– Hva skal til for å komme fram i skoa? 

(24.04.23) Det svake fjorårsresultatet og manglende stabile resultater over tid opptok mange i debatten på Norturas årsmøte. Trekket i avregningspris fikk ikke like stor oppmerksomhet. 

Styreleder Trine Vaag foran årsmøtesalen. Foto: Håvard Simonsen, Faktotum

– Hvor blir pengene av, spurte Ole Kai Sørbøl fra RU Øst. Han viste til at han har vært med på Norturas årsmøter siden 2015 og hadde regnet seg fram til at alle sparepakkene i disse årene var kommet opp i til sammen over to milliarder kroner. – Hvor i all verden gjør vi av alt vi sparer? Sparer vi for å gi billigere varer til butikkjedene? En stand må pengene bli av, for de havner i hvert fall ikke hos oss eiere, fastslo han. 

Åge Andre Brømnes fra RU Agro hadde en tilsvarende inngang. – Det bekymrer meg at vi ikke klarer å forbedre marginene. Det virker som vi alltid er litt bakpå og seint ute. Hva skal til for at vi skal komme fram i skoa? Det må bli en viktig oppgave når vi nå tar fatt på en ny strategi for selskapet, sa han. 

Også Hans O. Eriksen fra RU Øst pekte på at dette må bli en sentral del av strategiarbeidet og spurte om det kunne være andre måter å organisere Nortura på for å takle opp- og nedturer som alltid vil komme. 

Harald Bøhnsdalen fra RU Øst roste styreleder Trine Hasvang Vaag og konsernsjef Anne Marit Panengstuen for å ha redegjort godt for resultatet, men var likevel bekymret. 

– Vi må klare å drive selskapet i pluss under de betingelsene som til enhver tid råder. Vi kan ikke skylde på alle andre forhold. Nå må vi drive litt mer butikk og mindre politikk. Det er kun et sterkt Nortura som kan tjene bonden på en god måte, sa Bøhnsdalen, og spurte om avregningstrekket kunne komme til å gå fra 20 øre til ei krone når man «skal gå fra å snu alle steiner til å flytte fjell». 

Trekket i avregningspris som Nortura innførte 10. april, ble naturlig nok tema i debatten, men kanskje ikke så framtredende som ventet. 

Tore Rennan fra RU Midt stilte spørsmål ved om det var riktig å legge et likt trekk på alle kjøttslag. Han viste til at det betød flere tusen kroner for store produsenter og mente et differensiert trekk hadde vært bedre. 

Det var ikke Martin Mæland fra RU Agro enig i. – Jeg er helt overbevist om at det var rett å legge det slik at det gjenspeiler samhandling med selskapet, sa han, men mente kommunikasjonen rundt trekket kunne vært bedre. 

– Jeg setter pris på ærligheten som ble kommunisert om trekket. Og egentlig er jeg rimelig fornøyd med driftsåret i fjor. Slik jeg ser det, kunne det faktisk vært mye verre, sa Bård Tore Berntsen fra RU Midt. 

– Ikke med lett hjerte 

– Trekk i avregninga er en del av resultatsikringen for 2023. Dere kan vært trygge på at styret ikke gjør dette med lett hjerte. Men som eiere må vi stille opp når det er krevende tider for selskapet. Heldigvis har tiltakene vi har satt i gang begynt å virke, men salget er en stor usikkerhetsfaktor. Det har de siste månedene vært et helt ekstremt fokus på matpriser. Dette selv om matprisene i Norge i fjor økte langt mindre enn i våre naboland, og til tross for at kjedene hittil ikke har videreført prisøkningene som skulle ha nådd forbruker i februar. Det var en diskusjon om hvordan resultatsikringa burde gjøres – innhenting av egenkapital eller ved nedtrekk av pris. Det er krevende å ta ned utbetalingsprisen, men vi håper samtidig at vi som eiere setter det i sammenheng med den jobben vi har gjort og gjør for å levere på formålet, sa Hasvang Vaag i sin tale til årsmøtet.