkjeller er at tyngdekraften står for transporten av gjødsel fra husdyrrom til lager. Kostnadene for gjødselkjeller ligger på ca 4000,- / kvadratmeter.

Kanalomrøring er et alternativ hvor vi fortsatt har direkte forbindelse mellom husdyrrom og et begrenset gjødsellager. Dette består av kanaler hvor gjødsel sirkulerer ved hjelp av en mikser. Når kanalen er full, pumpes gjødsel fra kanalene over i utvendig gjødsellager. Kostnaden for denne type gjødselhåndtering ligger på ca 3000,- / kvadratmeter. Et utvendig gjødsellager vil ha en kubikkpris fra 400 til 450 kr/kubikken avhengig av størrelse og hvor vi er i landet. Grunnarbeid tomt kommer i tillegg.

Den billigste løsningen er åpent gjødseltrekk hvor skrapegang/golv er støpt på avrettet grunn. Med denne type løsninger reduseres betongkostnaden til ca 1600,- / kvadratmeter. En må likevel huske at det kommer en kostnad med mekanisering da gjødsel må flyttes fra fjøs til utvendig lager.

Den mest ekstensive løsningen er talle hvor gjødsel og talle lagres ute på egnet plass uten fare for avrenning. Her vil traktor være eneste mekaniseringslinje. I dag er dette en løsning som blir mindre brukt og begrenser seg til først og fremst til kornområdene.

Liggebås/talle/isolert/uisolert?
Liggebås er den dyreste løsningen isolert sett. Over tid vil likevel denne løsningen bli rimelig med hensyn til driftskostnad knyttet til strøbehov. Talle er også mer krevende å spre på jordet og har en mye lavere gjødselverdi sammenlignet med bløtgjødsel. Den økte innredningskostnaden knytter seg i all hovedsak til en liggebås med liggeunderlag. Prisen på dette dreier seg om alt fra 3-5000,-/dyr avhengig av type produkter som velges. Jeg vil si at liggebås bør velges der halm og flis ikke er tilgjengelig innen relativt kort avstand, eller der besetningsstørrelsen tilsier at det blir uhåndterlige mengder med strø som skal skaffes til veie. Eksempelvis vil et tallefjøs med 50 ammekyr og ungdyr kreve mellom 550 til 650 rundballer med halm per år. Antallet vil variere med kvalitet og størrelse på rundballen.

Isolert kontra uisolert. Differansen mellom disse alternativene er relativt liten, sett i forhold til de fordeler et temperert/isolert fjøs gir sammenlignet med et kaldtfjøs. Vi snakker om 10 til 15 % på selve bygget. Dette reduseres når vi får tatt med kostnadene med frostsikring av vann mm.

Nybygg eller bruk av eksisterende?
Ombygging av eksisterende bygg er interessant da det gir mulighet for større grad av egeninnsats. En skal likevel veie opp kvalitet og størrelse på eksisterende fjøs, før en forkaster tanken på nybygg. Det vil selvsagt være avgjørende om det er en økning i produksjonsomfang eller om produksjonen vil være den samme med hensyn til omfang/antall dyr. Dette vil ofte være typisk for gårdbrukere som endrer produksjon fra mjølk til kjøtt. Her holdes innvesteringene nede da det ofte er et relativt bra fjøs til disposisjon. Det kan være aktuelt å sette deler av produksjonen i eksiterende fjøs, som for eksempel ungdyra og bygge nytt til kua.

Husk at ett eksisterende fjøs ofte vil bli stående å dra kostnader i form av vedlikehold, forsikring m.m uavhengig av om det er produksjon der eller ikke.

Hvor mye kan jeg bygge for?
Dette er et vanlig spørsmål rådgivere og planleggere får i forbindelse med de som planlegger fjøs til ammeku. Svaret er ikke så enkelt da det er stor forskjell på hva som er den økonomiske situasjonen på den enkelte gård og hva man kan forvente i økonomi i produksjonen. Dekningsbidrag varierer selvfølgelig noe i forhold til valg av driftsopplegg og sone, men den største variasjonen ligger i produksjonsresultat og faste kostnader. God styring og drift er avgjørende for å lykkes i produksjonen.

I tillegg er det viktig å være bevisst på hva man trenger for å ha ett godt og funksjonelt fjøs, i stedet for alt man ønsker seg.  Dessverre er ikke økonomien i produksjonen slik at den tillater alt for mange krumspring i forhold til fasiliteter. Vær bevisst på hvilke løsninger som gir penger i produksjonen, som for eksempel gode fødebinger og kalvegjømmer og mulighet for å tildele kua rett mengde fôr.  Dette er det viktig at du som oppdragsgiver er klar på i forhold til planleggere.  

Andre ting som er viktig å ta med tidlig i planleggingsprosessen er om du skal ha vår eller høstkalving eller begge deler, dyreflyt i fjøset og hvordan type fôrmekanisering skal du ha osv.

Tenk også igjennom hvordan ett nybygg skal finansieres. Selv om det er mulig å oppnå 35 %  og maks 2 mill i tilskudd, så vil kanskje 20 % tilskudd være realistisk. Egeninnsats er det også viktig å ha ett fornuftig forhold til – hva er det lurt å gjøre selv og hva har du evner til.

Under er det illustrert ett enkelt eksempel på hva for eksempel ett bygg i ammekuproduksjonen tåler av kostnader. Hvis lånebehovet er mindre, dekningsbidraget er høyere eller faste kostnader er lavere kan prosjektet tåle mer og hvis det er omvendt mindre. 

Til syvende og sist vil det være totaløkonomien på gården som avgjør hva du har råd til. Husk også at innkjøp av besetning eller oppbygging av besetning har kostnader som du vil dra med deg de 2-3 første årene i produksjonen. En god langsiktig plan med realistiske tall er første steget for å lykkes.