Gå til innhold

Fagbibliotek for småfe - Økonomi

  • Korleis redusere prisen på grovfôr – tiltak som monnar

    (16.03.21) Etter det vi kjenner til, er det få økonomiske analyser som er gjort for å kvantifisere den samla effekten av ulike driftsval i engdyrking, hausting, konservering og utfôring av grovfôr for sauebruk. Vi har rekna på denne totaliteten med å bruke ein vidareutvikla versjon av det økonomiske kalkyleprogrammet «Grovfôrøkonomi» som er eigd av NLR og TINE.

  • Økonomisk sauehald

    (18.01.18) Økonomi er læra om forvaltning av knappe ressursar. Det treng såleis ikkje berre vera i samband med pengar vi kan bruke omgrepet økonomi. Det å økonomisere med noko er difor å oppnå eit bestemt mål med minst mogeleg innsats. For dei som lever i pakt med naturen, er det dette det meste handlar om.

  • Kg kraftfôr per kg kjøtt

    (07.02.17) Kg kraftfôr per kg kjøtt, et nytt viktig produksjonsmål for saueholdet, er et foredrag fra kongressen LAM 2017 v/Stig Runar Størdal, tidl. rådgiver i Nortura og Finn Avdem, fagsjef småfe i Nortura.

  • God drift viktigere enn antall sau?

    (05.02.14) Saueproduksjonen kan bidra til å dekke et økende behov for mat og klær, samtidig som den bidrar til redusert klimagassutslipp, levende bygder og kulturlandskap. Utviklingen av dagens sauedrift forutsetter at dagens tilskuddsordninger opprettholdes, at kjøttprisen minst følger prisen på innsatsfaktorene i næringen, og at de brukene som har svakest økonomisk resultat, effektiviserer driften sin og kommer opp på resultatnivå med dagens gjennomsnittsbruk.

  • Lammeringar – til fordel for alle

    (05.02.14) Inntransport av slaktedyr frå tusenvis medlemmer innan Nortura er ei utfordring når vi kjenner geografien i Norge. Spreidde gardar og lange køyreavstandar. Målet er sjølvsagt å gjera inntransporten så rasjonell som mulig, slik at kostnadane kan haldast nede og utbetalingsprisen pr kg kjøtt til bonden oppe.

  • Plukkslakting etter vekt og hold

    (03.07.12) Holdvurdering er den sikraste måten å plukke ut slaktemogne lam på. I store flokkar er det ofte ikkje tid til holdvurdering kvar gong ein skal plukkslakte. Da er vekta god og ha.

  • Ein haldbar sau – kva betyr dette for økonomien i sauehaldet?

    (03.05.11) Det er når søya er 3 - 5 år at ho produserer mest både når det gjeld tal lam og tilvekst på lamma. Det bør difor vera eit mål å få fleire søyer opp i den alderen ho er mest produktiv. Mange meiner at haldbarheita på den norske sauen har gått feil veg. Slik er det faktisk ikkje.

  • Hvilken bruksstørrelse gir best økonomi?

    (23.03.11) Stor og rasjonell eller lykkelig som middelstor, hvilken bruksstøttelse gir best økonomi? Eller: – Hva bør den som vil drive stort med sau ha på plass for å kunne være både stor og lykkelig?