Arealdisponering på sauebruket

Av: Lars-Ivar Fause, tidligere rådgiver småfe i Region Nord

I saueproduksjonen utgjør grovforet ca 90 % av årsforet. Av dette er 20-25 % vinterfor og 65-70 % er beitegras tatt opp på inn- og utmarksbeite.

Vårbeite
Sauene bør ut på godt vårbeite snarest mulig etter lamming. Hvor dette gode vårbeitet finnes kan variere fra gård til gård og fra område til område, men ofte vil vi finne det på innmark. Denne innmarka kan enten være kulturbeite eller fulldyrka eng. Grasmarka bør være tett og bladrik.

Innmark som skal vårbeites bør startgjødsles med 3-5 kg N så snart det blir grønnskjær og/eller det er mulig å komme utpå uten kjøreskader. En riktig startgjødsling vil gi økt avling gjennom hele vekstsesongen.

Ved beitestart bør gjennomsnittlig plantehøyde være ca 5-6 cm. Det er også slik at beitetrykket bør være så stort at plantehøyden holdes omlag på dette nivået (6-10 cm) gjennom hele beiteperioden, som igjen ikke bør overstige 2-3 uker. Nødvendig areal for å få dette til kan variere fra 0,5 - 2,0 da beite pr voksen sau. Ved godt vårbeite skal tilveksten pr lam være over 300 g/dag, og helst over 350 g/dag.

Tilveksten om våren er av svært stor betydning for vekst og utvikling hos lamma, og flere forsøk har vist betydelig bedre tilvekst og bedre klassifisering om høsten hos lam som fikk godt vårbeite enn de som fikk dårligere vårbeite selv om sommerbeitet var det samme.

Ny eng og rein timoteieng bør ikke vårbeites, slik at gjerding vil være en del av våronna. Strømgjerde fungerer fint også om våren.

De færreste har så store arealer at hele flokken kan vårbeite på innmarka. Det beste beitet forbeholdes derfor den delen av flokken som har størst behov for godt beite. Det vil si åringer med to lam og voksne med to lam eller mer.
Søyer med ett lam og gjeldgimrer holdes inne til de kan slipes rett i utmarka eller event. komme på innmarksbeite etter de som har størst behov for godt beite.

Høsting av vinterfor
Eng som er vårbeita vil få redusert avling til slått. Hvor stor reduksjonen blir er avhengig av hvor lenge beitinga pågår og hvor nedbeita grasmarka blir. Avlingsnedgangen kan reduseres ved å utsette slåtten, f.eks. ti dager etter to ukers beiting. Forkvaliteten trenger ikke å bli dårligere av den grunn. Eng som blir beita vil ha mer blad og mindre stengler enn ubeita eng, og bladene har bedre forverdi enn stenglene.

Beiting med sau over flere år vil endre den botaniske sammensetninga av grasmarka. Det blir mindre timotei og engsvingel og mer av arter som engrapp og engkvein. Ugrasinnholdet kan også øke. Engrapp og engkvein er vanskeligere å ensilere enn timotei og engsvingel, og det er kan derfor være nødvendig å bruke noe mer ensileringsmiddel for å få en rask nedgang i pH.

De fleste gårder vil ha engarealer som ikke er tilgjengelig for beiting. Slike arealer bør drives på en annen måte enn enga som skal beites.
Nyere forskning (Lind 2000) har vist at sauen klarer seg godt med grovfor av middels kvalitet, men dersom vi har mulighet til det, bør kvaliteten spisses i tida før og etter lamming. I denne tida kan vi spare kraftfor dersom grovforet er av god kvalitet med en forenhetskonsentrasjon opp mot og over 0,9 FEm/kg tørrstoff.

Vi kan derfor drive enga slik at på de arealene som vårbeites utsetter vi slåtten for å få så stor avling som mulig. Eng som ikke vårbeites kan høstes like etter skyting for å få kvalitetsfor til lammingsperioden. Dersom vi heller ikke kan høstbeite dette arealet kan vi også ta en håslått her. Rundballemetoden har gjort et slikt driftsopplegg med forskjellige høstetidspunkter langt mer aktuellt nå enn for få år siden.

Høstbeite
Eng som er vårbeita og der høstinga er utsatt til ca første uka i august vil kunne få en gjenvekst som egner seg godt til beiting i midten av september. Kvaliteten på håbeitet kan imidlertid tape seg raskt, og etter ca 1.-10. oktober vil ikke lamma legge på seg på bare håbeite.
Denne kjensgjerningen, + det faktum at mange forsøk har vist betydelig bedre tilvekst om høsten dersom lamma har tilgang på både hå- og grønnforbeite, bør få som konsekvens at grønnforbeite har sin naturlige plass på sauebruket. Vi regner med at det vil være passe med ca 0,1 da grønnforbeite pr lam som trenger ekstra tilvekst om høsten. For de fleste vil dette si minst halvparten av lamma. Et bruk med 100 vinterfora sauer og ca 180 lam vil altså ha behov for ca 8-10 da grønnforbeite.

Også når det gjelder høstbeite skal vi være nøye med hvem som får adgang til det beste beitet. Voksensauen skal sorteres ifra og enten slippes på det dårligste innmarksbeitet, inngjerda skogsmark eller tilbake i utmarka. De kan eventuelt slippes til på innmarksbeitet etter at lamma har tatt sitt. Om høsten vil en voksen sau beite like mye som ca 3 lam.

Det eneste unntaket kan være ettåringer som har hatt lam og er i dårlig hold på høsten. Disse kan få gå sammen med påsettlamma på høstbeite.

Også blant lamma vil det være forskjell på hvem som har størst nytte av godt høstbeite. De som er slaktemodne rett fra utmarka bør selvfølgelig slaktes så snart som mulig.

Påsettlam skal ha godt beite, men trenger nødvendigvis ikke full pakke med grønnfor.

Mengden beite vi har til rådighet bestemmer hvilket opplegg vi bør velge. Har vi rikelig beite av både hå og grønnfor vil det være riktig å la alle lam som trenger mer tilvekst få adgang til dette beitet. Ofte ser vi imidlertid at vi ikke har nok beite til alle lamma. I slike situasjoner vil det være riktig å vurdere hvilke lam som vil bli slaktemoden på beite, og hvilke som ikke vil rekke å bli det. Ofte vil dette være lam under 34-35 kg ved sanking i midten av september. De sistnevnte settes derfor inn så snart som mulig etter sanking for oppforing inne.

Mange har etterhvert svært gode erfaringer med en sterk foring av disse lamma (grovfor etter appetitt og fri tilgang på kraftfor).

For nærmere råd om gjødsling og sortsvalg m.v henvises det til forsøksringen som vil kunne gi råd tilpasset ditt bruk. Inneforinga vil rådgivningstjenesten til Nord-Norges Salgslag kunne gi råd om.

Konklusjon:
På et sauebruk må enga kunne brukes til beiting i tillegg til det å skaffe vinterfor. Tilgangen på vår- og høstbeite av god kvalitet er minst like viktig som å produsere vinterfor av svært god kvalitet. Tilgangen på areal er av avgjørende betydning for økonomien i saueholdet. På de fleste bruk i Nord-Norge er det ønskelig å ha 1,2-1,5 da dyrka innmark pr vinterfora sau.

Kilder:

• Nesheim og Todnem, foredrag Lam 2000.
• Høberg, foredrag Tjøtta 1999.