Fugleinfluensa: Høypatogen fugleinfluensa påvist i en oppalsbesetning i Norge

Vi vet at høypatogent fugleinfluensavirus er påvist hos villfugler over hele landet og at det har vært flere utbrudd i kommersielle flokker i både Sverige og Danmark i løpet av de siste månedene. Skjerpede hygienerutiner og melding om avvik i flokken har aldri vært viktigere! Over hele landet!

Mattilsynet oppretter en vernesone (3-kilometerssone) og en overvåkingsssone (10-kilometerssone) rundt gården der smitten med høypatogen fugleinfluensa er påvist. I disse sonene er det nå en rekke restriksjoner og bestemmelser for eiere av fjørfe og andre fugler i fangenskap.

25. mars ble restriksjonene etter utbrudd av fugleinfluensa i et kommersielt fjørfehold i Lund kommune i Rogaland, opphevet. Det betyr at det ikke lenger er egne tiltak i området.

Du kan lese oppdatert informasjon om situasjonen på Mattilsynet sine nettsider her.

NB! Tidlig melding fra produsent er avgjørende

Både fugleinfluensa og Newcastle disease er svært smittsomme sykdommer. En spredning av disse vil bli ekstremt kostbart både for fjørfenæringa og samfunnet. For å lykkes med bekjempelsen er det avgjørende at produsent er rask med å melde fra om symptomer. En syk flokk produserer store mengder virus og er en stor fare for spredning til miljøet rundt. For å stoppe smittespredning er det derfor viktig og riktig av Mattilsynet å avlive flokker med sterk mistanke før endelig svar på prøver foreligger.

Med smitte blant villfugl er det alltid risiko for å dra smitte inn i kommersielt fjørfehold. Villfugl kan være friske smittebærere. Direkte kontakt med smittede fugler, eller kontakt med avføring fra disse, er ansett som den viktigste smitteveien for både fugleinfluensa og Newcastle disease. Korrekt etterlevelse av smitteverntiltak er fortsatt det viktigste tiltaket for å unngå smitte inn i kommersielle flokker. Se punkter nedenfor.

Viktigere enn noen gang:

• Korrekt og nøye smittevern i alle typer fjørfehold.
• Ha lav terskel for å melde fra til veterinær ved endringer i produksjonen
  • Økt dødelighet
  • Syke dyr
  • Nedsatt verping
  • Redusert vann-/fôrforbruk
  • Unormal adferd i flokken
• Unngå direkte og indirekte kontakt med utegående fjørfehold

Smitteverntiltak

Det er viktig at man fortsatt begrenser antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget til kun det nødvendige:

•  Veterinær og rådgivningsbesøk, både ved produksjonsavvik og helseovervåkingsbesøk
• KSL-revisjon
• Reparasjoner av teknisk utstyr som får følge for dyrevelferd og/eller dyrehelse
• Mattilsynets tilsyn

Korrekt etterlevelse av smitteverntiltak er fortsatt det viktigste for å unngå smitte til ditt fjørfehold

Vi ber deg særlig merke deg:

• Du er smittevernsjef på egen gård. De daglige rutinene avgjør om du har godt smittevern på gården din. Rutinene må beskrives i en skriftlig smittevernplan, dette er et forskriftskrav. Sørg for at smittevernplanen din er oppdatert i forhold til smittesituasjonen og driftsforholdene dine. Tenk nøye gjennom punktene nedenfor og ta alle som er relevante inn i din smittevernplan. Gå gjennom de beskrevne rutinene med alle som arbeider i dyreholdet ditt.

• Hold det rent og ryddig inni og utenfor driftsbygninger. Sørg for at ville fugler og smågnarere ikke blir tiltrukket av kraftfôr, eggsøl, og kadaver / døde fugler i nærheten av fjørfeholdet ditt.

• Unngå kontakt med ville fugler. Har du likevel vært i kontakt med ville fugler; ta en dusj med hårvask og skift klær før du er i kontakt med egne fjørfe.
• Pass på at luftinntak og luftutløp i bygningene dine er sikret slik at ville fugler ikke kan komme inn.

• Dersom du har privat vannkilde, må du gjøre tiltak for å sikre at vannet er rent og uten smittestoffer ved å kontrollere at forbehandling (filter) og desinfeksjon (f.eks. UV) er i orden.
• Sørg for en velfungerende smittesluse ved inngang til dyrerommet.
  • Alle skal praktisere skoskifte inn til kontordel/eggpakkerom i tillegg til bruk av sluse inn i dyrerommet
  • Skift av klær og skotøy, håndvask og desinfeksjon hver gang slusa passeres, både inn og ut av dyrerommet.
• Ha spesielt rettet oppmerksomhet mot tilrettelegging og gjennomføring av gode smitteverntiltak ved plukking av fjørfe til slakt eller avliving samt ved all flytting av livdyr: innsett av daggamle kyllinger, flytting fra oppal til rugeegg og innsett av unghøner i eggproduksjon.
• Legg til rette for at plukkelagene kan sluse seg riktig inn og ut av produksjonen. Dette er et viktig tiltak for å hindre å ta med smitte inn i huset, eller over til andre produksjonsenheter.
  • Utesko tas av rett innenfor døra
  • Skifte av klær og skotøy samt grundig vask og desinfeksjon av hender i smitteslusa
  • Plukkerne skal ikke gå ut gjennom åpne porter
    • NB! Ved avliving av høner ved bruk av container plasseres containeren utenfor huset og plukkerne må gå ut til containeren
    • Rampen som blir brukt til dette skal desinfiseres før oppstart, så sant værforholdene tillater det.
  • Plukkerne skal etter endt plukking sluse seg ut på samme måte som de gikk inn
  • NB! Vask og desinfeksjon av støvler brukt under plukking. Det må legges til rette for dette på en god måte. Støvlene må være rene og desinfisert før plukkerne forlater gården.
  • Dyretransportører eller plukkere skal ha rent og ved behov desinfisert fottøy og overtrekkstøy. Hvis besetningens fottøy og overtrekkstøy benyttes, må dette vaskes og ved behov desinfiseres etter bruk.

• Begrens antall besøkende og annen trafikk ut og inn av fjørfeanlegget til kun det nødvendige.
• Salg av egg skal ikke foregå verken fra pakkerom eller kjølerom, og heller ikke i umiddelbar nærhet til hønsehuset.

• Forsikre deg om at alt utstyr og materiell som skal inn i ditt dyrerom er vasket og desinfisert før det tas inn.
• Levering av egg
  • Eggrom: Unngå kryssende trafikk mellom ren og uren sone så langt det er mulig.
  • Det skal være egen dør for eggleveranser. Eggbilsjåføren skal ha direkte tilgang til eggkjøla utenfra.
  • Rampe for egghenting skal holdes ren
  • Desinfeksjon av kjøleromsgulv etter egghenting.
• Ved levering av daggamle kyllinger eller unghøner skal transportbil etterleve gode rutiner for vask og desinfeksjon
• Husk å fortløpende oppdatere helseopplysninger for dyreholdet ditt (daglister/verpelister). Dette kan gi viktig informasjon om eventuell smittsom sykdom.