Håndtering og veiing av storfe

Av: Anders Bergum, tidl. spesialrådgiver, Nortura

Registreringsarbeidet blir lettere med god kunnskap om atferd til storfe, og gjentatte vektregistreringer gjør det mye lettere å vurdere hvert enkelt dyr med hensyn til dette.

Flokktilhørighet
Storfe er flokkdyr, blir ett dyr stresset forplanter dette seg rask i hele flokken. Husk også at en stresset røkter øker stressnivået til dyrene. Det å ta ut enkeltindivider kan føre til situasjoner som kan medfører redusert sikkerhet. Grunnen til dette er at separasjon fjærner den tryggheten flokken representerer. Individuelle og rasevariasjoner har også betydning for hvor enkelt dyr lar seg håndtere. Raser med sterkt flokkinstinkt reagerer ulikt i forhold til raser med lavere grad av flokkinstinkt. Den individuelle forskjellen bestemmes av avl, men også hvordan dyrene er preget fra starten av.

Tilvenning
Håndtering av storfe på et tidlig stadie gir roligere dyr, fokus på dette gir arbeidsbesparelser senere. Registrering og veiing av dyr bør starte på et tidlig tidspunkt. Når dyret først har vært gjennom drivgang og vekt er det vanligvis enkelt å drive dyret gjennom ved neste registrering. Preging av kalven er effektivt de første levedøgnene, men det er viktig også å bruke tid i forbindelse med avvenning. Ved avvenning er ammekalven svært mottakelig for påvirkning. Dra nytte av denne perioden. Introdusere kalven til det miljøet den skal inn i og ikke minst bli fortrolig med den som steller i fjøset (Veisser et.al 1999).

Syn
Storfe er et byttedyr med stort synsfelt. Et synsfelt som gjør de istand til å oppdage fare fra de fleste vinkler. Figuren viser plassering av røkter i forhold til det å drive dyr i en retning. Bevissthet om måten vi plasserer oss i forhold til dyret bestemmer i stor grad resultatet.

Oppsamlingsarealer og sluser
Ved sortering og veiing av dyr kan de samles i oppsamlingsareal, de føres videre gjennom sluse inn i ledegang. Denne ledegangen er i følgende prinsippskisse vist som "returgang" parallelt med oppsamlingsarealet. For at dyra skal bevege seg lett gjennom gangen anbefales det at dyra kan se 3 dyrelengder framover før det blir en endring i drivgangen. Passe bredde på ledegang er 80 til 90 cm.

Eksempel på løsning med oppsamling, innslusing og returgang (GRANDIN,1999). Legg merk til stiplet returgang med kryss. Ved en slik plassering av drivgang vil storfe oppfatte gangen som en blindvei, de ser ingen fortsettelsen /
åpning.

I denne type løsninger er det vektlagt rømningsveier for røkter. Kan vi dra nytte av denne kunnskapen i våre fjøs? ?
Løsning med to liggebåsrekker der løsningen benyttes etter samme prinsippet.

Bilde viser veiing ved ankomst, rask tilvenning og beholde dyrene i flokk er viktige stikkord.


Bilde viser en ikke permanent løsning, vekt og lettgrinder kan brukes på flere steder.