Tilvekst hos lam - hvorfor avhenger alt av en god start?

Av: Marianne Aas Halse, tidl. spesialrådgiver Nortura Team Sau

Graset på vårbeitet
Hvis beitinga har foregått optimalt (nok beite) er tilvekst om våren hovedsakelig et uttrykk for mjølkeevna hos søya; det vil si hvor godt du fôra i vinter, hvor godt du klarte overgangen fra vinterfôr til beite, samt tilgang på nok beitegras om våren. Kvaliteten på vårbeite vil nesten alltid være bra, så det er tilstrekkelig mengde som er begrensende faktor.

Lammetilveksten de første 8 ukene er nesten utelukkende avhengig av mjølkemengda til søya. Får en svikt i næringstilgangen, vil ikke mjølkemengda ta seg tilsvarande opp etterpå, sjølv om næringstilgangen i seg sjølv er tilstrekkelig til det. For å få effekt av innsatsfaktorene som man har satt inn på innefôring, er det avgjørende med tilstrekkelig vårbeite og at overgangen mellom innefôring og beite blir mjuk nok.

Siden vårbeite er fôr som ikke er høsta, men som sauen beiter sjølv, vil det ikke være mulig å tallfeste opptaket direkte. Det kan derfor være bedre å styre etter om beitemengda er tilstrekkelig, det vil si at graslengda er mellom 5-12 cm. En må sjekke at artene som blir målt er gode beiteplanter. Det er viktig at man har en plan for hvordan man skal flytte sauen, dersom vær og vekstforhold ellers gjør at menga vårbeite blir for liten.

Vekst og utvikling. Fettavleiring.
Vekst er øking i levendevekt, og utvikling er endring i kroppsfasong. Det er tre vevstyper vi er interessert i - muskel, fett og bein. Hvis vi ser på figuren ser vi at det er en liten vekst av beinvev tidlig, men at det seinere er liten beintilvekst.

Muskeltilveksten er svært interessant, siden det bestemmer kjøttsettinga og klassifiseringa på dyret. På figuren ser vi at tilveksten av muskler er ”eksplosiv” i starten. Det betyr at alt vi greier å få i lammet av næringsstoffer kan utnyttes til muskeltilvekst. I denne tidlige perioden klarer vi ikke å dytte i lamma for mye mat, men kan ha problemer med å få i dem nok næringsstoffer. Dere har nok hørt sagt at: ”det lamma taper i tilvekst om våren, klarer de aldri å ta igjen”. Grunnen er at da får en ikke den ”eksplosive” veksten, vekstkurven flates ut og vekstpotensialet avtar på et tidligere tidspunkt. For som dere ser midt i kurven snur vekstpotensialet fra å være kraftig økende til å være avtakende. I denne perioden (seinsommer og høst) er ikke vekstpotensialet så stort, og en overflod av næringsstoffer vil ikke kunne omgjøres til muskler. Overskuddet vil da bli avleira som fett.

I figuren ser vi det at vekstkurven for fett er lav tidlig, når muskeltilveksten er stor, men skyter i været når muskeltilveksten avtar. Så overdreven fôring om høsten, ”for å ta igjen det tapte”, vil i hovedsak føre til økt fettavleiring. Tidlig eller sein fettavleiring avhenger og av genetikk, rase og kjønn. Det er verdt å merke seg at søyelam lagrer fett tidligere enn værlam.

Til slutt

• Vei vårvekt hvis du er interessert i å finne tilveksten på lamma på vårbeitet.
• Vårvekt vil under optimale vårbeiteforhold (at en har beite i tilstrekkelig mengde) være en god indikator på søyas mjølkeevne, og forteller deg om du har gjort vinterfôringa og overgangen vinterfôring til beite rett.
• For å styre at en har tilstrekkelig mengde vårbeite må graslengden følges underveis. Når en veier vårvekt er det for seint å rette opp dårlige vårbeiteforhold.
• God tilvekst om våren sikrer kjøttsatte lam – det går ikke å ta igjen den muskeltilveksten om høsten.
• Sterk fôring om høsten for å ”ta igjen det tapte” gir økt fettavleiring, og fare for fettrekk.